Tidsbrukundersøkelsen 2000

Klare kjønnsroller for småbarnsforeldrene

Publisert:

De siste tiåra har mødre redusert husholdsarbeidet betydelig og økt tiden til yrkesarbeid, mens fedre har gått i motsatt retning. Likevel er det i småbarnsfasen at kjønnsrollene er mest markerte: Kvinner bruker mer tid på husarbeid enn menn, og småbarnsfedrene bruker i gjennomsnitt omtrent dobbelt så mye tid på jobb som småbarnsmødrene.

Forfatter: Ragni Hege Kitterød / Odd Vaage /

Småbarnsfamiliers dagligliv er betydelig forandret de siste tiåra. Både mors- og farsrollen er utvidet og endret. Kvinner har økt sin yrkesdeltakelse betraktelig, og menn forventes å delta mer hjemme enn før. Foreldres tilpasninger i yrkes- og familieliv er resultat av diskusjoner og overveielser innen det enkelte par, men må også sees i lys av de rammebetingeleser man handler innenfor. Både familiepolistiske bestemmelser og forhold i yrkeslivet legger føringer på hvilke løsninger det er mulig å komme fram til. De siste tiåra, og særlig på 1990-tallet, er det gjennomført flere reformer som kan påvirke foreldes tidsbruk ute og hjemme. Mens det på 1970- og 1980-tallet var viktig å legge til rette for yrkesarbeid blant mødre, var det på 1990-tallet sterkt fokus på å få fedre til å engasjere seg mer hjemme.

På 1980- og 1990-tallet ble den lønnede svangerskapspermisjonen betydelig utvidet, og mulighetene for ulønnet omsorgspermisjon ble bedre. Det har også vært en kraftig vekst i tallet på barnehageplasser. På 1990-tallet fikk vi dessuten fedrekvote, tidskonto og kontantstøtte. Ordningen med tidskonto er tenkt å gi foreldre større fleksibilitet i tilpasninger mellom familie- og yrkesliv. Med en egen fedrekvote i svangerskapspermisjonen har man ønsket å øke menns deltakelse hjemme. Selv om kvoten bare omfatter fire uker, har intensjonen vært at den skulle virke som en slags "katalysator" slik at fedre deltar mer også når barna blir større. Målet med kontantstøtten har blant annet vært å gi foreldre mer tid til omsorg for egne barn og større valgfrihet med hensyn til tilsynsform. Reformene har altså hatt noe ulike siktemål, men generelt har både økt fleksibilitet og valgfrihet, og større likedeling av yrkes- og familiearbeidet mellom mødre og fedre, har vært sentrale målsettinger.

Denne artikkelen viser noen hovedtrekk ved endringene i småbarnsforeldres tidsmønster basert på SSBs tidsbruksundersøkelser 1971-2000. Slike undersøkelser gir et samlet bilde av tidsbruk i befolkningen generelt og i ulike grupper, og er den beste datakilden for å belyse tid til hus- og omsorgsarbeid. Data samles inn ved at et utvalg av befolkningen noterer sine gjøremål i en dagbok over en periode på to døgn. Opplegget av undersøkelsene er nærmere beskrevet i tekstrammen nedenfor. Ettersom det er forholdsvis få enslige mødre og fedre i utvalgene til disse undersøkelsene, er det tidsmønsteret for gifte/samboende foreldre som diskuteres her. Som småbarnsforeldre regnes dem som har barn på 0-6 år i husholdningen.

Mest arbeid og minst fritid blant småbarnsforeldre

Mens gifte eller samboende kvinner med små barn er gruppen som bruker mest tid på husholdsarbeid, er mennene deres blant de mest aktive i yrkeslivet.

Figuren til høyre gir en oversikt over tidsmønsteret blant menn og kvinner i ulike familiefaser. Det er skilt mellom fem hovedgrupper av aktiviteter, nemlig inntektsgivende arbeid, husholdsarbeid, utdanning, personlige gjøremål og fritidsaktiviteter. Tallene er gjennomsnitt for hele året og for alle personer i de enkelte kategorier (se tekstramme for nærmere forklaring). Både blant menn og kvinner er det slik at småbarnsforeldre bruker mindre tid til fritidsaktiviteter og personlige gjøremål enn folk i de fleste andre faser. Summen av tid til yrkesarbeid, husholdsarbeid og utdanning kalles ofte samlet forpliktet tid eller samlet arbeidstid. Både småbarnsfedre og småbarnsmødre har altså lengre samlet arbeidstid enn andre menn og kvinner. Småbarnsmødre skjærer betydelig ned på tiden til yrkesarbeid, men bruker langt mer tid enn kvinner i andre faser til husholdsarbeid. Der er først og fremst omsorgsarbeidet for barn som tar mye tid i denne fasen. Småbarnsfedre bruker ikke mindre tid til yrkesarbeid enn menn i andre faser, men bruker derimot mer tid til husholdsarbeid.

