Samfunnsspeilet, 2004/6

Internettavisene demper nedgangen i lesing av papiraviser

Publisert:

Det ser ikke ut til at den enkle tilgjengeligheten til aviser via Internett har ført til at flere leser aviser totalt sett, den har heller vært med på å dempe nedgangen blant de leserne som i størst grad har "sviktet" de trykte avisene. Det er særlig de unge og unge voksne som bruker avisenes internettutgaver. Nettutgavene av avisene er neppe noen trussel mot papirutgavene foreløpig.

Forfatter: Odd Frank Vaage

De siste årene har færre lest avisen på papir. Nedgangen er beskjeden, men jevn. Mens 84 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år leste papiravis en gjennomsnittsdag i 1997, var andelen 77 prosent i 2003. I denne perioden har tilbudet av aviser formidlet via Internett økt. Dette kan ha ført til at noen av avisleserne har forlatt papirutgavene og gått over til de elektroniske utgavene. Avislesingen behøver derfor ikke totalt sett ha sunket, slik man kan få inntrykk av bare ved å se på lesing av de trykte avisene. Vi skal i denne artikkelen se om Statistisk sentralbyrås mediebruksundersøkelser kan gi noen svar på dette.

I mediebruksundersøkelsene har vi tall på lesing av trykte aviser fra 1991 og framover. Andelen av befolkningen som leser internettutgaver av papiraviser ble første gang målt i 2001.

Færre avislesere også iberegnet Internett

Man kan spørre seg om avislesing på Internett er det samme som å lese en trykt avis. Sannsynligvis får man med seg mer ved å bla og lese gjennom en trykt avis, enn ved å gå gjennom oppslagene som legges inn på hovedsiden i en nettutgave. Dette ser vi likevel bort fra her. Tallene viser at nedgangen i de trykte avisenes leserandel bare i en viss grad kompenseres ved lesing av nettutgavene. Mens leserandelene av trykte aviser i hele perioden fra 1991 til 1997 lå rundt 84 prosent, har avislesing medregnet nettlesing ligget rundt 80 prosent fra 2001 til 2003.

Avislesing på Internett har ikke ført til at avislesing samlet har kommet opp på nivået som var rådende på 1990-tallet verken for menn eller kvinner. Vi kan derfor foreløpig si at nedgangen i avislesing også gjør seg gjeldende selv om nettavisene tas med i betraktning. De er likevel med på å dempe nedgangen noe.

Internettutgavene demper nedgangen i avislesing

Andelen avislesere i aldersgruppen 16-24 år var i årene 1991-1997 i gjennomsnitt på 80 prosent en gjennomsnittsdag. Siden har andelen som leser trykte aviser sunket betydelig i denne aldersgruppen. Nettavisene er i betydelig grad med på å holde avisleserandelen oppe på et høyere nivå, selv om den ikke når helt opp til tallene for 1990-årene. Blant 25-44-åringer var leserandelen i gjennomsnitt for årene 1991-1997 på 88 prosent. Også for dem blir nedgangen de seinere årene i noen grad oppveid ved lesing av internettutgaver. I aldersgruppen 9-15 år har det også vært en nedgang i andelen som leser trykte aviser i løpet av dagen. Gjennomsnittet for 1991-1997 var på 54 prosent, og det ser ikke ut til at lesing av nettaviser har hatt noen betydning for lesernivået de siste årene. For dem som er 45 år eller eldre har nedgangen i avislesing vært liten, selv om den har gått noe ned for de aller eldste de siste par årene. Blant disse har ikke nettavisene noen nevneverdig betydning for andelen avislesere.

Vi skal videre se litt nærmere på utviklingen i avislesing i årene 2001- 2003. Mens andelen som leser trykte aviser har endret seg lite disse tre årene, har andelen som bruker internettavisene i løpet av en dag økt fra 10 til 17 prosent. Dette har medført at andelen som bare leser trykte aviser har sunket fra 69 prosent i 2001 til 63 prosent i 2003. Det er få som bare leser nettaviser, mens de som både leser trykte aviser og nettaviser har økt fra 9 prosent i 2001 til 14 prosent i 2003.

