Samfunnsspeilet, 2012/4

Tidsbruk på fredager

Friere fredag for de fleste?

Publisert:

Både menn og kvinner bruker mindre tid på jobb på fredager enn for ti år siden, men det er menn som har redusert arbeidstiden på fredager mest. Den frigjorte tiden omsettes stort sett til mer fritid, blant annet til sosialt samvær og kultur- og underholdningsaktiviteter, men også noe ekstra tid til husholdsarbeid. Spesielt blant menn med små barn brukes det mer tid på fredager til hus- og omsorgsarbeid viser Tidsbruksundersøkelsen 2010.

Det er kanskje flere som har observert at det er merkbart stillere på arbeidsplassen på fredager enn resten av uka. Det er mindre bilkø når vi kjører til jobb, og vi får kanskje litt overraskende sitteplass på bussen eller toget om morgenen. På vei hjem kan vi derimot stå i eviglang kø på vei ut av byen.

Hvordan bruker vi tiden på fredager? Stemmer det at det er færre på jobb, og hvis vi ikke er på jobb, hva bruker vi tiden til? Drar vi på hytta, eller vasker vi huset? Er vi sammen med familien? Hvem er det som tar mest fri? Er det småbarnsforeldre eller ledere? Dette kan tidsbruksundersøkelsene si noe om (se tekstboks).

Tidsbruksundersøkelser

Statistisk sentralbyrå har gjennomført tidsbruksundersøkelser hvert tiende år siden begynnelsen av 1970-tallet. Et representativt utvalg av befolkningen fører en form for dagbok over sine gjøremål og sitt samværsmønster i to døgn. Utvalget omfatter individer, ikke husholdninger. Dagene er spredt over tolv måneder, slik at vi får et gjennomsnittsbilde for hele året. En del bakgrunnsinformasjon hentes inn gjennom et innledningsintervju, og noe hentes fra offentlige registre.

I undersøkelsen i 2010 var dagboka delt inn i ti minutters intervaller, og for hvert intervall skulle deltakerne notere sine gjøremål med egne ord. I ettertid ble aktivitetene kodet etter en liste med omtrent 170 ulike kategorier. Det er altså ikke deltakerne selv, men de ansvarlige for undersøkelsen som avgjør hva som skal regnes som husholdsarbeid, fritid, personlige gjøremål og så videre. Når dette gjøres på samme måte fra gang til gang, kan vi studere endringer over tid og forskjeller mellom grupper. Kodingen av aktiviteter skjer i samsvar med praksis i andre europeiske land.

Undersøkelsene har variert noe med hensyn til deltakernes alder. De to første hadde en øvre aldersgrense på 74 år. Tall som viser endringer siden 1971, omfatter personer 16-74 år. Tall kun for 2010, gjelder aldersgruppen 9-79 år. For mer detaljert beskrivelse av tidsbruksundersøkelsene, se første artikkel i denne utgaven av Samfunnsspeilet ( Viktig kunnskap om befolkningens tidsbruk , Aina Holmøy).

Endringer i arbeidslivet

Gjennom det siste tiåret har det skjedd til dels store endringer i hvordan arbeidslivet organiseres. Stadig flere får tilbud om ordninger som gir mer fleksibilitet i hverdagen og bedre muligheter for å tilpasse arbeidstiden til andre behov. I mange yrker legges det til rette for hjemmekontor og å jobbe til andre tider enn den normale arbeidstiden fra åtte til fire. Mange har mulighet til å jobbe litt ekstra en periode, for så å avspasere på et senere tidspunkt. Dette kan ha betydning for et endret arbeidsmønster på fredager.

Det er imidlertid forskjell mellom yrker på dette området. For eksempel er det i mange kunnskapsbaserte yrker mulig å jobbe uavhengig av tid og sted, mens det i andre yrker er avgjørende at arbeidet utføres på bestemte steder til bestemte tider, slik det vil være for lærere eller skiftarbeidere på sykehus.

I tillegg kan man tenke seg at vi har ulike behov gjennom livsløpet for å tilpasse arbeidstiden til andre gjøremål. Dette indikerer at vi vil kunne se ulike mønstre i hvordan vi organiserer arbeidstiden i løpet av uken, ikke bare i ulike yrker, men også i ulike aldersgrupper og blant folk i ulike familiefaser.