Markerte kjønnsforskjeller

Samtidig som småbarnsforeldre har mer forpliktet tid enn folk i andre livsfaser, er kjønnsforskjellene i tid til yrkes- og husholdsarbeid særlig markert i småbarnsfasen. Dette har sammenheng med at kvinner i større grad enn menn skjærer ned på yrkesarbeidet når de får barn. Småbarnsmødre bruker i gjennomsnitt noe under halvparten så mye tid til yrkesarbeid som småbarnsfedre gjør, og dette er betydelig mindre enn blant kvinner i andre faser. Småbarnsfedres tid til husholdsarbeid utgjør omtrent 62 prosent av den tiden mødre bruker, noe som er en klart lavere andel enn blant personer i andre faser. Ser vi yrkes- og husholdsarbeid under ett, bruker imidlertid fedre og mødre omtrent like mye tid til arbeid i gjennomsnitt.

Det er viktig å være klar over at registreringen av inntektsgivende arbeid skjer på en annen måte i tidsbruksundersøkelser enn i andre undersøkelser. Som inntektsgivende arbeid regnes perioder da deltakerne har notert i tidsdagboka at det å jobbe/utføre yrkesarbeid er den viktigste gjøremålet i en gitt periode. Det er altså den faktiske arbeidstiden som fanges opp. Perioder med fravær på grunn av omsorg for barn, ferie eller egen sykdom registreres med den aktiviteten som faktisk utføres til enhver tid, for eksempel omsorgsarbeid. I tallene i denne artikkelen er også tiden til arbeidsreiser inkludert.

Store forskyvninger i foreldres tidsbruk

Både blant fedre og mødre er det skjedd betydelige endringer i tidsmønsteret de siste tiåra. Tabell 1 viser tid til yrkesarbeid, husholdsarbeid og utdanningsaktivitet blant gifte/samboende fedre og mødre med barn 0-6 år i tiden 1971-2000. Mødre bruker i gjennomsnitt betydelig mer tid til yrkesarbeid i dag enn ved inngangen til 1970-tallet, mens tiden til husholdsarbeid er kraftig redusert. Blant fedre er det skjedd forskyvninger i motsatt retning. Tiden til yrkesarbeid er skåret ned, mens husholdsarbeidet har økt noe.

I gjennomsnitt bruker småbarnsmødre nå vel 2 ½ time til yrkesarbeid per dag. Dette er en time og tre kvarter mer per dag, eller vel 12 timer mer per uke, enn hva mødre brukte i 1971. økningen var betydelig både på 1970-, 1980- og 1990-tallet. Dagens småbarnsmødre bruker derimot atskillig mindre tid til husholdsarbeid enn mødre på begynnelsen av 1970-tallet. Gjennomsnittet per dag er nå 5 timer og 51 minutter. Dette er vel to timer mindre per dag, eller nesten 14 ½ time mindre per uke, enn for mødre i 1971. Nedskjæringen i husholdsarbeidet var særlig markert på 1970-tallet, men har også vært betydelig de senere tiåra. Sammenlignet med mødre i 1990 bruker dagens mødre 45 minutter mindre til husholdsarbeid per dag, eller fem timer og ett kvarter mindre per uke.

Dagens småbarnsfedre bruker om lag 3 ½ time per dag til husholdsarbeid, og dette er vel en time mer enn i 1971. økningen var særlig sterk på 1970-tallet. Det har derimot vært en viss reduksjon i fedres tid til yrkesarbeid. I gjennomsnitt bruker dagens fedre om lag tre kvarter mindre til yrkesarbeid enn fedre i 1971. Hele denne nedskjæringen fant sted på 1970-tallet og må sees i sammenheng med at normalarbeidstiden ble satt ned i dette tiåret. Til tross for reformer for å få fedre til å engasjere seg mer hjemme, ser det altså ikke ut til at fedre reduserte sitt yrkesarbeid på 1990-tallet.

