Døgnrytmen er blitt mer variert

Tidsbruksundersøkelsene viser hvor mye tid vi bruker på ulike aktiviteter i løpet av døgnet. De viser også hvordan ulike gjøremål fordeler seg over ulike tidspunkter av døgnet. Er det slik at vi har endret døgnrytmen i de siste 40 årene, og gjør forskjellige aktiviteter til ulike tider nå enn vi gjorde før?

Flere i inntektsarbeid på formiddagen

For de fleste voksne beslaglegger inntektsarbeid en vesentlig del av døgnet. I denne artikkelen begrenser vi oss til å se på aldersgruppen 16-74 år.

Det har ikke har ikke skjedd noen revolusjonerende endring i når på døgnet vi har vært på jobb. På de mest typiske arbeidsdagene i uka, det vil si mandag-torsdag, var størst andel i 1971 på arbeid kl. 9.30 og mellom 10.30 og 11.00 (se figur 1). Denne andelen utgjorde 42 prosent av aldersgruppen vi ser på.

Høyest andel på jobb i 1980 var 45 prosent, og den ble registrert mellom kl. 10.00 og 11.00. I 2000 og 2010 var høyeste andel 47 prosent.

Tidligst på jobb og senest hjem i 1971

Vi har likevel kommet noe senere på arbeid tiår for tiår. I 1971 hadde 18 prosent av befolkningen kommet på jobb kl. 7.00. I 2010 hadde andelen som kom så tidlig, sunket til 11 prosent. Ikke før kl. 8.30 var det en like stor andel på jobb i 2010 som kl. 7.00 i 1971. I tillegg var det flere på jobb mellom kl. 15.30 og 16.00 i 1971 enn de senere årene.

Ser vi på resten av ettermiddagen og kvelden, er det vanskelig å spore noen klar endring i andelen som var på jobb fra 1971 til 2010.

Arbeidsdagen likere mellom menn og kvinner

I 1971 deltok menn i yrkeslivet i mye større grad enn kvinner, og det var forskjell mellom kjønnene i andelen som befant seg på jobb på forskjellige tidspunkter på døgnet. Høyest andel blant menn i løpet av dagen var 63 prosent, registrert kl. 9.30. Blant kvinnene var høyest andel 23 prosent, og det var mellom kl. 10.00 og 11.30. Dette er en forskjell på 40 prosentpoeng mellom kjønnene (se figur 2).

Går vi 40 år fram i tiden, til 2010, har andelen som var på jobb på hverdager, sunket blant menn og økt blant kvinner. 53 prosent av mennene var på jobb mellom kl 10.00 og 11.30. Blant kvinnene var høyest andel på 40 prosent, registrert mellom kl. 11.00 og 13.30. Forskjellen gikk ned til å utgjøre 13 prosentpoeng.

Kl. 7.00 var 31 prosent av mennene og 6 prosent av kvinnene på arbeid i 1971. I 2010 var fremdeles 6 prosent av kvinnene på arbeid kl. 7.00, mens mennenes andel nesten var halvert, til 16 prosent. Kl. 16.00 i 1971 var 35 prosent av mennene og 11 prosent av kvinnene på jobb. I 2010 var 21 prosent av mennene på jobb på samme tidspunkt, mot 16 prosent av kvinnene.

Ser vi på dem som faktisk er i inntektsarbeid i løpet av dagen i 2010, er andelen høyere blant menn enn blant kvinner helt fram til kl. 16.00. Etter dette tidspunktet, det vil si utover sen ettermiddag og kveld, er andelen som er i arbeid, omtrent lik mellom kjønnene.

Tallene viser et tydelig bilde av at menn har innskrenket arbeidsdagen betydelig, både i lengde og i andel per døgn, mens det har vært en stor utvidelse for kvinnene. Likevel er det fremdeles slik at menns arbeidsdag mandag-torsdag er lengre enn kvinnenes, og andelen som er på jobb, er betydelig større blant menn. Dette skyldes delvis at kvinner i større grad enn menn arbeider deltid (Kjeldstad 2006).

Kvinner flest gjorde husholdsarbeid om formiddagen i 1971

Når kvinnene i liten grad brukte tid på inntektsarbeid i 1971, brukte de til gjengjeld mye tid på husholdsarbeid. På formiddagen, kl. 10.30, mandag-torsdag var opptil 53 prosent kvinner i alderen 16-74 år aktive med husholdsarbeid. Fra kl. 8.30 til 16.00 var minst 40 prosent av kvinnene opptatt med diverse arbeid i hjemmet. Fremdeles kl. 19.00 holdt 37 prosent på med husholdsarbeid, som omfatter både husarbeid, vedlikeholdsarbeid, omsorgsarbeid og innkjøp.

