Mer kulturelle enn nordmenn flest

Oslo-folk er de ivrigste brukerne av de fleste kulturtilbudene sammenlignet med kvinner og menn i befolkningen i alt og i andre store byer her til lands. Med andre store byer mener vi Bergen, Stavanger og Trondheim sett under ett, da tallene er for små til å se på hver by for seg. Folkebiblioteker og kulturfestivaler fenger i mindre grad folk i hovedstaden. Ser vi nærmere på ulike bydeler i Oslo, er opera og ballett mest populært i vest, og kulturfestivaler mest populært i øst. Dette viser tall fra kultur- og mediebruksundersøkelsene og Levekårsundersøkelsen 2007 (se tekstboks).

Tre av fire på kino i hovedstaden …

Folk i hovedstaden har bedre tilgang til kino enn de som bor i andre store byer og i landet som helhet. I Oslo kan hele seks av ti reise mindre enn fem kilometer for å se film på det store lerretet, mot fire av ti i landet totalt. Dette er noe av forklaringen på at Oslo-folk i noe større grad går på kino sammenlignet med landet for øvrig. Men uansett hvor man bor i landet, et flertall har vært på kino de siste tolv månedene i 2008, henholdsvis 79 prosent i Oslo, 81 prosent i andre store byer og 70 prosent i landet totalt (se tabell 1). Kino er det mest brukte kulturtilbudet i Norge.

Samtidig er det ikke bare tilgangen som gjør at Oslo-folk går mer på kino. De er også mer interessert i å benke seg med popkorn og M sammen med andre urbane mennesker. Tabell 2 viser fordelingen blant dem som er meget interessert, og dem som ikke er interessert, i ulike kulturtilbud i 2008. 22 prosent av Oslo-borgerne oppga at de var meget interessert i å gå på kino i 2008. Det vil si 7 og 9 prosentpoeng høyere andel enn for de andre store byene sett under ett og for landet totalt.

… tre av fem på teater, musikal eller revy

Et viktig utgangspunkt for å bruke de ulike kulturtilbudene er at det er interesse for det. Som vist i tabell 2 er det blant Oslo-befolkningen flere som er meget interessert, og færre som ikke er interessert i å bruke museer, teater, kunstutstillinger, ballett og opera enn i andre store byer og i landet totalt. I det hele tatt finner vi tydelige tegn på at det er størst interesse for å oppleve scenekunst blant dem som bor i Oslo. Omtrent halvparten av befolkningen i Norge har vært på teater, musikal eller revy i løpet av de siste tolv månedene, det gjelder også for Stavanger, Bergen og Trondheim sett under ett. I Oslo gjaldt dette tre av fem.

Andelen som har vært på opera eller operette de siste tolv månedene er betydelig høyere blant dem som bor i Oslo, enn blant dem som bor i andre store byer og i landet totalt. Dette gjelder hele perioden fra 1991 til 2008. Operaen i Bjørvika, som stod ferdig i 2008, har ikke hatt noen nevneverdig betydning for Oslo-folks operabesøk enda ifølge kultur- og mediebruksundersøkelsen.

Konserter er like populært overalt

Konsertbesøk er like populært uansett hvor du bor i Norge, og det har i årene fra 1991 til 2008 vært liten forskjell i andelen som har vært på konsert de siste tolv månedene, mellom dem som bor i Oslo, sammenlignet med landet totalt. Avstanden til konsertlokalene er kortest for Oslo-boerne (se figur 1), men interessen er ikke noe større i hovedstaden, sammenlignet med resten av landet (tabell 2).

Da er det annerledes hvis vi ser på kunstutstillinger, hvor både avstanden til tilbudet og interessen er størst i Oslo. Over halvparten har her vært på en kunstutstilling de siste tolv månedene i 2008. I de andre byene sett under ett og i landet totalt var andelen noe i overkant av 40 prosent.

Sammenlignet med andre store byer og landet totalt er Oslos befolkning veldig interessert i å gå på museum. I perioden fra 1991 til 2008 har en betydelig større andel vært på museumsbesøk i hovedstaden sammenlignet med landet totalt (se figur 2).

Festivaler og folkebibliotek fenger mindre i Oslo

I motsetning til de fleste andre kulturtilbud besøker Oslos befolkning i mindre grad kulturfestivaler sammenlignet med landet totalt. Dette gjelder både i 2004 og i 2008, som er de to årene spørsmål om besøk på kulturfestival er stilt i kulturbruksundersøkelsene. Med kulturfestival mener vi her en festival eller festspill der programmet hovedsakelig består av musikk eller annen kunst og kultur. 27 prosent av dem som bor i Oslo, oppga at de hadde vært på kulturfestival i 2008. I andre store byer og i landet totalt var det henholdsvis 37 prosent og 32 prosent.

Andelen som bruker folkebibliotek i Oslo, har for perioden 1991-2008 vært på linje med gjennomsnittet for befolkningen i alt, eller noe under. I gjennomsnitt for 1991-2008 har 48 prosent av Oslo-folk besøkt folkebibliotekene, tilsvarende andeler for andre store byer og for landet totalt er henholdsvis 55 og 52 prosent. I 2008 oppga halvparten av Oslo-borgerne at de hadde vært på folkebibliotek. Det er omtrent som for hele befolkningen i alt, og 7 prosentpoeng mindre enn i andre store byer (se figur 3). Oslo ligger også relativt lavt når det gjelder antall besøk på folkebibliotek per år sammenlignet med landet totalt. Gjennomsnittlig antall besøk i perioden 1991-2008 er 4,3 ganger de siste tolv månedene. I andre store byer og i landet totalt, henholdsvis 5,4 og 5,8 ganger.