... er det kvinnene med litt eldre barn som har økt sin innsats i yrkeslivet.

Mens det særlig er menn med helt små barn som har redusert sin tid til yrkesarbeid ...

Mindre tid på jobb for fedre med helt små barn

Reformene har imidlertid først og fremst vært rettet mot foreldrene til de aller minste barna. I tabellene 2 og 3 og figurene over vises tidsmønsteret til foreldre med helt små barn (0-2 år) og foreldre med noe større barn (3-6 år) hver for seg. Bildet blir da noe annerledes enn det vi får når alle småbarnsforeldre sees under ett. Både for fedre med helt små barn, og for dem med noe større barn, er yrkesarbeidet redusert betydelig siden 1971, men på 1990-tallet ser det ut til at utviklingen har hatt motsatt retning for de to gruppene. Mens fedrene til de minste barna reduserte tiden til yrkesarbeid i dette tiåret, var det en økning blant dem med noe eldre barn. Hvorvidt nedgangen blant fedrene til de minste barna er en konsekvens av reformene i perioden, av mer yrkesarbeid blant mødre eller skyldes helt andre forhold, er usikkert. Tallene kan imidlertid indikere at barnas første leveår i økende grad medfører en viss nedtrapping i fedres yrkesinnsats, mens yrkesarbeidet økes når barna blir litt større. Endringene i tid til husholdsarbeid går imidlertid i samme retning både for fedre med helt små barn og for dem med noe større barn.

Uansett barnas alder har småbarnsmødre økt tiden til yrkesarbeid betydelig, men også for mødre kan det se ut til at endringene varierer noe med barnas alder. Både for 1990-tallet isolert sett, og for perioden 1971-2000 som helhet, ser det ut til å ha vært en sterkere økning i yrkesinnsatsen blant mødre med noe større barn, enn blant dem med helt små barn. Dette er i tråd med at de familiepolitiske reformene på 1990-tallet særlig har vært rettet mot foreldre med barn under tre år. Muligens har dette moderert veksten i yrkesarbeidet noe blant mødre med helt små barn.

Både mødre med helt små barn og mødre med noe eldre barn bruker betraktelig mindre tid til husholdsarbeid enn tidligere. For 1990-tallet kan det imidlertid se ut til at nedskjæringen har vært mer omfattende blant dem med noe eldre barn enn blant dem med helt små barn. Mens mødre med barn 0-2 år i dag bruker om lag ½ time mindre til husholdsarbeid per dag enn mødre er 1990, er forskjellen vel en time per dag for mødre med noe eldre barn. Ettersom antallet observasjoner i gruppene er forholdsvis lavt, må disse tallene imidlertid tolkes med en viss forsiktighet.

Småbarnsperioden - en pustepause i yrkeslivet

Ser vi mødres og fedres tidsbruk i sammenheng, ser det ut til at den tidlige småbarnsfasen i større grad enn før utgjør en slags lomme i forhold til yrkeslivet i den forstand at forskjellen mellom tidsinnsatsen til foreldre med helt små barn, og dem med noe større barn, er blitt mer markert (tabell 4). Mens par med barn 0-2 år i 1971 sammenlagt brukte i gjennomsnitt 1 time og 19 minutter mindre til yrkesarbeid enn par med yngste barn 3-6 år, utgjør forskjellen i dag vel 2 ½ time per dag. Dette bunner altså i at mødre med helt små barn har økt tiden til yrkesarbeid noe mindre enn andre mødre, og at det periodevis har vært motsatte utviklingstrekk i tiden til yrkesarbeid for fedre med helt små barn og for dem med noe eldre barn.

Jevnere arbeidsdeling blant foreldre

Ettersom mødre og fedre har endret tidsbruken til yrkes- og husholdsarbeid i motsatt retning, er kjønnsforskjellene betydelig redusert (tabell 5). Når det gjelder yrkesarbeid, kan vi bruke mødres tid i prosent av fedres som et mål på kjønnsforskjellen i tidsbruk, og for husholdsarbeidet er det vanlig å ta fedres tid som prosentandel av mødres tid. Blant foreldre med helt små barn utgjør mødres tid til yrkesarbeid i dag 35 prosent av fedres tid, mens tilsvarende andel i 1971 var bare 11 prosent. Blant foreldre med barn 3-6 år utgjør mødres yrkesarbeid 60 prosent av fedres, mens andelen i 1971 var 18 prosent. For foreldre med helt små barn har fedres andel av mødres husholdsarbeidstid økt fra 33 til 58 prosent siden begynnelsen av 1970-tallet. For dem med noe eldre barn har andelen økt fra 28 til 69 prosent.

