Mindre fritid, mer husholdsarbeid

Tiden vi brukte til husholdsarbeid, gikk betydelig ned fra 1971 til 2010, men det ser ut til at trenden med stadig nedgang stoppet opp i de ti siste årene frem til 2010. Det samme gjelder måltider. Utviklingen for tid til fritidsaktiviteter gikk derimot noe ned i perioden 2000-2010, til tross for at bruk av pc og Internett har økt betydelig. Tiden til inntektsgivende arbeid og utdanning har derimot endret seg lite.

Dette viser den nye tidsbruksundersøkelsen for 2010, sammenlignet med tilsvarende undersøkelser som SSB har gjennomført i 1971, 1980, 1990 og 2000. Undersøkelsene viser tall for en gjennomsnittsdag, basert på alle dager i løpet av et helt år.

Ti og en halv time til personlige behov

Befolkningen i alderen 9-79 år bruker i gjennomsnitt omtrent ti og en halv time på personlige behov per døgn, inkludert helger og feriedager. Personlige behov omfatter søvn, måltider og stell og pleie. Vi bruker i underkant av seks og en halv time på fritidsaktiviteter. Mens vi bruker omtrent tre og en halv time på inntektsgivende arbeid, og omtrent det samme på husholdsarbeid, bruker vi 45 minutter på utdanning. De dagene vi er på arbeid, bruker vi i gjennomsnitt i overkant av åtte timer på dette. Når vi holder på med utdanning, bruker vi i underkant av seks timer til dette per dag.

Stabil andel kvinner i inntektsarbeid

Fra 1971 og til 1990 har det vært en nokså jevn økning i andelen kvinner som utførte inntektsgivende arbeid per døgn. Tallene for 2000 og 2010 har vært omtrent på samme nivå, rundt 40 prosent. Blant menn har det gått i motsatt retning. Det er likevel fremdeles flere menn enn kvinner som er i inntektsgivende arbeid. 39 prosent av kvinnene og 48 prosent av mennene utfører inntektsgivende arbeid en gjennomsnittsdag. Det er personer i alderen 25-44 år som bruker mest tid på inntektsgivende arbeid. Det har vært en jevn nedgang i andelen som deltar i inntektsarbeid, blant eldre. Dette gjelder særlig menn. 3 prosent av barn i alderen 9-15 år er i inntektsgivende arbeid en gjennomsnittsdag.

For mange er fredag blitt fridag

Totalt sett har det vært en liten nedgang i tiden til inntektsarbeid fra 2000 til 2010. Dette skyldes i første rekke at andelen i arbeid en gjennomsnittsdag har sunket noe. Det er særlig på fredager og lørdager at tiden til inntektsarbeid har sunket. Dette skyldes til dels at det er færre i arbeid på disse dagene nå enn for ti år siden. I tillegg var vi kortere tid på arbeidet på fredager i 2010 enn i 2000.

Husholdsarbeidet synker blant kvinner, øker blant menn

Tiden kvinner bruker til husholdsarbeid per døgn, har sunket med over to timer mellom 1971 og 2010. Husholdsarbeid omfatter husarbeid, vedlikeholdsarbeid, omsorgsarbeid og kjøp av varer og tjenester. Blant mennene har gjennomsnittstiden til husholdsarbeid økt med omtrent tre kvarter i denne perioden, som mest skyldes at flere menn tar del i slikt arbeid nå enn tidligere. Totalt sett har altså tiden vi bruker til husholdsarbeid sunket betydelig de siste 40 åra. Andelen som tar del i husholdsarbeidet, har økt blant menn i alle aldere. Det er likevel kvinner som fremdeles utfører mest husholdsarbeid.

Tid til husarbeid halvert

Husarbeid, slik som matlaging, oppvask og rengjøring, er halvert mellom 1971 og 2010 blant dem som utfører slikt arbeid per dag. Husarbeidet har gått kraftig ned blant både yrkesaktive og ikke-yrkesaktive kvinner. Likevel er det kvinner gjør mest av nesten alle typer husarbeid. Også blant barna er det i større grad jenter enn gutter som utfører husarbeid.

Flere menn rengjør boligen

I alle aldersgrupper har tiden som brukes til rengjøring og rydding av boligen, sunket mellom 1980 og 2010. Dette skyldes en betydelig nedgang blant kvinner mellom 1980 og 2000. Flere menn rengjør derimot boligen i 2010 enn tidligere. Det samme gjelder oppvask og rydding av bord. Også her har det vært en betydelig nedgang blant kvinner. For både kvinner og menn brukes det mindre tid på oppvasken nå enn for 30 år siden.

