Mer fritid - på bekostning av husarbeid

I hovedrapporten fra Tidsbruksundersøkelsen 2010 presenteres en rekke utviklingstendenser i tidsbruken de siste 40 årene ( Vaage 2012a ). Denne artikkelen gir en oversikt over noen hovedtrekk ved denne utviklingen for aldersgruppen 16-74 år. Tidsbruken blant 9-15-åringer er omtalt i en annen artikkel i dette nummeret av Samfunnsspeilet.

Statistisk sentralbyrå har sammenlignbare data om befolkningens tidsbruk for hvert tiår fra 1971 til 2010. De fleste tall som presenteres her, er gjennomsnittstall for hele eller grupper av befolkningen, det vil si både for dem som har utført aktivitetene en gjennomsnittsdag, og dem som ikke har gjort det. Tallene gjelder alle dager i uka, både hverdager og helligdager og for alle dager gjennom hele året, det vil si at også ferier er med i gjennomsnittet. For eksempel er både søndager og ferier med i beregningen av tiden som brukes til inntektsgivende arbeid.

Mest tid til personlige behov

Når vi ser på endringer i tidsbruken, gir vi først en oversikt over hva vi bruker mye og lite tid på. I gjennomsnitt brukte vi i 2010 i overkant av 10 av døgnets 24 timer til personlige behov. Dette omfatter søvn, kroppshygiene og måltider. I overkant av 6 timer per døgn brukes til fritidsaktiviteter som sosialt samvær, idretts- og friluftsaktiviteter, fjernsynsseing, lesing, hobbyvirksomhet og så videre.

Omtrent 3½ time av døgnet går med til inntektsgivende arbeid. I dette gjennomsnittstallet er også de som ikke har egen inntekt medregnet, for eksempel pensjonister og unge. Som nevnt er helligdager, andre fridager og ferier også med. Både vanlig arbeidstid, overtid, eventuelt biyrke, matpauser og reisetid til og fra arbeidet er tatt med. De som arbeider, bruker gjennomsnittlig om lag 8 timer og ett kvarter per døgn på dette, viser tidsbruksundersøkelsen 2010.

I gjennomsnitt bruker vi i overkant av 3 timer på husholdsarbeid per døgn. Husholdsarbeid inkluderer husarbeid, som matlaging, oppvask, stell av tøy og renhold. I tillegg kommer husholdsarbeid i videre forstand: vedlikeholdsarbeid, pass og stell av barn og andre i husholdet som trenger hjelp, samt innkjøp og hjelp til andre hushold.

En halv time av døgnets 24 timer går i gjennomsnitt med til utdanning, medregnet tid på skole og til hjemmelekser. Igjen må vi huske at dette er et gjennomsnittstall for hele befolkningen og for alle dager i uka. Blant dem som bruker tid til utdanning, er tiden de bruker på dette en gjennomsnittsdag, omtrent 5½ time.

De tallene som det nå er referert til, gjelder aldersgruppen 16-74 år. Når vi knytter disse tallene til våre tidligere tidsbruksundersøkelser, får vi et bilde av de endringer som har funnet sted de siste 40 årene.

Økt fritid, mindre husstell

Det har skjedd betydelige endringer i tidsbruken vår i denne 40-årsperioden. Tiden til fritidsaktiviteter har økt med om lag 1 time. Særlig var det en betydelig økning fra 1971 til 1980. Deretter har økningen vært på omtrent 10 minutter hvert tiår fram til 2000, men etter det igjen har tiden til fritidsaktiviteter gått ned med 10 minutter (se tabell 1).

Noe av forklaringen på økningen i fritidsaktiviteter kan ligge i at tiden til husholdsarbeid har sunket med omtrent tre kvarter. Også her var endringen størst mellom 1971 og 1980 (se nærmere omtale av tidsbruken til husholdsarbeidet i egen artikkel i denne utgaven av Samfunnsspeilet). Tiden til personlige behov har også sunket noe. Her har det vært en nokså jevn nedgang hvert tiår fram til 2000. Siste tiåret har denne tiden økt igjen med omtrent et kvarter.