Atskillig mindre husarbeid blant mødre

Husholdsarbeid består av flere ulike oppgaver, blant annet vanlig husarbeid, omsorgsarbeid, vedlikeholdsoppgaver og handling (se tekstramme for nærmere omtale). Blant foreldre er det vanlig husarbeid og omsorgsarbeid for barn som tar mest tid. I tillegg brukes en del tid til vedlikeholdsoppgaver, kjøp av varer og tjenester og til reiser i forbindelse med husholdsarbeid. Det er viktig å være klar over at omsorgsarbeid for barn her omfatter de perioder da deltakerne har notert i tidsdagboka at det å ta seg av barn er den viktigste aktiviteten i en gitt periode. Foreldre tilbringer selvsagt langt mer tid sammen med barna enn det som kommer fram gjennom denne registreringen av aktiviteter i tidsdagbøkene. Det meste av foreldres samvær med barn foregår jo parallelt med andre gjøremål som for eksempel husarbeid eller fritidsaktiviteter. Sammensetningen av husholdsarbeidet er ulik for fedre og mødre, og også endringsmønsteret er forskjellig (tabellene 6 og 7). Mødre bruker langt mer tid enn fedre til vanlig husarbeid, mens fedre bruker atskillig mer tid en mødre til vedlikeholdsoppgaver. Mødre bruker også mer tid til omsorgsarbeid enn fedre, men forskjellen her er mindre enn for husarbeidet.

Småbarnsmødre bruker atskillig mindre tid til husarbeid i dag enn ved inngangen til 1970-tallet. Både for dem med helt små barn og for dem med noe eldre barn utgjør forskjellen i forhold til tidligere vel 2 ½ time i gjennomsnitt per dag, eller vel 18 timer per uke. For begge grupper er tidsinnsatsen mer enn halvert i perioden. Når det gjelder direkte omsorgsarbeid for barn, var det en klar økning i mødres tidsbruk i tiden 1971-1990. En slik endring finner man også i andre land. Etter 1990 kan det imidlertid se ut til at denne utviklingen er snudd. Både for dem med de minste barna og for dem med noe større barn var det en viss nedgang i tiden til omsorgsarbeid på 1990-tallet. Muligens har dette sammenheng med at langt flere barn går i barnehage. For andre typer husholdsarbeid har endringene i mødres tidsbruk vært beskjedne.

Mens mødre har redusert husarbeidstiden kraftig, har det vært en viss økning blant fedre. Dette gjelder både for dem med helt små barn, og for dem med noe større barn. økningen blant fedre oppveier imidlertid ikke på langt nær nedgangen blant mødre. Som for mødre, finner vi blant fedre en betydelig økning i tiden til aktivt omsorgsarbeid for barn siden 1971. Ulikt hva som er tilfelle blant mødre, ser det ikke ut til å ha vært noen nedgang i omsorgsarbeidet på 1990-tallet blant fedre. Nivået er omtrent det samme i dag som i 1990. For andre typer ulønnet arbeid finner vi forholdsvis små endringer i fedres tidsbruk siden 1970-tallet.

Hva er tidsbruksundersøkelser?

Tidsbruksundersøkelser gjennomføres ved at et representativt utvalg av befolkningen fører dagbok over sine gjøremål og sitt samværsmønster i to døgn. Dagene er spredt over 12 måneder slik at vi får et gjennomsnittsbilde for hele året. Deltakerne noterer sine gjøremål med egne ord, og aktivitetene kodes i ettertid etter en liste med om lag 170 koder. Det er altså ikke deltakerne selv, men de ansvarlige for undersøkelsen, som avgjør hva som skal regnes som husholdsarbeid, fritid, personlige gjøremål og så videre. Når dette gjøres på samme måte fra gang til gang, og for alle deltakere, kan vi studere endringer over tid og forskjeller mellom grupper.

