Kvalitet på Tidsbruksundersøkelsen 2010

Det er blitt vanskeligere å få med deltakere til tidsbruksundersøkelsene. Svaran-delen var 65 prosent i 1980, mens den var 48 prosent i 2010. Det har også blitt et større gap mellom andelen som kun deltar i intervjuet og andelen som også sender inn dagboka. Samtidig har kostnadene for disse undersøkelsene skutt i været. For å bøte noe på dette, gjennomføres intervjuet i stadig større grad over telefon og i mindre grad ved besøk. Vi vet lite om hvilken betydning dette har for kvaliteten på dataene. Vi vet heller ikke nok om hvorfor det var et større gap mellom svarprosenten på intervju og føringshefte i 2010 enn i tidligere undersøkelser. I dette notatet gjør vi noen enkle analyser for å få bedre innsikt i to forhold.

Først ser vi på hvem det er som deltar i intervjuet, men ikke fullfører hele under-søkelsen. Mer kunnskap om dette kan bidra til å redusere frafallet på dagboka i framtidige undersøkelser. Basert på opplysninger i intervjuet, vil vi undersøke om frafallet på dagbokdelen varierer systematisk mellom ulike grupper, for eksempel etter alder, kjønn, helse, yrkesaktivitet og husholdningens sammensetning.

Det var større gap mellom svarandelen på intervju og dagbok i 2010-undersøkelsen enn i tidligere tidsbruksundersøkelser, noe som blant annet har sammenheng med at det ble foretatt en oppfølgingsrunde på slutten av datainnsamlingsperioden, der man kontaktet intervjuobjektet som man ikke hadde fått kontakt med tidligere, eller som hadde sagt nei til å delta tidligere. Mange av disse deltok i intervjuet under oppfølgingen, men lot være å fylle ut dagbokdelen av undersøkelsen. Dermed er frafallet på dagbokdelen betydelig høyere blant dem som fikk forskjøvet førings-periode for dagboka, enn blant dem som ikke hadde forskjøvet føringsperiode. Ser vi bort fra dette, finner vi at menn har høyere frafall på dagboka enn kvinner, og at både dårlig helse, lav utdanning, opplevd travelhet og det å være enslig i stedet for gift eller samboende, har betydning for frafallet blant menn. For kvinner er det først å fremst lav utdanning og det å være enslig som spiller inn, men også det å ha små barn gir økt sannsynlighet for frafall på dagbokdelen.

Vi undersøker også om det blir dårligere kvalitet på føringen av heftene når intervjuet tas over telefon enn når det gjennomføres ved personlig besøk. I forbindelse med intervjuet, skal intervjueren forklare intervjuobjektet hvordan dagboka skal fylles ut, samt motivere intervjuobjektet for å føre heftet. En rimelig antakelse er at det er lettere å gjøre dette ved personlig besøk enn ved telefon-intervju. Det var opp til intervjueren å avgjøre om besøksintervju eller telefon-intervju var mest hensiktsmessig. Instruksen var imidlertid at det meste skulle tas over telefon, fordi dette er billigere. Det var derfor ikke tilfeldig hvem som ble intervjuet og hvem som fikk besøk. Når vi sammenligner kvaliteten på dagbøkene, justerer vi derfor for andre faktorer som kan tenkes å ha betydning for kvaliteten på utfyllingen. . Som indikatorer på kvalitet bruker vi antall aktivitetsepisoder i dagboka, samt andelen hefter som ikke er godt utfylt.

I utgangspunktet ville vi anta at kvaliteten på dagbøkene blir lavere ved telefon- enn ved besøksintervju, men ettersom det i denne undersøkelsen ikke var tilfeldig hvem som ble intervjuet ved besøk, kunne vi like gjerne forvente forskjeller motsatt vei. Vi har her prøvd å justere for en del relevante forskjeller mellom intervjuobjekter med besøksintervju og intervjuobjekter med telefonintervju gjennom multivariate analyser med en rekke kontrollvariabler, som for eksempel kjønn, alder utdanningsnivå og helse. Vi har benyttet to mål for kvalitet på dagboka, nemlig antall aktivitetsepisoder og koderens vurdering av hvorvidt begge dager var godt utfylt eller ikke. Det å ha mange aktivitetsepisoder regnes gjerne som en indikator på god kvalitet. I begge tilfelle gjelder målene for dagboka slik den så ut etter eventuell oppretting fra intervjuere og kodere. Selv etter justering for en rekke relevante bakgrunnsfaktorer, er det litt flere aktivitetsepisoder i dagboka ved telefon- enn ved besøksintervju. Det er ingen forskjell i andelen godt utfylte dagbøker, slik kodepersonalet vurderer det. En forsiktig konklusjon kan være at det er fullt mulig å oppnå god kvalitet på dagbøkene gjennom telefonintervjuer. Det er imidlertid viktig å opprettholde et tilbud om besøksintervjuer for grupper som trenger spesiell oppfølging. Dette gjelder særlig for intervjuobjekter med lite utdanning og intervjuobjekter født i Asia, Afrika osv. Høy deltakelse og høy kvalitet for denne siste gruppen vil nok også forutsette tilbud om intervju og dagbok på andre språk enn norsk.