Statistiske analyser 153
Norsk kulturbarometer 2016
- Publikasjonen er en del av serien
- Norsk kulturbarometer
Folk med høy utdanning bruker kulturtilbudene i betydelig større grad enn personer med lav utdanning. Dette gjelder særlig for de tradisjonelle kulturtilbudene teater, opera, ballett og dans, kunstutstillinger og museer, men også for kino.
Norsk kulturbarometer en publikasjon basert på Statistisk sentralbyrås undersøkelser om kulturbruk. I disse undersøkelsene svarer et representativt utvalg av befolkningen på omtrent 2000 personer i alderen 9-79 år på spørsmål om sin bruk av ulike kulturtilbud. Undersøkelsen gir tall for hvor stor andel av befolkningen som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder og hvor mange ganger de er blitt brukt. Den gir også tall for bruk av amatørtilbud og profesjonelle tilbud, kulturinteresse, tilgang til ulike kulturtilbud og folks egne aktiviteter på kulturfeltet. Den første undersøkelsen ble gjennomført i 1991. Deretter er den blitt gjennomført i 1994, 1997, 2000, 2004, 2008, 2012 og den siste i 2016. I 2016-undersøkelsen deltok 1948 personer, en svarprosent på 52,9.
Kulturbruken er ulikt fordelt sosialt
Resultatene viser at folks inntekt og utdanning har stor betydning for bruken av de fleste kulturtilbudene. De med høy utdanning bruker kulturtilbudene i betydelig større grad enn personer med lav utdanning. Dette gjelder i særlig for de tradisjonelle kulturtilbudene teater, opera, ballett og dans, kunstutstillinger og museer, men også for kino. Høy inntekt og høyt kulturforbruk henger også sammen, med unntak av besøk på folkebibliotek, idrettsarrangement og tros- og livssynsmøter.
Sementert kjønnsrollemønster
Det later til at det fortsatt er slik at kvinner og menn har forskjellige preferanser når det kommer til kultur. Dette ser vi ved at en større andel kvinner enn menn bruker de tradisjonelle kulturtilbudene. De går i større grad på teater, ballett- eller danseforestillinger, kunstutstillinger, folkebibliotek og tros- og livssynsmøter. Menn går på sin side atskillig mer på idrettsarrangement.
Stabil interesse
Stort sett har interessen for de ulike kulturtilbudene endret seg lite fra 2012 til 2016. Størst interesse har konserter, 22 prosent er meget interessert i det. Det er gjerne de unge som viser størst interesse for dette kulturtilbudet, og da aller helst for pop- og rockekonserter. På den andre siden av interesseskalaen finner vi ballett og opera, med henholdsvis 3 og 2 prosent. Faktisk oppgir hele 67 prosent at de ikke er interessert i å gå på opera.
Om publikasjonen
- Tittel
-
Norsk kulturbarometer 2016
- Ansvarlig
-
Odd Frank Vaage
- Serie og -nummer
-
Statistiske analyser 153
- Utgiver
-
Statistisk sentralbyrå
- Oppdragsgiver
-
Kulturdepartementet
- Emne
-
Kultur
- ISBN (elektronisk)
-
978-82-537-9531-7
- ISBN (trykt)
-
978-82-537-9530-0
- ISSN
-
0804-3221
- Antall sider
-
106
- Om Statistiske analyser
-
Statistiske analyser formidler statistikk til en bred leserkrets. Du skal kunne forstå det meste av innholdet uten å ha spesialkunnskaper om statistikk og metode. Her publiseres analyser av statistikk om et allment tilgjengelig og gjerne populært emne.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste