Nordmenn på tillitstoppen i Europa

Høy tillit til politiske institusjoner blir gjerne sett på som en nødvendighet for et velfungerende demokrati. I de siste tiårene har det vært en del oppmerksomhet rundt hvorvidt tilliten til viktige institusjoner i det politiske liv er synkende eller ikke. Forskning viser at den er relativt stabil og robust i stabile demokratier i Vest-Europa, men klart lavere i «nye demokratier» i Øst-Europa. Andre forskere hevder at politisk tillit er synkende i avanserte industrialiserte land i Vest-Europa, USA og Canada. (Dalton 2004). De nordiske landene har i slike målinger lenge ligget i toppsjiktet sammenliknet med resten av Europa (Listhaug og Ringdal 2008).

Vi har størst tiltro til politiet og rettsvesenet

I denne artikkelen bruker vi data fra Den europeiske samfunnsundersøkelsen som startet i 2002 (se tekstboks). For Norges del ser vi at tilliten til politiet har ligget stabilt høyt (se figur 1). Rettsvesenet ligger på andreplass, og er fra 2010 omtrent på nivå med tilliten til politiet. Stortinget følger etter som nummer tre i alle disse årene. Vi ser også at tilliten til partiene og politikerne er klart lavere enn til Stortinget i alle målingene. Tilliten til partiene ble ikke målt i den første runden av undersøkelsen, men kom med i 2004.

Ved tolkningen av disse målingene må vi huske at det kan være feilkilder som gir feilmarginer, og disse feilkildene kan overskride forskjellene ved enkeltresultater. Det er uansett verdt å merke seg at det er en tendens til en økt tillit til rettsvesenet, Stortinget, politikere og partier over tid sammenliknet med da målingen startet i 2002.

Høy tillit i Norden

Variasjon i politisk tillit blir i litteraturen gjerne forklart med i hvilken grad befolkningen føler en «avstand» til myndighetene, og hvordan de «evaluerer» hvor godt myndighetene gjør det. Avstand henviser gjerne til ulike meninger om hvordan den dagsaktuelle politikken utformes (Miller 1974), men kan også innebære avstand i ideologi og partipreferanser mellom velgergrupper og de styrende politikerne. Følgelig vil vi forvente at en økning i avstanden mellom befolkningen og myndighetene vil gi seg utslag i minkende tillit. Videre vil befolkningen evaluere hvor godt myndighetene leverer resultater på områder hvor mange samfunnsborgere er enige om målet. I litteraturen brukes ofte økonomisk politikk som eksempel, gode tider gir relativt stor tillit til politikerne, mens dårlige tider fører til redusert tillit.

Ser vi på de landene som har deltatt i undersøkelsens siste runde i 2014, ser vi at alle de nordiske landene ligger høyt på listen for de ulike institusjonene (se tabell 1). Dette er i tråd med tidligere undersøkelser (Listhaug og Ringdal 2008). Norge ligger øverst for nasjonalforsamlingen, partiene og politikerne. Finland og Danmark ligger foran oss når det gjelder tillit til politiet, mens danskene har mer tillit til rettsvesenet enn vi har. Sveits ligger også høyt på disse tilitsmålingene.

Tabell 1

I alle landene i Europa er det en klar trend at folk har mer tillit til politiet og rettsvesenet enn til politikere og partier, mens tillit til nasjonalforsamlingen ligger klart i mellom. Det er også verdt å merke seg at det er betydelige forskjeller mellom landene. Ser vi spesielt på tilliten til nasjonalforsamlingen, har de skandinaviske landene i 2014 et gjennomsnitt på over seks av maksimalt ti poeng , mens Polen og Slovenia samme år har et gjennomsnitt under tre. Videre er gjennomnsittet for tillit til partiene over fem for de skandinaviske landene, mens den er under to for Polen og Slovenia. Vi ser også at Frankrike ligger i det nedre sjikt.