Tiden til inntektsgivende arbeid har ikke endret seg betydelig i denne perioden. Det var en liten nedgang mellom 1971 og 1980, men den kan tilskrives regulering av arbeidstidsbestemmelsene, ved at lørdagsfri ble innført i begynnelsen av 1970-årene. Fra 1980 til 2000 har tendensen snudd, og vi har fått en økning i tiden til inntektsarbeid på om lag 20 minutter. Fram til 2010 har det vært en nedgang, slik at gjennomsnittstiden til inntektsgivende arbeid er så å si identisk i 1971 og 2010. Det har ikke vært noen entydig endring i tiden som brukes til utdanning i perioden 1971-2010.

De endringene vi har sett på hittil, gjelder befolkningen som helhet. For enkeltgrupper i samfunnet slår disse endringene ut i forskjellig retning.

To timer mindre husholdsarbeid for kvinnene

Kvinners husholdsarbeid har sunket med over 2 timer fra 1971 til 2010 (se figur 1). Til gjengjeld har tiden til inntektsgivende arbeid økt med 1 time og 5 minutter, mens tiden til fritidsaktiviteter har økt med 1 time og 10 minutter. Disse endringene skyldes for en stor del at kvinner i mye større grad er blitt aktive i yrkeslivet, men også at husholdsarbeidet har blitt lettere ved økt tilgang til husholdsapparater og kanskje en endret holdning til hvor rent og ryddig hjemmet bør være.

I motsetning til kvinnene har menn blitt mer involvert i husholdsarbeid de siste 40 årene. Økningen er på 47 minutter, noe som på ingen måte oppveier nedgangen for kvinnene. Og kvinnene gjør fremdeles nesten en time mer husholdsarbeid per dag enn mennene gjør.

Flere menn tar seg av oppgavene i hjemmet

Når samlet tid til husholdsarbeid øker for mennene, skyldes dette først og fremst at det er flere som tar del i denne type arbeid, ikke at de som gjør det, bruker mer tid. Mens 79 prosent av mennene tok del i slikt arbeid en gjennomsnittsdag i 1971, har andelen økt jevnt til 92 prosent i 2000. I 2010 var andelen på 91 prosent, altså omtrent det samme som i 2000. Blant kvinnene har andelen som utfører husholdsarbeid, holdt seg temmelig jevnt på 97-98 prosent i hele 40-årsperioden. Endringen i denne gruppen skyldes derfor at de har kortet ned på den tiden de bruker til dette arbeidet.

Fritiden har økt for begge kjønn

Mens kvinnene bruker betydelig mer tid til inntektsgivende arbeid nå enn for 40 år siden, har mennenes arbeidstid sunket med 1 time og 19 minutter. På samme måte som for kvinnene har også mennenes fritid økt, men ikke så mye som for kvinnene. Mennenes økning er på 58 minutter i løpet av disse årene.

Tiden brukt til personlige behov har sunket i samme periode, omtrent 20 minutter for menn og 10 minutter for kvinner. Gjennomsnittskvinnen har derimot økt sin tid til utdanning med 11 minutter per dag, mens det for mennenes del har det vært en liten økning. Endringen blant kvinner skyldes i første rekke at det er en større andel som holder på med utdanning i 2010 enn 40 år tidligere.

Kvinners samlete arbeidstid sunket med tre kvarter

Vi har til nå sett på inntektsgivende arbeid og husholdsarbeid hver for seg. Slår vi disse gruppene av aktiviteter sammen og dessuten tar med utdanning i et slags utvidet arbeidsbegrep, får vi et bilde av endringen i den totale arbeidsbyrden.

I 1971 var forskjellen i samlet arbeidstid mellom menn og kvinner på bare 3 minutter. I perioden fra 1971 til 2010 har samlet arbeidstid for menn sunket med 28 minutter, mens den for kvinner har gått ned med 49 minutter. For menn kom nedgangen i første rekke mellom 1971 og 1980 (se tabell 2). Kvinnenes samlete arbeidstid har gått betydelig ned i samme periode, og ytterligere mellom 1990 og 2010. I 2010 er derfor forskjellen i samlet arbeidstid mellom menn og kvinner på 18 minutter per døgn.

Det er verd å merke seg at i tiden til inntektsarbeid inngår hele perioden man er på arbeid, også pauser og måltider på arbeidsplassen. I husholdsarbeidet regnes bare de konkrete arbeidsoppgavene med, ikke pauser som avslapping, hvile og spising. Og av den samlete arbeidstiden utgjør inntektsgivende arbeid en større og husholdsarbeid enn mindre del for menn enn for kvinner. I løpet av de 40 årene har det likevel vært en tilnærming mellom kjønnene her.