Figur 1. Tid til inntektsgivende arbeid en gjennomsnittsdag. Mandag-torsdag og fredag. Etter kjønn. 2000 og 2010. Timer og minutter

Figur 1. Tid til inntektsgivende arbeid en gjennomsnittsdag. Mandag-torsdag og fredag. Etter kjønn. 2000 og 2010. Timer og minutter

Menn jobber mindre, kvinner jobber mer

Tidsbruksundersøkelsen 2010 viser at tiden vi bruker på inntektsgivende arbeid en gjennomsnittsdag, generelt har blitt noe kortere enn i 2000. Et fremtredende trekk er at det er menn som nå jobber kortere arbeidsdager. For kvinner samlet sett er det motsatt; arbeidstiden en gjennomsnittsdag har økt, blant annet som et resultat av at flere kvinner nå jobber fulltid.

I tillegg er det en tydelig utvikling at arbeidstiden først og fremst er kortere på fredager. Også her gjelder det i størst grad menn. Andelen menn som jobber fredager, har gått ned fra 66 prosent i 2000 til 56 prosent ti år senere. Blant menn som har jobbet på fredager, er arbeidstiden 40 minutter kortere i 2010 enn i 2000, og er da i snitt på åtte timer og 20 minutter (se figur 1). Resten av uka, mandag til torsdag, jobber menn nesten like mye som for ti år siden, og andelen som er på jobb, er uforandret.

Også kvinner jobber mindre på fredager enn de gjør resten av uka, men tiden de bruker på arbeid på fredager, er ikke redusert i samme grad som for menn. Arbeidstiden til kvinner og menn på fredager er dermed likere nå enn for ti år siden.

Hvem har mest fri?

Ser vi nærmere på hvilke grupper som er på jobb færrest timer på fredager, er det ulikheter både med tanke på alder, yrke og hvilken fase i livet man er. Ikke uventet er det de yngste i alderen 16-24 år og de eldste fra 55 år og oppover som bruker minst tid på yrkesarbeid på fredager. Det er også de som bruker minst tid til yrkesarbeid ellers i uka. Blant de yngste vil vi finne mange studenter som ikke er etablert i arbeidslivet, mens mange av de eldre enten er pensjonister eller har kommet i en alder der de har en ekstra ferieuke og har «seniordager» som kan benyttes til å ta fri på fredager.

Figur 2. Tid til inntektsgivende arbeid en gjennomsnittsdag. Mandag-torsdag og fredag. Etter alder. 2010. Timer og minutter

Figur 2. Tid til inntektsgivende arbeid en gjennomsnittsdag. Mandag-torsdag og fredag. Etter alder. 2010. Timer og minutter

I den aldersgruppen som er mest etablert i arbeidslivet, 25-54 år, ser vi at arbeidstiden mandag til torsdag øker jevnt med alderen (se figur 2). 25-34 åringene jobber om lag en time kortere i snitt per dag fra mandag til torsdag enn dem som er mellom 45 og 54 år. Men alle jobber mindre på fredag, og det er de eldste som reduserer arbeidstiden sin mest, fra seks og en halv time fra mandag til torsdag, til fem timer og 18 minutter på fredag.

Småbarnsforeldre har kortere arbeidsdager

Par med små barn og aleneforeldre er også blant dem som jobber korte dager på fredager (se tabell 1). Par med barn i alderen 0-6 år jobber en time mindre på fredager enn par med eldre barn. Samtidig jobber de en time mindre på fredager enn det de gjør fra mandag til torsdag. Det er småbarnsfedrene som reduserer arbeidstiden sin mest. Fedre med barn mellom 0 og 6 år jobber en og en halv time mindre på fredager enn de gjør de andre dagene i uka, mens mødrene bare jobber 20 minutter mindre. Allikevel er arbeidstiden til mødre med små barn vesentlig kortere enn mennenes, hele arbeidsuka, uavhengig av arbeidsdag.

Par med de eldste barna (7-19 år) korter imidlertid også ned arbeidstiden relativt mye på fredager, fra seks og en halv time mandag til torsdag, til fem timer og 38 minutter på fredager. De som imidlertid jobber minst på fredager, og som også reduserer arbeidstiden sin mest på fredag i forhold til resten av uka, er enslige forsørgere. Det er imidlertid relativt få enslige med i utvalget på fredager, slik at vi her må tolke tallene med noe forsiktighet.