Flere forskere har påpekt at det er kortere avstand mellom politikere og befolkningen i de nordiske landene enn i en del andre europeiske land. Det er egalitære kulturer og relativt mindre forskjeller mellom folk. De nordiske landene er også relativt rike sammenliknet med andre land: Dette er velferdsstater som i betydelig grad garanterer samfunnets medlemmer hjelp hvis de skulle komme ut for helsesvikt, sosial nød eller tap av inntekt, for eksempel ved arbeidsledighet eller alderdom. Staten sikrer også den enkelte rett til utdanning (Ervasti m.fl 2008).

Også i andre former for tillitsmålinger, som målinger av tillit til andre mennesker, skårer de nordiske landene høyest i Europa (Fridberg og Kangas 2008). For Norges og Sveriges er det dels en entydig trend at tilliten til alle instutusjonene stiger fra 2004 til 2014. I Danmark og Finland er det derimot en mer negativ trend: Her var tilliten til nasjonalforsamlingen, politikere og partier større for ti år siden.

Valgdeltakelse og høy tillit går hånd i hånd

Tidligere undersøkelser viser at det er en klar sammenheng mellom å delta i ulike former for politikk, først og fremst valg, og å ha tillit til ulike institusjoner (Listhaug og Ringdal 2008, Barstad og Sandvik 2015). Land med relativt stor tillit til nasjonalforamlingen har også relativt høy valgdeltakelse, men dette er ikke utelukkende entydig. Italia har for eksempel høy velgdeltakelse, mens italiernerene ikke uttrykker stor tillit til sin nasjonalforsamling (se figur 2). Videre er det ganske lav velgdeltakelse i Sveits, mens sveitserne uttrykker stor tillit til nasjonalforsamlingen. De nordiske landene utmerker seg ved å ha både stor tillit til nasjonalforsamlingen og relativt høy valgdeltakelse. I Polen og Kosovo er det liten tillit til nasjonalforsamlingen og samtidig tilsvarende lav valgdeltakelse. Ukrainas innbyggere har minst tillit til parlamentet, og deltar i liten grad i valg.

Norge: Avstår de med liten tillit fra å stemme?

De som ikke stemmer i valget til nasjonalforsamlingen, har mindre tillit til de politiske institusjonene enn de som stemmer i valget. For dem som ikke stemte i det siste stortingsvalget i 2013, har omtrent halvparten oppgitt at de har høy tillit til Stortinget (se figur 3). For dem som stemte i valget, oppgir litt over seks av ti å ha høy tillit til Stortinget. Det er imidlertid liten forskjell når det gjelder tillit til politikere. For tilliten til de politiske partiene er forskjellen mellom dem som stemte og ikke stemte bare på 6 prosentpoeng.

Fremskrittspartiets velgere utrykker lavest tillit

Velgere som stemte Venstre utrykker størst tillit til Stortinget, nesten ni av ti Venstre-velgere oppgir å ha høy tillit til Stortinget. I den andre enden finner vi Fremskrittspartiets (Frps) velgere hvor under fem av ti oppgir å ha tilsvarende høy tillit til nasjonalforsamlingen. Frp-velgerne ligger dermed på et lavere nivå enn de som ikke stemte i valget (se figur 4). Sosialistisk Venstrepartis (SVs) velgere er de velgerne som har størst tillit til politikere, fire av ti SV-velgere svarer at de har høy tillit. Bare én av ti Frp-velgere oppgir det samme. Venstres velgere er de som har høyest tillit til partiene, fire av ti, mens også her er det bare hver tiende Frp-velg­er som oppgir å ha høy tillit. Det må påpekes at denne målingen dreier seg om tillit til partier og politikere generelt og ikke til det partiet og de politikerne en har stemt på.

Tilliten synker med alderen

Tilliten til våre politiske institusjoner synker blant de eldste. Høyest tillit er det faktisk blant de aller yngste, i aldersgruppen som ennå ikke har oppnådd stemmerettsalder (se figur 5). Blant de eldste er det imidlertid en ulikhet mellom kvinner og menn. Blant kvinner er det helt klart at tilliten er lavest for de aller eldste. For mennene er ikke denne tendensen like klar (se tabell 2). Her må en imidlertid være klar over at det er relativt få observasjoner i den aller eldste aldersgruppen, slik at det er betydelig usikkerhet knyttet til svarene til de aller eldste.