Inntektsarbeid kraftig ned blant yngre og eldre menn

Tiden brukt til inntektsgivende arbeid har endret seg på forskjellig måte for kvinner og menn i ulike aldersgrupper. Størst endring de siste 40 årene har skjedd blant unge menn mellom 16 og 24 år, med en nedgang på 2 timer og 23 minutter (se figur 2). Nedgangen skyldes først og fremst at andelen som har vært i arbeid en gjennomsnittsdag, er blitt mindre, og en økende andel var under utdanning. Det har vært stor nedgang både mellom 1971 og 1980, og mellom 2000 og 2010.

Også blant menn i aldersgruppen 67-74 år har tiden til inntektsarbeid blitt 2 timer og ett kvarter kortere. Nedgangen kom i perioden fram til 2000 og var særlig stor mellom 1971 og 1980, da den sank med 1 time og 20 minutter. Endringen skyldes delvis kortere arbeidstid og lørdagsfri, men også i stor grad at det i denne gruppen har blitt stadig flere som har gått av med pensjon tidlig.

Også kvinner i den yngste (16-24 år) og den eldste (67-74 år) aldersgruppen bruker nå mindre tid til inntektsarbeid, men nedgangen har vært langt mindre enn for menn. Dette kan forklares med at det var atskillig færre kvinner enn menn i inntektsarbeid i 1971.

Kvinner i alderen 45-54 år arbeider stadig mer

Blant kvinnene har endringen i tiden til inntektsgivende arbeid vært størst i aldersgruppen 45-54 år. Økningen har vært på 2 timer og 9 minutter i løpet av 40-årsperioden. Økningen var nærmere en time fra 1971 til 1980, og omtrent tre kvarter fra 2000 til 2010. Denne gruppen kvinner har tydeligvis rykket inn i arbeidslivet med stormskritt.

Blant mennene er det aldersgruppen 35-44 år som i minst grad har redusert tiden til inntektsgivende arbeid, med 38 minutter siste 40 år. Mellom 2000 og 2010 har de hatt en nedgang i denne tiden med omtrent en halv time, altså relativt mye i denne perioden. Generelt sett har tiden til inntektsgivende arbeid blitt kortere blant menn i alle aldersgrupper, og omvendt for kvinner.

Færre menn i inntektsarbeid - flere kvinner

De endringene vi ser i den generelle tiden brukt til inntektsgivende arbeid, skyldes ikke utelukkende at selve tiden man oppholder seg på arbeid, har endret seg. Andelen personer som har inntektsgivende arbeid, har også stor betydning. Mens det i 1971 for eksempel var 44 prosent av mennene i alderen 67-74 år som til daglig utførte inntektsgivende arbeid, er andelen i 2010 kun 12 prosent.

Generelt har andelen menn som utførte inntektsgivende arbeid en gjennomsnittsdag sunket fra 64 prosent til 48 prosent fra 1971 til 2010. Blant kvinner har det vært en økning fra 32 prosent til 39 prosent i den samme perioden. Endringen var for begge kjønn størst mellom 1971 og 1980.

Kvinner i alle aldere gjør mindre husholdsarbeid

Blant kvinner har det vært en klar nedgang i husholdsarbeidet i alle aldersgrupper mellom 1971 og 2010 (se figur 3). I aldersgruppen 45-54 år har nedgangen vært på 2 timer og 36 minutter. Også de mellom 25 og 44 år brukte mer enn 2 timer mindre på husholdsarbeid i 2010 enn i 1971. Nedgangen har vært størst for alle aldersgruppene mellom 1971 og 1980, men den fortsatte også i de neste tiårene. De samme tendensene gjør seg gjeldende også for de yngre og eldre kvinnene, men ikke i like stor grad.

Blant mennene har det vært en økning i husholdsarbeidet i alle grupper unntatt de aller yngste. Størst var den blant menn i alderen 67-74 år, med 1 time og 37 minutter, og det skjedde først og fremst i perioden 1971-1980, med 45 minutter. Denne aldersgruppen er den eneste der økningen blant menn er større enn nedgangen blant kvinner de siste 40 årene.

Husarbeidet sunket til det halve

Husarbeidet, det vil si oppvask, matlaging, rengjøring og vasking og vedlikehold av tøy, er den delen av husholdsarbeidet vi bruker mest tid på. Her har tiden blant kvinner sunket til under det halve fra 1971 til 2010. Blant mennene har det bare vært en mer beskjeden økning i tidsbruk.