Søndag fremdeles en nokså handlefri dag

Vi bruker ikke mye mer tid på innkjøp per døgn i 2010 enn i 1980. Dette gjelder begge kjønn. Derimot er det betydelig flere som bruker tid på det nå enn for 40 år siden. Mellom 2000 og 2010 har det ikke vært noen endring. Flere gjør innkjøp både på hverdager og i helga. I 1980 var det 5 prosent som gjorde innkjøp på søndag. I 2010 var andelen 20 prosent. Dette var omtrent det samme som i 2000. Søndag er likevel fremdeles en nokså handlefri dag. 61 prosent av befolkningen gjorde innkjøp på fredag i 2010.

Ikke mindre tid til måltider lenger

Fra 1971 til 2000 brukte vi stadig mindre tid til måltider. I 2010 har dette snudd, og vi bruker noe mer tid igjen, 1 time og 12 minutter per døgn. Denne økningen siste tiåret gjelder både menn og kvinner og alle aldersgrupper. Personer i alderen 9-15 og 16-24 år er de som bruker minst tid til måltider. Vi bruker omtrent 20 minutter mer tid til måltider i helger enn på hverdager.

Tiden vi bruker til nattesøvn, har endret seg temmelig lite fra 1971 til 2010. Det er gifte og samboende med barn som får minst nattesøvn per døgn, mens barn er de som sover mest. Mens vi sover i overkant av syv og en halv time på hverdager, sover vi nær ni og en halv time på søndager.

Ikke lenger økt fritid

Både for menn og kvinner, og i alle aldersgrupper, har tiden brukt til fritidsaktiviteter økt fra 1971 til 2000. De siste ti åra har trenden snudd: Mindre tid går med til fritidsaktiviteter. Tiden er 6 timer og 28 minutter. Nedgangen gjelder både menn og kvinner. Dette gjelder nesten alle aldersgrupper. Fritiden har derimot økt for menn i aldersgruppen 16-24 år og for kvinner i alderen 67-74 år. Fritiden har sunket siste tiår både på hverdager, lørdager og søndager. Personer i aldersgruppen 25-44-år har minst tid til fritidsaktiviteter. Til gjengjeld har menn i denne aldersgruppen den lengste arbeidstiden.

Mindre tid til sosialt samvær

Fra 1990 til 2010 har det vært en nedgang i tiden som brukes til sosialt samvær som hovedaktivitet per døgn. Det er færre som besøker slektninger, naboer og venner, og færre har samtaler med hverandre. Nedgangen i sosialt samvær gjelder alle aldersgrupper. Flere kvinner enn menn deltar i sosialt samvær. Mens eldre kvinner har mest besøkskontakt med slektninger, har unge av begge kjønn mest besøkskontakt med venner. Eldre kvinner er de som bruker mest tid til samtaler per døgn.

Selv om sosialt samvær som hovedaktivitet har sunket mellom 2000 og 2010, har sosialt samvær som biaktivitet økt. Det betyr at det sosiale samværet vi har mens vi utfører andre ”viktigere” aktiviteter, erstatter sosialt samvær som hovedaktivitet.

Færre leser

De siste 40 åra har andelen som leser trykte publikasjoner per døgn gått nedover. Det er særlig færre menn som leser, spesielt gjelder det de unge. Eldre menn leser mest, særlig aviser. Totalt sett er det færre som leser aviser. Særlig har det vært en sterk nedgang i avislesing blant de unge.

Mer fjernsynsseing

Tiden vi bruker til fjernsynsseing per døgn har hatt en nokså jevn og klar økning fra 1971 til 2010. Begge kjønn ser mer fjernsyn, men økningen mellom 2000 og 2010 gjelder mest de eldre. Flest fjernsynsseere finner vi i aldersgruppen 67-74 år. I motsetning til fjernsynsseingen har radiolyttingen tapt terreng med åra. Både andelen som lytter til radio per dag, og tiden man bruker til radiolytting, øker med alderen.

Bruk av Internett og datamaskin øker raskt

Både dataspill og annen internett- og pc-bruk har økt betydelig fra 2000 til 2010. Det siste har økt betydelig både for menn og kvinner. Det er særlig personer i alderen 9-24 år som bruker mye tid på denne typen fritidsaktiviteter per døgn. Gutter i alderen 9-15 år bruker i gjennomsnitt i overkant av to timer, mens jenter i samme alder bruker i overkant av en time. Kvinner i alderen 67-79 år bruker i gjennomsnitt ni minutter på denne typen aktiviteter.