Mennenes andel i 1971 var desto mindre, delvis på grunn av at de hadde hovedansvaret for inntektsarbeidet og lange arbeidsdager. Deres høyeste andel i husholdsarbeidet på formiddagen var 14 prosent, mellom kl. 10.30 og 11.30. Høyest andel for hele døgnet var 20 prosent, registrert kl. 18.30.

Forskjøvet til ettermiddagen

Andelen kvinner som utførte husholdsarbeid ved ulike tidspunkter, har sunket betydelig fra 1971 til 2010. Samtidig har «toppunktet» forskjøvet seg fra formiddagen til ettermiddagen. Dette er en direkte følge av økt inntektsarbeid blant kvinner i denne perioden (se figur 2).

Høyest andel kvinner som utførte husholdsarbeid i 2010, 34 prosent, gjorde det kl. 17.00. Eneste tidspunkt da en større andel kvinner brukte tid på husholdsarbeid i 2010 enn i 1971, var kl. 20.00. Dette har nok sin forklaring i at Dagsrevyen i NRK startet på det tidspunktet i 1971, mens den startet kl. 19.00 i 2010. En del husholdsarbeid legges da etter at nyhetssendingen er over.

Menn deltar mer - store deler av døgnet

I motsetning til kvinnene var andelen menn som utførte husholdsarbeid, høyere i 2010 enn i 1971, i store deler av døgnet. Størst har økningen vært mellom kl. 12.00 og kl. 20.30. På formiddagen har det bare vært en liten endring på disse 40 årene.

I 2010 var høyeste andel som drev med husholdsarbeid, blant menn knyttet til timen 17.30-18.30, og andelen var da på 28 prosent. Det var 6 prosentpoeng lavere enn kvinnenes høyeste andel i løpet av døgnet samme året. Så selv om andelen menn som utfører husholdsarbeid gjennom døgnet, har nærmet seg andel kvinner, var det fremdeles i 2010 kvinnene som var de mest aktive.

Mindre husarbeid store deler av døgnet

Slik som nærmere omtalt i en annen artikkel i denne utgaven av Samfunnsspeilet (Kitterød: Ikke lenger nedgang i husarbeidet ), er husarbeid blant de mest sentrale arbeidsoppgaver i hjemmet, og blant de gjøremålene som har vært mest kjønnsdelt. Dette omfatter matlaging, oppvask, rengjøring av bolig, vasking, stryking og vedlikehold av tøy, fyring og egenproduksjon av matvarer.

Andelen som utfører denne typen arbeid mandag-torsdag, og da særlig på morgenen og formiddagen, har gått sterkt ned, hvis vi ser på menn og kvinner under ett (se figur 3). I 1971 utførte 22 prosent denne typen arbeid kl. 9.30, mens i 2010 gjaldt det 7 prosent. Nedgangen har vært jevn i løpet av de siste 40 årene.

Fra kl. 16.00 og utover ettermiddagen og kvelden ble forskjellen mellom 1971 og 2010 betydelig mindre. For eksempel var det kl 17.30 bare 3 prosentpoeng forskjell på andelene som tok seg av husholdsarbeid, mens andelen var høyere i 2010 enn i 1980 og 1990. Dette indikerer at mye husarbeid som i 1971 ble uført på formiddagen, enten gradvis er blitt droppet i de senere tiårene, forskjøvet til ettermiddagen og kvelden, eller gjøres raskere med oppvaskmaskin, mikrobølgeovn eller andre nye teknologiske hjelpemidler.

Fordelingen av husarbeid mellom menn og kvinner har også endret seg mye de siste 40 årene. I første rekke skyldes det at kvinner etter hvert har brukt mindre tid på husarbeidet og mer tid på inntektsarbeid. 40 prosent av kvinnene gjorde husarbeid kl. 9.30 på dagene mandag-torsdag i 1971 (se figur 4). I 2010 var andelen på 11 prosent, altså en forskjell på 39 prosentpoeng. Nedgangen har vært mindre på ettermiddag og kveld.

Mannen står opp først?