Figur 3. Tid til inntektsgivende arbeid en gjennomsnittsdag. Mandag-torsdag og fredag. Ulike yrker. 2010. Timer og minutter

Figur 3. Tid til inntektsgivende arbeid en gjennomsnittsdag. Mandag-torsdag og fredag. Ulike yrker. 2010. Timer og minutter

Sjefen tar fri?

Hvilken yrkesgruppe man tilhører, har også betydning for arbeidstiden på fredager. Som nevnt innledningsvis er det nærliggende å tro at det er en sammenheng mellom mulighetene for fleksibel arbeidstid og tilbøyeligheten til å ha kortere dager på fredager. I tidsbruksundersøkelsen er yrkestilknytning delt inn i fem ulike yrkesgrupper (se figur 3).

De som har et yrke med krav til høyere utdanning, har kortest arbeidsdag på fredager (se figur 3). Her finner man mange av dem som er sysselsatt i yrker der fleksibiliteten i arbeidstid kan forventes å være størst. Også de som jobber innenfor kontor-, service- og omsorgsyrker er blant dem med kortest arbeidstid på fredager. Dette er yrker som sysselsetter mange kvinner, og hvor deltidsarbeid er relativt utbredt. Mange kan dermed ha mulighet til å jobbe litt mindre på fredager i forhold til resten av uka. De med lengst arbeidstid på fredager er de som enten jobber innenfor jordbruk, er håndverkere eller har et yrke uten krav til utdanning.

Ledere og de som har akademisk yrke, korter ned dagen sin mest på fredager. Fra en relativt lang gjennomsnittlig arbeidsdag på syv og en halv time fra mandag til torsdag går arbeidstiden ned til fem timer og tre kvarter på fredager. Det vil si at de har en time og tre kvarter kortere arbeidsdag på fredager, sammenlignet med resten av uka.

Hva bruker vi fredagen til?

Men hva brukes tiden til når man jobber mindre på fredager? I størst grad går den frigjorte tiden til fritidsrelaterte aktiviteter. Fra mandag til torsdag bruker vi i snitt fem timer og 22 minutter på fritidsaktiviteter, mens vi på fredager bruker seks timer og 28 minutter, altså over en time mer. Menn bruker noe mer tid til fritidsaktiviteter enn kvinner, på fredager, men også gjennom resten av uka. Det er særlig fritidsaktiviteter som TV-titting, underholdning og kultur, og sosialt samvær, vi bruker tiden til på fredager. Både menn og kvinner ser nærmere to og en halv time på TV på fredager, en halvtime mer enn mandag til torsdag. Menn bruker en god del tid på underholdning og kultur på fredager, nesten to og en halv time, mens kvinnene bruker mest tid på sosialt samvær, to timer og elleve minutter.

Allikevel har andelen som bruker tid på kultur og underholdning en gjennomsnittsfredag, sunket fra 15 prosent i 2000 til 10 prosent i 2010. Andelen som bruker tid på sosialt samvær en fredag, sank fra 81 til 73 prosent i samme tidsrom. Dette tilsier at det har skjedd en endring i hvordan vi bruker den ekstra fritiden vi har fått de siste ti årene, og at det er andre fritidssysler som nå tar mer tid enn tidligere.

Fire timer mer på hytta enn i 2000

Tidsbruksundersøkelsen 2010 viser at våre fritidsvaner knyttet til fredagen har endret seg noe fra 2000 til 2010. Spesielt bruker vi nå mer tid på fredager til spill og lek, som blant annet kortspill eller brettspill, nesten en time mer enn for ti år siden. Andelen som bruker tid på slike aktiviteter på fredager, har samtidig økt fra 54 prosent i 2000 til 69 prosent i 2010. I tillegg bruker vi 20 minutter mer på spill og lek på fredager enn i ukens første fire dager.

Denne typen aktiviteter forbinder vi gjerne med å reise bort, for eksempel på hytta. Tidsbruksundersøkelsen 2010 viser også at det er noen flere som tilbringer tid på hytte/landsted eller andre steder på fredager sammenlignet med for ti år siden. Men det mest fremtredende er at de som faktisk reiser på hytta en fredag, bruker opp mot fire timer mer på hytta eller landstedet denne dagen enn i 2000. Dette kan henge sammen med den økte tendensen til kortere arbeidstid på fredager, og kan også forklare endringen i tiden vi bruker til andre fritidsaktiviteter samme ukedag.

Hovedaktiviteter i tidsbruksundersøkelsen

Inntektsgivende arbeid: Inntektsgivende arbeid, arbeidsreiser.

