Kulturbruk ute og hjemme

Formålet med denne publikasjonen er å gi en oversikt over utviklingen i kulturbruken i Norge fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til våre dager, slik den har blitt dokumentert gjennom Statistisk sentralbyrås kultur- og mediebruksundersøkelser. Publikasjonen følger opp deler av SA 147: ”Kulturvaner 1991-2015” (Vaage 2016). Det er lagt mest vekt på å få fram utviklingen i bruken av den kulturen vi finner utenfor hjemmet, slik som scenekunst, konserter og kino, men det er også lagt vekt på å beskrive bruken av kulturformer vi mottar gjennom Internett.

Fra 1991 til 2016 har gjennomsnittsalderen for dem som har benyttet kulturtilbud økt fra 39,1 år til 41,7 år. Høyest gjennomsnittsalder har besøkende på opera/ operetteforstillinger, med 50,0 år i 2016. Lavest gjennomsnittsalder har kinoforestillinger, med 37,3 år. Alderen har økt betydelig for begge tilbud de seinere åra. I alle aldersgrupper er det de med høy utdanning som i størst grad bruker kulturtilbudene.

Det er krim/action, komedier og barne-/familiefilmer vi helst ser når vi går på kino. Det samme gjelder filmer vi ser på DVD. Filmer fra USA dominerer, men besøk på norske filmer øker. Det er stadig flere som ser filmer, TV og videoklipp via Internett. Særlig gjelder det unge og yngre voksne. Youtube og andre nettsteder med videoklipp som spesiale er særlig populært. Når vi lytter til musikk i hjemmet er det helst pop og rock vi hører på. Det gjelder både når vi høre på plater/CD-er/lydfiler og når vi hører på radio. Dette gjelder alle aldersgrupper. De eldre hører også i stor grad på jazz og underholdningsmusikk.

Færre kan spille et instrument nå enn tidligere. Dette gjelder særlig barn og unge. Det er piano og gitar som er de mest vanlige instrumentene folk spiller på. Disse har holdt seg på omtrent samme popularitetsnivå de siste 22 åra. Det er særlig kvinner som er med i kor eller sanggrupper, mens menn er de som i størst grad er med i grupper som spiller rock eller pop. 6 prosent av befolkningen har vansker med å besøke kulturarrangement på grunn av varige helseproblemer. 5 prosent har vansker med å delta aktivt i kulturarrangementer. 44 prosent av dem som har vært på teater, musikal eller revy har sett forestillingen i et teater, 26 prosent var i et kulturhus og 10 prosent så den i en gymsal eller andre steder på en skole.

Lesing av bøker på fritiden har holdt seg på et høyt nivå. Det er mest lesing blant høyt utdannete og kvinner. Vi foretrekker helst utenlandske forfattere, men kvinner er de som leser mest norske forfattere. Jo Nesbø og Anne Karin Elstad er mest lest blant norske forfattere de siste 20 åra. I de seinere åra har stadig færre lånt bøker på folkebibliotek. Det er likevel bøker flest låner, med en andel på 30 prosent av befolkningen i 2016. 3 prosent lånte e-bøker i samme periode, mens 10 prosent lånte CD, film eller lydbok. Mer enn halvparten av dem som er tilskuere på idrettsarrangement ser på fotball. Dette har holdt seg nokså stabilt i 25 år.

Andelen som leser papiravis en gjennomsnittsdag har sunket fra 2007 til 2016, mens nettavislesingen har økt. Papirbøkene har derimot holdt stand i forhold til e-bøkene. Mens 25 prosent leste en papirbok per dag i 2016, var andelen 2 prosent for e-bøker. Både når det gjelder lyd- og video/filmmedier har de digitale tilbudene i stadig større grad tatt over for de tradisjonelle tilbudene. Medietilbud som fjernsyn og ukeblader har i tråd med dette fått synkende interesse. Det er også en viss nedgang i interessen for å høre på radio og å lese aviser. Derimot er det ikke noe tegn på at interessen for boklesing synker. Når vi er på tur til utlandet, benytter vi mest kulturtilbud som museer, utstillinger osv. Vi går i mindre grad på konserter og sceneforestillinger som teater, musikal og opera.