Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2016

SSB har siden 1967 gjennomført utvalgsundersøkelser om bruk av massemedier. Fra og med 1991 har SSB hvert år gjennomført kvartalsvise undersøkelser om mediebruk. Hvert fjerde år er undersøkelsen utvidet til også å omfatte kulturbruk. I 2016 var kulturbruk med i undersøkelsen.

Til undersøkelsen i 2016 ble det trukket et utvalg på 3 702 personer i alderen 9–79 år. Nesten 53 prosent av bruttoutvalget svarte på undersøkelsen. Den viktigste årsaken til frafall var at vi ikke klarte å komme i kontakt med personer i utvalget, deretter at personer ikke ønsket å delta. Det er yngre personer, spesielt aldersgruppen 25-44 år og personer med lav eller ingen utdanning som er vanskelige å få med på undersøkelsen.

I SSBs medieundersøkelser er intervjuingen dagbestemt. Det vil si at vi spør deltagerne om deres medieadferd en bestemt dag i uken (referansedag). Referansedagen skal så langt det lar seg gjøre være gårsdagen, subsidiært to dager tidligere. For å få et godt bilde av mediebruken er det viktig å få til en jevn fordeling av intervju på de ulike ukedagene. I 2016 klarte vi å få en nokså jevn fordeling på ukedagene.

Rapporten undersøker om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, landsdel og utdanning. Vi finner at avvikene mellom netto- og brutto¬utvalgene generelt sett er små, og at de i de fleste tilfeller ikke har betydning for analysene. Vi finner noen avvik når det gjelder aldersfordeling. Personer i alderen 25–44 år er noe mindre representert i nettoutvalget enn personer fra 45 år og oppover. De største avvikene finner vi når vi studerer utdanningsnivået. Personer med universitets- eller høyskoleutdanning er overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med personer med lavere utdannelse. Frafallsanalysene viser at personer i alderen 25-44 år samt personer med lav eller ingen utdannelse er vanskeligere å komme i kontakt med enn andre grupper og at de i større grad ikke ønsker å bli intervjuet.

Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register. Før intervjuet kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. I ettertid kobles det også på informasjon om utdanning.