Kulturpublikummet blir stadig eldre

Eldre, altså personer i alderen 67-79 år, blir stadig mer aktive på flere kulturfelter og de er med på å øke gjennomsnittsalderen for personer som bruker kulturtilbudene.

Mens gjennomsnittsalderen i befolkningen har økt med omtrent to år fra 1991 til 2012, har gjennomsnittsalderen blant kulturbrukerne økt med i underkant av fire år, fra 36,2 år i 1991 til 39,9 år i 2012.

Dansepublikummet har lavest gjennomsnittsalder

Gjennomsnittsalderen varierer fra tilbud til tilbud, som tabellen under viser. Publikummet på ballett/dans har lavest gjennomsnittsalder med 34,5 år. Fra 1991 til 2012 sank den med 0,3 år. Det relativt unge publikummet på slike forestillinger har med andre ord holdt seg. Publikummet på kino har nest lavest gjennomsnittsalder, men har økt betydelig fra 1991 til 2012 med mer enn fire år. Gjennomsnittsalderen både for idrettsarrangement, folkebibliotek, konserter og kulturfestivaler har hele tiden holdt seg under 40 år, men har også økt betraktelig i løpet av perioden.

Gjennomsnittlig alder for kulturbruk totalt og for dem som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder, alder 9-79 år.

Til tabellen

Operapublikummet er eldst

Opera/operette-publikummet hadde den høyeste gjennomsnittsalderen, med over 40 år i alle undersøkelsene. Publikummet på kunstutstilling nådde 40-årsgrensen allerede i 2004 og lå i 2012 på 45 år. Også for disse tilbudene var gjennomsnittsalderen høyere i 2004 enn i noen av de tidligere undersøkelsene. Publikummet på teater/musikal/revy og museum har også nådd 40-årsgrensen i 2012, og har i perioden fra 1991 økt med 3-4 år.

Det er gjennomsnittsalderen blant dem som går på kunstutstilling som har økt mest fra 1991 til 2012, med 5,7 år. Deretter følger folkebibliotek med 5,6 år.

Økende andel godt voksne går på kino

Økningen i gjennomsnittsalderen kan delvis ha sammenheng med at de eldre er blitt mer aktive kulturbrukere. Figur 1 viser for eksempel at andelen blant barn og unge som har vært på kino i både 1991, 1997, 2004 og 2012, har vært rundt 90 prosent. Kurven synker med økende alder. Denne kurven var brattere i 1991 og 1997 enn i 2004 og i 2012. Dette viser at voksne og eldre i noe større grad har gått på kino de seinere åra enn tidligere.

Et interessant trekk ved de eldres kinobesøk er at andelen som har vært på kino er har vært spesielt høy de årene det er blitt vist en norsk film med stor generell appell, for eksempel «Heftig og begeistret» om Berlevåg mannskor i 2001 «Max Manus» i 2009 og «Kon Tiki» i 2013, Dette gir en klar indikasjon om at enkeltfilmer kan lokke så mange personer i enkelte grupper på kino at det gjør tydelig utslag i statistikken.

Barn og unge bruker folkebibliotek mest

Figur 2 viser aldersutviklingen i besøk på folkebibliotek. Det har også her vært en økning blant de godt voksne i de seinere åra, mens det har vært nedgang blant 20-24-åringene. Det er likevel barn og unge som er de ivrigste brukerne.