En av ti unge leser bare nettutgavene

Mer enn en av fire i alderen 16-44 år leser nettaviser en gjennomsnittsdag. Det er derimot svært få som bruker dette tilbudet i løpet av en dag blant de yngste og de eldste. Mens nesten en av ti i alderen 16-24 år bare leser avis på Internett, er det så godt som ingen av dem under 16 år eller over 44 år som gjør det. I aldersgruppen 25-44 år leser en av fem både trykte aviser og nettaviser en gjennomsnittsdag.

Vi skal se litt videre på hvordan nettavisene ellers brukes i ulike samfunnsgrupper. Utdanningsnivå er ofte et mål som skiller folks aktiviteter på en rekke felter. Dette gjelder bruk av internettaviser i forhold til trykte aviser.

Utdanning betyr mye for nett-avislesing

De som leser både trykte aviser og nettaviser i løpet av dagen er helst personer som har høy utdanning. Andelen som bare leser trykte aviser er derimot høyest blant dem som har liten utdanning. Blant dem med utdanning utover videregående skole er det en av fire som leser begge typer avistilbud i løpet av dagen. Inntekt har ikke samme klare betydning for valg av avistilbud. Likevel er det de som har høyest husholdningsinntekt som i størst grad leser både trykte aviser og nettaviser. Det er også de som i størst grad leser nettaviser.

Personer med akademiske yrker og ledere er de mest aktive brukerne av internettaviser. Mer enn en av tre i denne gruppen leser aviser på nettet i løpet av en dag. Dette er også den gruppen som i størst grad leser både trykte aviser og nettaviser. Derfor øker andelen avislesere med bare 4 prosent når nettavislesingen regnes med. I motsatt ende av skalaen er hjemmearbeidende og pensjonister. Blant dem er det henholdsvis 0 og 3 prosent som leser både trykte aviser og nettaviser. Dessuten er det bare 64 prosent av de hjemmearbeidende som leser avis totalt en gjennomsnittsdag. Elever/studenter er de som har høyest andel nettavislesere i forhold til den totale andelen avislesere i gruppen. Andelen avislesere øker fra 64 til 73 prosent når nettavislesing tas med, det vil si en økning på 9 prosentpoeng.

Internettutgavene leses mest på hverdager

Både trykte aviser og internettaviser blir i mindre grad lest på lørdag og søndag enn på hverdagene. Det er naturlig at det er færre som leser både trykte aviser og nettaviser på søndagene, siden kun et fåtall aviser blir utgitt den dagen. Derimot er det litt mer oppsiktsvekkende at også andelen nettavislesere på lørdager bare er halvparten av det den er på hverdager. Det er også på lørdagene flest leser bare trykt avis. Dette kan henge sammen med at flere leser aviser på Internett på arbeidsplassen enn hjemme. Neste tabell kan gi en indikasjon på om det stemmer.

Blant dem som har brukt Internett i forbindelse med arbeid siste uke har hele 39 prosent lest aviser via nettet, og 33 prosent har lest både trykt avis og nettavis i løpet av en dag. Blant dem som har brukt Internett privat i løpet av uka er andelene henholdsvis 32 og 25 prosent. Blant alle som har brukt Internett i løpet av uka er det 30 prosent som har lest nettavis en gjennomsnittsdag. Dette gir en ytterligere bekreftelse på at avislesing på nett i vesentlig grad er knyttet til arbeidsplassen. Blant dem som bruker Internett er det for øvrig hele 42 prosent som har lest nettavis, opp fra 30 prosent i 2001.

Totalt sett viser disse tallene at avisenes internettutgaver har ganske stor betydning for enkelte gruppers tilgang til avisstoff. Det er likevel neppe riktig å påstå, slik enkelte spådde for 8-10 år siden, at internettutgavene ville ta knekken på papiravisene innen få år.

Odd Frank Vaage er statistikkrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for levekårsstatistikk ( odd.vaage@ssb.no ).

Tabeller:

Kontakt