Kino mest for Oslos unge, operaen mest for de eldre

Tall fra Levekårsundersøkelsen 2007 viser at andelen som går på kino og på folkebibliotek i Oslo i løpet av et år, synker med økende alder (se figur 4). Slik er det også i landet totalt (Vaage 2009a). Det samme gjelder besøk på kulturfestivaler. Også for ballett-/danseforestillinger er det de unge, i alderen 16-24 år, som er mest aktive. Det er også unge og unge voksne (25-34 år) som i størst grad går på konserter. For teater/musikal/revy og opera/operette er det motsatt. Her der det Oslos godt voksne (55-79 år) som er de mest ivrige brukerne.

Kvinnene er ivrigst etter kultur

På samme måte som for landet totalt (Vaage 2009b) er det Oslos kvinner som i størst grad bruker kulturtilbudene. Mens 33 prosent av mennene har vært på folkebibliotek de siste tolv månedene, gjelder det 45 prosent av kvinnene. For besøk på teater/musikal/revy er forholdet 49 mot 68 prosent i kvinnenes favør. Unntaket er kino, konserter og kulturfestivaler, der andelene er noe høyere for menn.

Høyt utdannede bruker kulturtilbudene mest

I landet totalt er det et tydelig trekk at de med høy utdanning bruker kulturtilbudene mest (Vaage 2009b). Det samme gjelder for Oslos befolkning. Dette gjelder alle tilbudene unntatt besøk på kulturfestival (se figur 5). Her er besøksandelen per år nokså jevnt fordelt mellom utdanningsgruppene.

Flest på teater, ballett og opera i vest …

Hittil har vi sett på i hvilken grad Oslo-befolkningen som helhet bruker ulike kulturtilbud. Det er likevel ikke nødvendigvis slik at kulturtilbudene brukes like mye i de ulike delene av byen. Utvalget i kultur- og mediebruksundersøkelsen er ikke stort nok til å se på de 15 bydelene i Oslo hver for seg. Vi har derfor slått sammen noen bydeler, slik at vi får det «klassiske» skillet mellom Oslo øst og Oslo vest (se tekstboks). Av sosioøkonomiske og demografiske grunner har vi valgt å plassere Nordstrand sammen med bydelene i Oslo vest (Aalandslid 2009). I tillegg har vi skilt ut Groruddalen samt Søndre Nordstrand som egen gruppe. Dette fordi disse bydelene har en større andel personer med innvandrerbakgrunn enn de andre bydelene.

Det er både likheter og forskjeller mellom de ulike bydelsgruppene i Oslo i bruk av kulturtilbud (se tabell 3). Det er liten forskjell mellom Oslo vest og Oslo øst i andelen som går på kino, folkebibliotek og konsert. En større andel av dem som bor i vest, går på museer, teater/musikal/revy, kunstutstilling, ballett-/danseforestilling og opera/operette, sammenlignet med dem som bor i øst.

… flest på kulturfestival i øst

Et interessant trekk er at andelen som har vært på kulturfestival, er størst i de østlige bydelene. Men det er mindre vanlig at de som bor i Groruddalen/Søndre Nordstrand, har vært på kino, kunstutstilling, konsert, opera/operette og kulturfestival de siste tolv månedene sammenlignet med Oslo øst totalt. Til gjengjeld har groruddølene i noe større grad vært på folkebibliotek og teater/musikal/revy. Tallene er ikke statistisk sikre på grunn av få personer i utvalget, allikevel kan vi se at det ikke er systematisk lavere brukerandeler i denne delen av byen i forhold til andre bydeler.

Tilbud, interesse og utdanning

Totalt sett er kulturbruken blant Oslos befolkning mer omfattende enn for landets befolkning som helhet, og dette har både sammenheng med at tilbudet er bedre, avstanden kortere og at det er større interesse for denne typen fritidsaktiviteter. Disse faktorene henger i betydelig grad sammen. De som bor i hovedstaden, har også en høyere gjennomsnittlig utdanning enn landsgjennomsnittet. Kulturbruksundersøkelsene har vist at det er en positiv sammenheng mellom utdanning og kulturbruk.

 

Referanser

Vaage, Odd Frank (2009a): Mosjon, friluftsliv og kulturaktivitet , Resultater fra levekårsundersøkelsene fra 1997 til 2007, Rapporter 2009/15. Statistisk sentralbyrå.

Vaage, Odd Frank (2009b): Norsk kulturbarometer 2008 , Statistiske analyser 107, Statistisk sentralbyrå.

Vaage, Odd Frank (2010): Oslo-befolkningens bruk av kulturtilbud , Resultater fra kultur- og mediebruksundersøkelsene fra 1991 til 2008 og Levekårsundersøkelsen 2007, Rapporter 17/2010, Statistisk sentralbyrå.

Aalandslid, Vebjørn (2009): Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand , Rapporter 2009/22, Statistisk sentralbyrå.  

Tabeller:

• Tabell 1 Andel som har vært på ulike kulturtilbud de siste tolv månedene blant dem som bor i Oslo, i andre store byer og i landet totalt. 1991-2008
• Tabell 2 Andel som er meget interessert og ikke interessert i å bruke ulike kulturtilbud, blant dem som bor i Oslo, andre store byer og landet totalt. 2008. 9-79 år. Prosent
• Tabell 3 Andel som har brukt ulike kulturtilbud de siste tolv månedene, blant befolkningen i alt, i Oslo og i ulike bydeler. 2008. 9-79 år. Prosent