For kvinnenes del har nedgangen vært særlig stor i alderen fra 25 til 54 år, som er den mest yrkesaktive (se figur 4). De mellom 35-44 år har kuttet ned på husarbeid med 3 timer per dag. Blant mennene i alle aldersgrupper har økningen vært på omtrent en halv time eller mindre.

Hva skyldes endringene?

Den generelle utviklingen i tiden menn og kvinner bruker på husarbeid, har ulik forklaring. For mennenes del har økningen sin årsak i at flere menn tok del i slikt arbeid en gjennomsnittsdag i 2010 enn i 1971. Andelen har økt fra 48 til 78 prosent. For kvinnene har andelen derimot ikke endret seg mye, men har i hele perioden holdt seg i overkant av 90 prosent. For dem er det altså tiden som brukes på slikt arbeid som har sunket, fra omtrent 4½ time i 1971 til 2 timer i 2010. De kvinnene som gjør husarbeid, har med andre ord mer enn halvert den daglige innsatsen på dette området de siste 40 årene.

Tiden vi bruker til vedlikeholdsarbeid, slik som hagearbeid, oppussing og vedlikehold av hus og reparasjoner, har forandret seg lite de siste 40 årene. Andel kvinner som gjør slike oppgaver, har økt fra 22 prosent per dag i 1971 til 30 prosent i 2010. For menn har endringen vært mer beskjeden. Andelen var 32 prosent i 1971 og 34 prosent i 2010.

Færre enn før gir omsorg til andre

Tiden vi bruker på pass og stell av barn og hjelp til barn og voksne, økte noe fra 1971 til 1990 både for menn og kvinner. I 2000 og 2010 lå tiden vi samlet brukte til dette, noe under nivået for 1990. Årsaken er først og fremst at en mindre andel av befolkningen bruker tid på dette nå enn før. Denne endringen gjelder særlig kvinner. En mulig forklaring på nedgangen kan være at både barnehagetilbudet og fritidsordninger etter skoletid er blitt bygd ut i denne perioden.

Derimot er det flere som går i butikken, selv om vi samlet ikke bruker mye mer tid på kjøp av varer og tjenester i 2010 enn i 1971. Men det er flere som bruker en del av tiden sin til denne typen aktiviteter, en økning fra 38 til 52 prosent per døgn Det har ikke vært noen nevneverdig endring fra 2000 til 2010. Økningen de siste 40 årene gjelder både menn og kvinner.

Yngre kvinner bruker mer tid til utdanning

Samlet sett har det vært små endringer i tiden vi bruker til utdanning mellom 1971 og 2010, bare 8 minutter mer per døgn i gjennomsnitt. Dette skyldes at det til enhver tid er en forholdsvis liten andel av befolkningen som bruker tid på utdanning daglig. Studenter og skoleelever har også forholdsvis lange ferier.

Mellom 1971 og 1980 har tiden brukt til utdanning økt noe, men ikke etter 1980, verken for menn eller kvinner. I aldersgruppen 16-24 år, som bruker mest tid til utdanning, har den likevel økt for begge kjønn. Det skyldes først og fremst at flere var i utdanning en gjennomsnittsdag i 2010 enn tidligere år. Ifølge SSBs utdanningsstatistikk var det omtrent 186 000 studenter i høyere utdanning i Norge i 2000. I 2010 var tallet omtrent 228 000 ( SSB 2012 ).

Unge kvinner bruker mest tid på personlige behov

Både blant menn og kvinner i alle aldersgrupper har tiden som brukes til personlige behov, sunket noe fra 1971 til 2010, unntatt blant de yngste (se figur 5). Denne utviklingen har skjedd gradvis i hele perioden. De siste ti årene har tid brukt til denne type aktiviteter økt noe igjen.

Når den totale tiden til personlige behov har sunket de siste 30 årene og økt noe igjen de siste ti årene, skyldes ikke dette variasjon i tiden vi bruker til nattesøvn. Den gjennomsnittlige nordmann og -kvinne sov i underkant av 8 timer per døgn i 2010, omtrent det samme som i 1971. Både blant menn og kvinner og i alle aldersgrupper har nattesøvnen holdt seg nokså konstant. Det er menn i alderen 45-54 år som sover minst, mens unge kvinner sover mest. Forskjellen mellom disse to gruppene er på mer enn en time.