Statistisk sentralbyrå har gjennomført fire store tidsbruksundersøkelser, i 1971-0-72, 1980-81, 1990-91 og 2000-01. Endringer i befolkningens tidsbruk er tidligere beskrevet for perioden 1971-1990 basert på de tre første undersøkelsene. Med studien fra 2000 kan vi også belyse utviklingen på 1990-tallet. Hovedpublikasjonen fra undersøkelsen, Til alle døgnets tider (Vaage 2002), gir omfattende dokumentasjon av sentrale utviklingstrekk og av tidsbruk blant ulike grupper i 2000. Denne artikkelen fokuserer spesielt på småbarnsforeldre. Opplegg og gjennomføring av tidsbruksundersøkelsen 2000/01 er nærmere dokumentert i Rønning 2002 og Vaage 2002. Beregninger av vektene som er benyttet dokumenteres i en rapport av Belsby (under arbeid).

Det er vanlig å skille mellom fem hovedgrupper av aktiviteter i tidsbruksundersøkelser:

- Inntektsgivende arbeid , som omfatter tid til yrkesarbeid og arbeidsreiser.

- Husholdsarbeid , som omfatter husarbeid, omsorgsarbeid, vedlikeholdsarbeid, innkjøp og reiser i forbindelse med slike gjøremål.

- Utdanningsaktiviteter , som omfatter undersvisning og lekselesing/studier.

- Personlige behov , som omfatter søvn, måltider og personlig pleie.

- Fritid , som omfatter tid til idrett og friluftsliv, underholdning og uteliv, lesing, TV-seing og annen mediebruk, sosialt samvær og reiser i forbindelse med slik aktiviteter.

- I tillegg kommer en restkategori for andre og uoppgitte gjøremål.

Det kan av og til være vanskelig å skille klart mellom husholdsarbeid og fritid. Eksempelvis vil noen regne kakebaking som en fritidsaktivitet, mens andre ser det som husarbeid. I tidsbruksundersøkelsen legges det såkalte tredjepersonkriteriet til grunn for å skille mellom arbeid og andre gjøremål. Aktiviteter som i prinsippet kan utføres av andre, og som frambringer en tjeneste eller et produkt, regnes som arbeid, mens andre gjøremål regnes som fritid eller personlige aktiviteter. Tanken er da at det ikke gir mening å få andre til å sove middag, ta en løpetur eller gå på kino for oss, mens vi kan få andre til å handle, lage mat eller passe barn.

Det er vanlig å skille mellom seks typer husholdsarbeid, nemlig husarbeid, direkte omsorgsarbeid, vedlikeholdsarbeid, kjøp av varer og tjenester, annet husholdsarbeid samt reiser i forbindelse med slike oppgaver. Mens omsorgsarbeid i hovedpublikasjonen (Til alle døgnets tider , Vaage 2002) omfatter omsorg både for barn og voksne, er det i denne artikkelen skilt ut omsorgsarbeid for barn spesielt. Omsorg for voksne er plassert i kategorien annet husholdsarbeid . Omsorgsarbeid for barn er perioder da foreldre har notert i dagboka at det å ta seg av barna er den viktigste aktiviteten i et gitt tidsintervall.

Det kan beregnes flere mål for folks tidsbruk på grunnlag av tidsdagbøkene, men det vanligste er å vise gjennomsnittlig tidsbruk til ulike aktiviteter, og for ulike grupper. Gjennomsnittstallene er da basert på alle dager i året, både hverdager, helger og ferier. Dessuten inngår både de som har utført en aktivitet i løpet av føringsdagen, og de som ikke har utført aktiviteten. Denne artikkelen viser gjennomsnittstall for småbarnsfedre og småbarnsmødre. Det er selvsagt stor variasjon også mellom ulike grupper av foreldre, men dette diskuteres ikke her. Endringer i gjennomsnittene for en gitt gruppe kan skyldes at sammensetningen av gruppen er endret, at ulike undergrupper har forandret sin tidsbruk, eller en kombinasjon av begge forhold. Eksempelvis kan en økning i mødres yrkesarbeid skyldes at det er blitt flere yrkesaktive, økt arbeidstid blant de yrkesaktive, eller begge deler.

Litteratur

Belsby, Liv: Publikasjon om beregning av vekter i tidsbruksundersøkelsen 2000/01 (under arbeid).

Rønning, Elisabeth (2002): Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelse 2000/01. Dokumentasjon og resultater fra intervjuet. Notater nr. 20002/26 (pdf)

Vaage, Odd Frank (2002): Til alle døgnets tider. Tidsbruk 1971-2000. SA 52 (pdf)

Tabeller:

Kontakt