Juletid med arbeid og fest

I 2010 gjennomførte Statistisk sentralbyrå sin hittil siste tidsbruksundersøkelse. I disse undersøkelsene gir et utvalg av den norske befolkningen en oversikt over hva de gjør i løpet av to dager. Utvalget er jevnt fordelt over et helt år. Undersøkelsen viser at det vi gjør i julemåneden, skiller seg på flere måter fra det vi gjør i de andre månedene av året.

Mer tid til husarbeid i førjulstiden

Tiden vi bruker til husarbeid totalt, er gjennomsnittlig på 1 time og 24 minutter per døgn gjennom året som helhet. I desemberdagene før jul bruker vi imidlertid 1 time og 46 minutter. For menn er økningen fra 59 minutter til 1 time og 12 minutter. For kvinner er økningen fra 1 time og 49 minutter til 2 timer og 17 minutter, det vil si 28 minutter. Dette er en økning på 26 prosent.

Noe mer rengjøring

Desember måned fram til julaften går for å være en stressende periode da alt skal kjøpes inn og vaskes og gjøres i stand til høytiden. Tar vi med personer i alderen 16-74 år, viser undersøkelsen at vi bruker noe mer tid til rengjøring og rydding per dag i denne perioden enn ellers i året. Mens vi i året som helhet bruker 24 minutter per døgn på slike aktiviteter, bruker vi 31 minutter før jul. Både menn og kvinner har en økning i slike aktiviteter, fra 17 til 22 minutter for menn, og fra 32 til 38 minutter for kvinner.

Det er liten økning i tiden vi bruker til matlaging. Mens vi i året under ett bruker 33 minutter per døgn til å lage mat, dekke og rydde bord, bruker vi 40 minutter før jul. For menn er det bare en liten forskjell, men for kvinner øker tiden fra 42 minutter per døgn til 51 minutter.

Mer tid til innkjøp

Vi bruker ikke noe mer tid til innkjøp av dagligvarer per døgn i ukene før jul i forhold til året som helhet. Derimot er det en tydelig økning i tiden til innkjøp av andre varer, som for eksempel julegaver. Økningen er på 9 minutter per dag, fra 12 minutter for året som helhet til 21 minutter i førjulsukene. Det skjer altså nesten en dobling i tidsbruken for slike aktiviteter før jul. Menn har en økning på 9 minutter til 20 minutter per døgn, mens kvinnenes økning er på 14 minutter; de bruker 22 minutter per døgn på slike innkjøp i adventstiden.

Ikke mer fest og spising før jul

Ved siden av husholdningsarbeid som innkjøp, matlaging og rengjøring er førjulstiden kjent for å være en periode med julebord og andre former for selskapelighet. Dette slår ikke ut i statistikken. Undersøkelsen viser at vi ikke er nevneverdig mer i selskap eller på restaurant i førjulstiden enn i året som helhet.

Det er heller ingen fråtsing ved spisebordet i ukene før jul, i hvert fall hvis vi skal dømme etter den tiden vi bruker til måltider. Mens vi i året under ett bruker 1 time og 11 minutter på å spise per dag, bruker vi 1 time og 8 minutter i førjulstiden. Adventstiden ser altså ut til å være en ventetid både for dem som er opptatt av gaver og mat.

En halvtime mer ved spisebordet i juledagene

Når juledagene kommer, endres tidsbruken vår kraftig. Når vi ser på de tre helligdagene julaften, 1. og 2. juledag samlet, øker tiden til måltider til 1 time og 40 minutter i gjennomsnitt per døgn, en økning på en halv time sammenlignet med en gjennomsnittsdag for året som helhet, hverdager og helgedager medregnet. Sammenligner vi bare med søndagene, er økningen i tiden til bords på omtrent et kvarter per døgn.

Jula -- en familiens og hjemmets høytid

Jula må også ellers sies å være en sosial tid. 96 prosent er med i en eller annen form for sosialt samvær per døgn i jula, mens andelen er 68 prosent ellers i året.

I jula samles familien, sies det. Tidsbruksundersøkelsen gir et klart inntrykk av det samme. I året som helhet er vi sammen med andre husholdningsmedlemmer 5 timer og 3 minutter per døgn. I juledagene er vi sammen hele 9 timer og 22 minutter. 17 prosent av befolkningen har besøk av eller er på besøk hos slekt per døgn i året under ett. I juledagene stiger andelen til 41 prosent, altså mer enn en dobling.

Det er lite uteliv i jula. Mens vi i året under ett er hjemme eller hjemme hos andre til sammen 16 timer og 36 minutter per døgn, er vi 19 timer og 50 minutter hjemme eller hjemme hos andre i jula. Mer enn 5 av disse timene er vi hjemme hos andre.

Ulike former for spill og lek er tydeligvis sentralt i jula. 22 prosent bruker tid på spill og lek i løpet av juledagene, mot bare 13 prosent en gjennomsnittsdag i året under ett.

Aktivitetene i hjemmet skjer på bekostning av andre fritidssysler Mens 42 prosent av oss bruker tid til idrett og friluftsliv på søndagene i året som helhet, er det bare 26 prosent som utfører denne typen aktiviteter juledagene.

Flere går i kirken

Vi går mer i kirken i jula enn ellers i året. 5 prosent av befolkningen går i kirken eller annet religiøst møte per døgn i juledagene, mot 2 prosent på søndager i året som helhet.

Jul før og nå

Har det skjedd store forandringer i julestri og julefeiring de siste 30 åra? Tidsbruksundersøkelsen viser at nordmenn brukte noe mer tid på husarbeid før jul i 1980 enn i 2010. Kvinner brukte nesten én time mer til husarbeid før jul i 1980 enn i 2010. Både rengjøring og matlaging brukte vi mer tid på før jul for 30 år siden. Derimot brukte vi mindre tid på å kjøpe varer utenom matvarer.

Noe som derimot er en særpreget endring i jula fra 1980 til 2010, er tiden som brukes ved spisebordet. Mens tiden til måltider for året som helhet gikk ned med 4 minutter per døgn fra 1980 til 2010, har tiden til måltider i jula økt med 15 minutter i samme periode. Julas sentrale posisjon som etegilde har altså styrket seg de siste 30 åra.

Jula som en hjemmets samlingsstund har tapt seg noe. Tiden nordmenn bruker i jula hjemme eller hjemme hos andre, har sunket med nær to timer fra 1980 til 2010. Vi var mer på reise eller på offentlig sted disse dagene i 2010 enn 30 år tidligere. Dessuten var vi gjennomsnittlig nær 1 ½ time på hytta.

Jula som en religiøs høytid har de siste 30 åra mistet noe av sin plass. I 1980 var det 10 prosent som var i kirke eller religiøst møte per døgn i juledagene. I 2010 var andelen 5 prosent.