Tabell 2

Menn har høyere tillit til Stortinget

Tilliten til Stortinget er høyere hos menn enn hos kvinner (se figur 6). Selv når vi tar hensyn til alder og utdanningsbakgrunn har menn gjennomgående høyere tillit til Stortinget enn kvinner har (se tabell 2 og 3).

Tabell 3

I den videre analysen holder vi personer under 18 år utenfor. For tilliten til politikere og de politiske partiene er imidlertid denne tendensen ikke til stede. Andre undersøkelser har rapportert at kvinner har litt høyere tillit til «det politiske system» eller «valgsystemet» (Listhaug og Ringdal 2008, Barstad og Sandvik 2015.). Da har man imidlertid sett på et samlet mål på tillit til politiske institusjoner. Den analysen som presenteres her viser at denne tendensen ikke er så entydig.

Politisk tillit stiger med utdanningsnivået

Generelt er det en tendens til at tilliten stiger med utdanningsnivået (se figur 7). De med grunnskoleutdanning har lavest tillit til de politiske institusjonene, her har kun fire av ti høy tillit til Stortinget, mens syv av ti personer med universitets eller høgskoleutdanning har høy tillit. Blant personer med videregående utdanning har seks av ti høy tillit.

Partiene og politikerne har lavere tillit i befolkningen enn Stortinget, og det gjelder alle utdanningsgruppene. Kun tre av ti høyt utdannede svarer at de har høy tillit til partiene. Der grunnskoleutdanning er det høyeste utdanningsnivået svarer to av ti at de har høy tillit til partiene.

Menn med lavest utdanning er mer skeptisk til politikere og partier

Over 40 prosent av menn med grunnskoleutdanning svarer at de har lav tillit til politikere og partier. For kvinnene med grunnskoleutdanning er denne andelen noe mindre, om lag åtte prosentpoeng færre har så lav tillitt (se tabell 3). Blant kvinnene er det også mindre forskjell mellom de med videregående utdanning og de med grunnskoleutdanning, enn blant mennene. Blant personer med utdanning på universitets- og høgskolenivå oppgir litt i overkant av 20 prosent, både kvinnene og mennene, at de har lav tillit til politikerne og partiene.

I Norge har valgdeltakelsen i stortingsvalgene ligget over 75 prosent de siste 20 årene. Tilliten til våre politiske institusjoner har i Norge siden 2002 ligget stabilt høyt sammenliknet med andre europeiske land. Det er imidlertid verdt å merke seg at det er variasjoner i tillitsnivået i Norge. For eksempel har personer med lav utdannelse jevnt over lavere tillit til institusjonene enn de med høy utdannelse. Frp-velgere har lavere tillit en de som ikke stemte i stortingsvalget.

Litteraturliste

Barstad, A., & Sandvik, L. (2015). Deltaking, støtte og tilhørighet: En analyse av ulikhet i sosiale relasjoner med utgangspunkt i levekårsundersøkelsene (Rapporter 2015/51). Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/deltaking-stotte-tillit-og-tilhorighet#content

Dalton, R. J. (2004). Democratic Challenges, Democratic Choices. Oxford: Oxford University Press.

Ervasti, H., Fridberg, T., Hjerm, M., Kangas, O., & Ringdal, K. (2008). The Nordic model. I H. Ervasti, T. Fridberg, M. Hjerm & K. Ringdal (Red.), Nordic Social Attitudes in a European Perspective (s. 1-21). Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing.

Friedberg, T., & Kangas, O. (2008). Social capital. I H. Ervasti, T. Fridberg, M. Hjerm & K. Ringdal (Red.), Nordic Social Attitudes in a European Perspective (s. 65-85). Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing.

Listhaug, O., & Ringdal, K. (2008). Trust in political institutions. I H. Ervasti, T. Fridberg, M. Hjerm & K. Ringdal (Red.), Nordic Social Attitudes in a European Perspective (s. 131-151). Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing.

Miller, A. H. (1974). Political issues and trust in government: 1964-1970. American Political Science Review, 68 (3), 951-72.