Omtrent samme tid til måltider som i 1971

Mens søvnbehovet ser ut til å være konstant, brukte vi mindre tid til måltider i 2000 enn i 1971. I hele denne perioden har det til sammen vært en nedgang på 18 minutter, slik at vi i 2000 brukte i overkant av en time per dag på måltider. Fra 2000 til 2010 har tiden til måltider økt igjen, slik at forskjellen mellom 1971 og 2010 var kun 10 minutter.

Denne nedgangen er nokså lik for menn og kvinner. Nedgangen er minst for unge og eldre. Den er størst for personer i alderen 35-45 år, noe større blant menn enn blant kvinner.

Tiden brukt til annen personlig pleie, som av- og påkledning, kroppsvask og toalettbesøk, har i perioden 1971-2000 sunket med 19 minutter, og var i 2000 på knapt en time. Mellom 2000 og 2010 har denne tiden økt noe igjen, slik at forskjellen mellom 1971 og 2010 er på 13 minutter. Menn i alderen 55 år og eldre var gruppen med størst nedgang. Tidsbruken på dette området har forandret seg lite blant de unge.

Fritiden økte fram til 2000

Tiden som brukes til fritidsaktiviteter har økt fra 1971 til 2000. De siste ti årene har det vært en liten nedgang. Dette er aktiviteter som for eksempel idrett og friluftsliv, underholdning, sosialt samvær, lesing og fjernsynsseing. I hele 40-årsperioden har det vært en gjennomsnittlig økning i fritiden på 1 time og 5 minutter. Det gjelder begge kjønn i alle aldersgrupper, unntatt menn i aldersgruppen 35-44 år, som har hatt en nedgang på 9 minutter (se figur 6). Nedgangen fra 1990 er på 40 minutter i denne gruppen.

Blant kvinner i aldersgruppen 67-74 år har tiden til fritidsaktiviteter økt med 2 timer og 30 minutter fra 1971 til 2010. Mens det mellom 2000 og 2010 for hele befolkningen var en nedgang på 12 minutter, var det en økning på 18 minutter for de yngste menn, i alderen 16-24 år.

For de aller fleste grupper økte tiden til slike aktiviteter mest fra 1971 til 1980. Unge og eldre av begge kjønn har mer fritid enn andre. Menn i aldersgruppen 67-74 år har mest fritid, 8 timer og 16 minutter per døgn. Minst fritid har menn i alderen 35-44 år, 5 timer og 9 minutter. Mellom disse gruppene er det altså en forskjell i tiden som er til fri disposisjon på rundt 3 timer per døgn.

Mer tid og flere foran fjernsynet …

En betydelig del av den kraftige økningen i tid brukt til fritidsaktiviteter på 1970- og 1980-tallet og som fortsatte på 1990-tallet, gjelder tiden tilbrakt foran TV-skjermen. Mens befolkningen fra 16 til 74 år sett under ett i gjennomsnitt brukte omtrent 1 time til å se på TV i 1971, gjorde de det i godt over 1 time og tre kvarter i 2010. Økningen kom i første rekke fra 1971 til 2000, men trenden fortsatte de siste 10 årene (se Vaage 2012b ). Stadig flere TV-kanaler og lengre sendetid kan nok være en vesentlig del av forklaringen på dette.

Menn og kvinner i alle aldersgrupper ser mer på TV enn for 40 år siden, men mest gjelder det for eldre menn og minst for menn i alderen 35-44 år (se figur 7). For de godt voksne og eldre har det vært en gradvis økning i fjernsynsseingen i hele perioden, blant de unge har det vært en liten nedgang de siste ti årene.

Når den samlete tiden per døgn foran TV-en har økt, skyldes det både en økning i andelen som ser på fjernsyn, og at de som gjør det, bruker mer tid på det. Mens 60 prosent så på fjernsyn en gjennomsnittsdag i 1971, var andelen økt til 80 prosent i 2010.

Et tegn på TV-seingens økende omfang er at 20 prosent av fritiden gikk med til å se på TV i 1971. I 1980 representerte denne aktiviteten 23 prosent, og i 2010 representerte den 30 prosent av folks fritid.

… mens færre leser

Samtidig leser vi 11 minutter mindre i gjennomsnitt nå enn vi gjorde i 1971, befolkningen sett under ett. Det var en liten økning i lesingen mellom 1971 og 1980, men så har tiden brukt på bøker eller andre publikasjoner sunket med 14 minutter fra 1980 til 2010, og er nå på 31 minutter per dag. Dette skyldes ikke at de som leser, bruker mindre tid på det, men at en mindre andel av befolkningen leser et gjennomsnittsdøgn. Mens 70 prosent brukte tid på trykte medier per dag i 1971, var andelen 52 prosent i 2010.

