Europeisk kinorenessanse

Av Liv Taule Foss

Likevel er kinobesøket fortsatt langt under glansperioden på 1950-tallet. I EU-landene var kinobesøkene i 1955 på litt over 4 000 millioner. Antall kinobesøk sank gjennom hele perioden fra 1960 til 1990, bunnåret var i 1990 med 577 millioner besøk. Den samme trenden gjorde seg gjeldene i Norge med høyeste besøkstall i 1960, i underkant av 35 millioner kinobesøk. Norge var også litt "tregere" med å nå bunnivået, dette kom i 1992, da var antall kinobesøk bare om lag 9 millioner. Kinobesøkene i Norge per innbygger har altså også sunket radikalt, fra nesten 10 besøk per år per innbygger i 1951 til 2,2 besøk i 1992.

 

I 1998 hadde Norge 11,5 millioner kinobesøk. Dette var en økning på 5,5 prosent i forhold til 1997. Gjennom hele 1990-tallet har besøkstallene holdt seg på omtrent samme nivå i Norge, unntatt for 1992 da besøkstallene var rundt 9 millioner. Til sammenligning hadde Frankrike 170 millioner kinobesøk i 1998, mens USA hadde om lag 1 480 millioner kinobesøk.

Hver nordmann gikk i gjennomsnitt 2,6 ganger på kino i 1998. Gjennomsnittlig kinobesøk for en EU-borger var 2,1 i 1998. Irland (3,4), Luxembourg (3,3), Frankrike (2,9) og Spania (2,8) hadde høyest besøkstall per innbygger. Utenfor EU hadde Island et gjennomsnittlig besøkstall på 5,1, mens USA ligger på topp med 5,5 kinobesøk per innbygger. Lavest kinobesøk blant landene i undersøkelsen hadde Japan, Finland og Hellas med et gjennomsnitt på 1,2 per innbygger.

USA dominerer

Både i Norge og i EU er mer enn halvparten av nye filmer som vises på kinoene produsert i USA. I 1998, som er de ferskeste EU-tallene, viser statistikken at i land som Portugal, Hellas og Irland dominerer USA-produserte filmer med henholdsvis 67, 69 og 73 prosent. Frankrike har lavest andel av filmer produsert i USA, til sammen 37 prosent av nye filmer i Frankrike var fra USA. Også i Spania, Belgia og Italia er andelen filmer fra USA under gjennomsnittet. Norge ligger omtrent på EU-gjennomsnittet med 51 prosent. Denne andelen filmer fra USA sto imidlertid for hele 75 prosent av spilleinntektene i EU.

14 prosent av de viste filmene i EU var nasjonale filmer og disse spiller en forholdsvis stor rolle i Frankrike og Italia, hvor de utgjør henholdsvis 38 og 28 prosent av de viste filmene. Men inntektene fra de nasjonale filmene utgjorde bare om lag en firedel av inntektene i disse landene. Norge har den laveste andelen av landene i Norden når det gjelder inntekt fra egenproduserte filmer, totalt 8 prosent kommer fra norske filmer. I Danmark ligger andelen på om lag 13 prosent, i Sverige på nesten 15 prosent og i Finland på 10 prosent. I USA kommer hele 95 prosent av inntektene fra egenproduserte filmer.

 

Kinobillettene - dyrest i Sverige

I Norge lå gjennomsnittlig billettpris i 1998 på 50 kroner, dette tilsvarer 5,85 ECU. I de 15 EU-landene var gjennomsnittlig billettpris på 5,4 ECU og i USA på 4,2 ECU. Av EU-landene hadde Sverige toppris på kinobilletten med 7,4 ECU per billett. Bare Canada, Portugal (3,1 ECU) og Spania (3,6) hadde lavere billettpris enn USA.

Spilleinntekter

USA hadde høyest spilleinntekter fra kino i 1998 med 6 198 millioner ECU og 23,0 ECU per innbygger, mens Island lå høyest med 34,3 ECU per innbygger. Til sammenligning hadde Norge spilleinntekter av filmer på om lag 574 millioner kroner i alt, og en gjennomsnittlig spilleinntekt per innbygger på 129,57 kroner. Disse tallene tilsvarer en samlet spilleinntekt på 67 millioner ECU og 15,3 ECU per innbygger.

Lenker:

• Hjemmesider for Eurostat

Kilder:

• EUROSTAT (2001): Cinema Statistics, Statistics in focus, THEME 4 - 2/2001
• Statistisk sentralbyrå (2000): Kulturstatistikk 1999 .