I motsetning til kvinner har det vært en økning i andelen menn som gjør husarbeid, og det gjelder for omtrent hele døgnet. I 1971 var det aldri på noe tidspunkt av døgnet mer enn 4 prosent av mennene som gjorde noen form for husarbeid. I 2010 tok 10 prosent av mennene seg av husarbeid mellom kl. 16.00 og 17.30. Det var bare mellom kl. 5.30 og 6.30 på morgenen at en større andel menn enn kvinner gjorde husarbeid. Det kan bety at mannen i huset står opp før de andre. Ellers var det fremdeles kvinner som i størst grad tok seg av oppgavene i hjemmet i 2010.

Kvinner bruker mindre tid på inntektsarbeid på hverdager enn menn, og det er derfor ikke helt unaturlig at de bruker mer tid på husarbeid enn menn på disse dagene. Men hva med søndagene, da bare 17 prosent av menn og 11 prosent av kvinner var på arbeid i 2010? ( Vaage 2012 ). Er husarbeidet mer jevnt fordelt utover døgnet denne ukedagen?

Mer likestilt på søndager i 2010

I 1971 var det stor forskjell mellom menn og kvinner i fordelingen av husarbeidet på søndag (se figur 5). Kl. 10.30 gjorde 36 prosent av kvinnene og 5 prosent av mennene husarbeid. Mens mellom 15 og 30 prosent av kvinnene drev med husarbeid fra kl. 12.00 til 16.00, og mellom 10 og 15 prosent i tiden fra kl. 16.00 til 22.00, gjaldt det i hele denne perioden bare 1-4 prosent menn. Forskjellen var altså svært stor.

I 2010 var forskjellen atskillig mindre. Andelen menn som tok seg av husarbeid, omtrent doblet seg i denne 40-årsperioden. Hele dagen, fra kl. 9.00 til 21.00, var likevel andelen rundt 5 prosentpoeng høyere for kvinner enn for menn.

Innkjøp på lørdag mer spredt utover dagen

Fra 1971 til 2010 har arbeid på lørdag gått kraftig ned. Åpningstiden i forretninger er samtidig blitt betydelig utvidet. Hvilken betydning har dette hatt for våre handlevaner?

Andelen av befolkningen som bruker tid på kjøp av varer og tjenester på lørdagene, har ikke endret seg nevneverdig fra 1971 til 2010. Den var 52 prosent i 1971, økte til 63 prosent i 2000 og sank igjen til 58 prosent i 2010.

Derimot har det skjedd en betydelig endring i når man gjør innkjøp på lørdager. Både i 1971, 1980 og 2000 var kl. 11.30 det tidspunktet da flest gjorde innkjøp på lørdagene. I 1990 var det kl. 12.30, og i 2010 kl. 13.30.

Vi spiser sjeldnere til bestemte tider

Det har også vært endringer i når folk ivaretar sine personlige behov. Færre spiser til bestemte, tradisjonelle tider på døgnet. Det tradisjonelt mest utbredte klokkeslettet for frokosten, 7.30, brer seg lenger utover morgenen. I 1980 hadde 13 prosent frokost kl. 7.30 mandag-torsdag, i 1990 var det 10 prosent og i 2000 og 2010 8 prosent. Mange spiser altså dagens første måltid noe senere enn før (se figur 6).

For lunsj viser alle de fem tidsbruksundersøkelsene at kl. 12.00 har vært det vanligste tidspunktet på dagen. Andelen i dette «toppunktet» har imidlertid sunket gradvis, fra 8 og 9 prosent i 1971 og 1980 til 4 prosent i 2010 (se figur 6). Dette gir ikke det fullstedige bildet av tidspunktet for lunsj, fordi måltider på arbeid eller skole ikke er tatt med i disse tallene, men regnes som en del av arbeidstiden. Det er i hovedsak lunsj hjemme som er tatt med.

Hovedmåltidet på dagen skjedde i større grad rundt ett bestemt tidspunkt i 1971 og 1980 enn senere, rundt kl. 16.30. Men mens 15 prosent spiste middag da i 1971 og 1980, var andelen nede i 12 prosent i 2010. 11 prosent inntok middag kl. 17.30 i 2010, mot 8 prosent i 1980. Også her ser vi altså en noe større spredning av hovedmåltidet over ettermiddagen med årene og en utvikling i retning av senere middag.