Menn i alderen 16-24 år har hatt størst nedgang i lesingen i 40-årsperioden. Andelen lesere per døgn i denne gruppen har sunket betraktelig, fra 63 prosent i 1971 til 19 prosent i 2010. Denne nedgangen har vært gradvis, men var størst mellom 1990 og 2000.

Andelen lesende kvinner i samme aldersgruppe har også sunket, men ikke dramatisk. Blant menn og kvinner i alderen 67-74 år har lesingen derimot snarere økt. Blant kvinner i denne gruppen har andelen lesere per dag økt fra 71 prosent i 1971 til 84 prosent i 2010.

Sosialt samvær taper terreng

Både blant menn og kvinner og i alle aldersgrupper var det en større andel i 1980 enn i 1971 som hadde sosialt samvær i fritiden som en hovedaktivitet. Dette omfatter aktiviteter som å ha besøk eller besøke andre, gå i selskap, slå av en prat og annet sosialt samvær. Tiden brukt til sosialt samvær sank derimot fra 1990 til 2010, særlig det siste tiåret.

Totalt sett har menns tid til samvær i 20-årsperioden gått ned med 38 minutter, til 1 time og 11 minutter. Blant kvinner er nedgangen på 41 minutter, til 1 time og 27 minutter. Kvinner har hele tiden vært mer sosiale enn menn. Blant dem var det 75 prosent som brukte tid til sosialt samvær per døgn i 2010, mens det blant menn var 61 prosent.

Eldre mer aktive i idrett og friluftsliv, men ikke fra 2000 til 2010

Det har vært liten endring i tiden som brukes til idrett og friluftsliv mellom 1971 og 2010. Disse aktivitetene omfatter konkurranseidrett og trening, skiturer, fotturer i skog og mark, spaserturer, sykkelturer, bading og soling, båtturer, fisketurer og andre typer turer. Menn har i hele perioden brukt noe mer tid på den typen aktiviteter enn kvinner, men forskjellen mellom kjønnene er forholdsvis liten.

Blant menn i aldersgruppen 67-74 år har det vært en økende andel som tar del i idrett og friluftsliv i perioden 1971-1990. Deretter har tendensen vært synkende. Andelen var 47 prosent per døgn i 1990, 34 prosent i 2010. Blant kvinner i denne aldersgruppen har andelen aktive på dette området økt fra 19 til 40 prosent mellom 1971 og 2000. I 2010 var andelen 37 prosent. Andre undersøkelser viser at både eldres helse og økonomi har bedret seg i denne perioden.

Flere av oss reiser

En stadig større andel av befolkningen reiser i forbindelse med ulike aktiviteter, til og fra arbeid, i tilknytning til husholdsarbeid og i forbindelse med fritidsaktiviteter. Reising til og fra arbeid og i forbindelse med fritidsaktiviteter har imidlertid ikke økt de siste to tiårene.

Det er i hovedsak andelen reisende som har økt. De som reiser, har ikke økt reisetiden i særlig grad. Menn bruker noe mer tid på reising til og fra arbeidet per døgn enn kvinner gjør, og yngre er mer på reisefot i fritidssammenheng enn andre.

Referanser

Statistisk sentralbyrå (2012): http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ , Tabell 05575: Studenter i høyere utdanning i Norge, etter kjønn og bostedsfylke ved 16 år (F)

Vaage, Odd Frank (2012a): Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 , Statistiske analyser 125, Statistisk sentralbyrå. ( http://www.ssb.no/emner/00/02/20/sa125/ )

Vaage, Odd Frank (2012b): Norsk mediebarometer 2011 , Statistiske analyser 128, Statistisk sentralbyrå. ( http://www.ssb.no/emner/07/02/30/medie/sa128/ )

Tabeller:

• Tabell 1 Tid brukt til ulike aktiviteter en gjennomsnittsdag blant personer i alderen 16-74 år. 1971-2010. Timer og minutter
• Tabell 2 Tid brukt til inntektsgivendearbeid, husholdsarbeid og utdanning totalt en gjennomsnittsdag, etter kjønn. Alder 16-74 år. 1971-2010. Timer og minutter