Husholdsarbeid: Husarbeid, vedlikeholdsarbeid, omsorgsarbeid, kjøp av varer og tjenester, annet husholdsarbeid, reiser i samband med husholdsarbeid.

Personlige behov: Nattesøvn, annen personlig pleie, måltider.

Fritid: Idrett og friluftsliv, underholdning og kulturbruk, sosialt samvær, lesing, fjernsynsseing, annen fritid, reiser i samband med fritid.


Utdanning

Figur 4. Tid til husholdsarbeid en gjennomsnittsdag. Mandag-torsdag og fredag. Ulike familiefaser. 2010. Timer og minutter

Figur 4. Tid til husholdsarbeid en gjennomsnittsdag. Mandag-torsdag og fredag. Ulike familiefaser. 2010. Timer og minutter

Mer tid til husarbeid og barn?

Det kan være interessant også å se nærmere på hvordan tiden på fredager brukes av menn og kvinner i ulike familiefaser. Et fleksibelt arbeidsliv tenkes å være spesielt attraktivt for småbarnsforeldre, for å få en hverdag med små barn til å fungere. Samtidig er det i denne livsfasen arbeidsmengden hjemme er størst (se figur 4). Vi har allerede sett at det er par med de minste barna (0-6 år) og aleneforeldre som jobber minst på fredager, og det er småbarnsfedrene som korter ned tiden sin mest på fredager. Bruker småbarnsforeldre den frigjorte tiden på fredag annerledes enn andre, for eksempel til mer husarbeid og mer omsorg for barn?

Den samlede tiden til husholdsarbeid for par med små barn øker med 20 minutter på fredager i forhold til resten av arbeidsuka. Fra et allerede høyt tidsforbruk mandag til torsdag, sammenlignet med folk i andre livsfaser, øker småbarnsforeldre i tillegg tiden som brukes på husholdsarbeid, mer på fredager enn andre, med unntak av enslige i aldersgruppen 45-66 år, som også bruker en del ekstra tid til husholdsarbeid på fredager.

Ser vi på de ulike aktivitetene som inngår i husholdsarbeidet (se tekstboks om hovedaktiviteter i tidsbruksundersøkelsen), ser det imidlertid ikke ut til at samlet tid til omsorgsarbeid endrer seg vesentlig for småbarnsforeldre på fredag sammenlignet med resten av uka, selv om de bruker noe mer tid på fredager til å leke med barna. Småbarnsforeldre bruker heller ikke samlet sett mer tid til husarbeid på fredag enn andre. Uavhengig av både alder og familiefase bruker folk omtrent like mye tid på husarbeid på fredag som de gjør mandag til torsdag. Det småbarnsforeldre i størst grad bruker ekstra tid til på fredager, er å handle. 14 minutter av de ekstra 20 minuttene småbarnsforeldre bruker på husholdsarbeid på fredager, brukes til mer innkjøp.

Mødrene handler, fedrene gjør mer husarbeid

Det er imidlertid interessant å merke seg hvordan tiden til ulike husholdsoppgaver fordeler seg ulikt mellom menn og kvinner i småbarnsfasen på fredager i forhold til resten av arbeidsuka (se tabell 3). Mens småbarnsfedrene bruker 10 minutter mer på husarbeid på fredager sammenlignet med mandag til torsdag, bruker kvinnene 17 minutter mindre. Mødre med små barn bruker derimot nesten en halvtime, 24 minutter, mer på handling på fredager enn de gjør resten av arbeidsuka. Vi ser allikevel at mødre med små barn totalt sett bruker vesentlig mer tid til husholdsarbeid enn fedre, og det er spesielt omsorg for barn kvinnene bruker mer tid på, en time mer enn fedrene både mandag til torsdag og på fredager.

Ovale helger

Begrepet oval helg - det at vi korter litt ned på arbeidsdagene mot helgen, eller eventuelt ikke jobber i det hele tatt på fredager, ser ut til å ha bredd om seg det siste tiåret. Som vi har sett, er det blitt vanligere å jobbe kortere dager på fredager, og denne tendensen viser seg å gjelde i alle aldersgrupper, uavhengig av livsfase, familiestruktur, kjønn og yrke. I all hovedsak ser det ut til at vi bruker den ekstra tiden på fredager til mer fritid, samvær og hygge, men i småbarnsfasen brukes også en del ekstra tid til husholdsarbeid.

Tabeller:

Kontakt