Selv om forskjellen i tallene for de enkelte tidspunktene kan se små ut, er det systematiske forskjeller over lengre perioder, som viser at disse tallene uttrykker reelle endringer. Det er derimot vanskelig å finne noe entydig tidspunkt for når befolkningen spiser kveldsmat. Men også dette måltidet har spredd seg utover kvelden fra 1971 til 2010.

Senere opp og senere i seng

Når vi spiser noe senere på dagen, henger dette også sammen med når vi står opp og legger oss. Tiden vi sover i løpet av døgnet på mandag-torsdag, har ikke forandret seg mye fra 1971 til 2010 ( Vaage 2012 ). Den har i hele perioden holdt seg i underkant av 8 timer.

Men på 2000-tallet står vi både opp noe senere og legger oss noe senere enn for 30-40 år siden. I 1971 sov 19 prosent av befolkningen fremdeles kl. 7.30. I 2000 gjaldt det for 33 prosent og i 2010 31 prosent. Kl. 8.30 lå 6 prosent fremdeles i senga i 1971. I 2000 og 2010 var det 17 prosent.

Om kvelden sov 72 prosent allerede kl. 23.30 i 1971 og i 1980. I 2000 sov 55 prosent, og i 2010 56 prosent på samme tidspunkt. Vi ser altså en nokså klar forskyvning av soveperioden i løpet av disse årene.

Mer fritid til nesten alle døgnets tider

Fritidsaktiviteter mandag-torsdag har økt med i overkant av 1 time fra 1971 til 2010 ( Vaage 2012 ). Denne økningen, både for menn og kvinner, er ganske jevnt fordelt over døgnet.

Både i 1971 og i 2010 hadde en større andel kvinner enn menn fritid på formiddagen. På ettermiddag og tidlig kveld hadde menn i større grad enn kvinner fritid i 1971. 40 år senere, i 2010, var fritiden nokså jevnt fordelt mellom kjønnene på denne tiden av døgnet.

Både i 1971 og i 2010 var fritiden senere på kvelden stort sett jevnt fordelt mellom menn og kvinner. I denne perioden er det særlig tydelig at både menn og kvinner fikk mer fritid, og at den strakk seg lenger utover kvelden i 2010 enn i 1971. Et særtrekk ved tallene for 1971 var at både menn og kvinner la andre oppgaver til side kl. 20.00 og koblet av med å se på Dagsrevyen.

Mer foran TV-en - ikke bare sent på kvelden

En betydelig del av befolkningens fritid har gått med til å se på fjernsyn. Dette gjelder hele perioden 1991-2010. Likevel har tiden som er blitt brukt til denne aktiviteten, økt med i underkant av en time på mandag-torsdag i denne perioden ( Vaage 2012 ). Økningen har dels sammenheng med at folk har fått mer fritid, dels med et økende fjernsynstilbud med stadig flere kanaler og utvidet sendetid på hver enkelt kanal.

Tiden foran fjernsynet mandag-torsdag har spredt seg over en større del av døgnet. I 1971 så mer enn 5 prosent av befolkningen på fjernsyn mellom kl. 19.30 og 22.30. I 2010 ble denne perioden utvidet til mellom kl. 17.30 og 23.30. Tidspunktet da flest så på fjernsyn, har forskjøvet seg, delvis i forbindelse med Dagsrevyen (se figur 7). I 1971 så 32 prosent på fjernsynet kl. 20.00, da Dagsrevyen startet. Seinere ble sendingen flyttet til kl 19.30, «toppunktet» for andelen foran TV-en i både 1980 og 1990. Disse endringene gjelder både menn og kvinner.

I 2000 og 2010 var Dagsrevyens hovedsending lagt til kl. 19.00. Den neste startet kl. 21.00. Det er omkring dette tidspunktet at størst andel så på fjernsyn i 2000 og 2010. Dette er en del av tendensen til at fjernsynsseingen har strukket seg lengre utover kvelden.

Mer mangfold og likestilling

Totalt sett ser vi i løpet av perioden 1971-2010 en gradvis utvikling mot en mer mangfoldig tidsbruk, der befolkningen sprer sine aktiviteter over en større del av døgnet. Dette betyr at ikke alle i samme grad som før gjør det samme til samme tid. Samtidig er menns og kvinners døgnrytme blitt mer sammenfallende.

Referanser

Kjeldstad, Randi (2006): «Hvorfor deltid?», i Tidsskrift for samfunnsforskning nr. 4/2006, Universitetsforlaget, Oslo.

Vaage, Odd Frank (2012): Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 , Statistiske analyser 125, Statistisk sentralbyrå.