Papiravisen taper terreng, boka i framgang

Mens den tradisjonelle bruken av kulturtilbud endrer seg sakte ( Vaage 2009 ), har det vært vesentlige endringer i mediebruken i de seinere åra. Antall dagsaviser per 1 000 innbyggere gir en god indikasjon på hvor vanlig det er å lese papiraviser. Opplaget økte jevnt gjennom 1980tallet. Dette skjedde samtidig med at antallet husholdninger økte, så veksten i antall aviser per husholdning var mer beskjeden. I 1992 var avislesningen på topp, med 688 aviser per 1 000 innbyggere. Etter 1992 har tallet sunket jevnt ( Høst og Vaage 2010 ). I 2010 var nettoopplaget per 1 000 innbyggere nede i 387, altså nær en halvering på 18 år.

Færre leser aviser i løpet av dagen

En annen indikasjon på at papiravisen taper terreng, er at færre leser aviser i løpet av dagen (se figur 1). Denne nedgangen har vært gradvis, men har vært særlig tydelig fra 1998 og framover. Men mange har byttet ut papiravisen med nyheter på Internett. I de siste åra har lesing av nettaviser vært stadig økende. 43 prosent av befolkningen leste nettutgaver av aviser en gjennomsnittsdag i 2010. I 2001 var andelen 10 prosent. ( Vaage 2011a ).

I 1991 var det flere avislesere enn fjernsynsseere. Mens 84 prosent leste avis en gjennomsnittsdag, var andelen som så på tv en gjennomsnittsdag, på 81 prosent. Avisen var dermed det mest brukte mediet. Slik er det ikke lenger. I 2010 var det 82 prosent som hadde sett på fjernsyn i løpet av dagen, mens det var 64 prosent som hadde lest avis. Ser vi derimot på andelen som enten har lest avis på papir eller på nett, blir andelen 80 prosent, som ikke er så langt fra andelen avislesere i 1991.

Endringen i avislesing er særlig markant blant 16-24-åringene. I 1991 var andelen papiravislesere i denne gruppen på 84 prosent. I 2010 var denne andelen sunket til 48 prosent, mens 58 prosent hadde lest avisenes nettversjon.

Mer enn tidoblet internettbruk på ti år

I 2000 brukte 7 prosent av befolkningen Internett en gjennomsnittsdag. Her er all internettbruk regnet med, uansett hvor bruken fant sted. I 2010 var andelen brukere per dag økt til 77 prosent. Internettbruken er dermed mer enn tidoblet på ti år (Vaage 2011a). Personer i alderen 16-24 år er de ivrigste nettbrukerne, med en daglig andel på 93 prosent. Bruk av hjemme-pc har økt betydelig de siste 15 åra, fra 9 prosent i 1995 til 68 prosent i 2010.

Både kvinner og menn brukte langt oftere hjemme-pc og Internett i 2010 (81 prosent menn og 73 prosent kvinner) enn i 1997 (10 prosent menn og 3 prosent kvinner). Selv om kvinnene har nærmet seg mennene i så måte, er det fremdeles klare kjønnsforskjeller. Det er særlig blant de eldre at forskjellen er stor. Blant personer i alderen 67-79 år var det i 2010 52 prosent av mennene og 36 prosent av kvinnene som brukte Internett en gjennomsnittsdag.

Figur 2 viser tida som ble brukt til ulike elektroniske medier per døgn blant noen utvalgte aldersgrupper i åra 1991-2010. Noe av økningen i tida foran fjernsynsskjermen skyldes at målemetoden for dette mediet ble forandret fra og med 1999. Endringen i målemetode førte til at tallene for tida brukt til fjernsynsseing per dag økte med om lag ti minutter i gjennomsnitt.

9-15-åringene tilbrakte stadig mer tid foran fjernsynet fra 1991 til 2003, deretter gikk tidsbruken foran tv-en ned. De lyttet også mindre på radio og på plater/kassetter/cd. Video- og dvd-titting har heller ikke blitt mer vanlig (se figur 2). Totalt sett har disse endringene ført til at barn i alderen 9-15 år bruker noe mindre tid på de tradisjonelle massemediene, fra 3 timer og 34 minutter per dag i 1991, til 3 timer og 4 minutter i 2010, altså en nedgang på 30 minutter. Tiden til elektronisk mediebruk er likevel på 4 timer og 10 minutter i 2010. Dette skyldes bruken av Internett, som ikke eksisterte i 1991, og som var svært lite utbygd i 1997.

Sterk økning i internettbruken blant unge

Unge i alderen 16-24 år har de seinere åra sett noe mindre på tv og noe mer på video/dvd enn tidligere, og de har lyttet betydelig mindre på radio. De bruker heller tid på Internett. Fra 2003 til 2010 har tida brukt på Internett en gjennomsnittsdag økt mye - fra 58 minutter til 2 timer og 42 minutter. Tar vi med dette mediet, er det denne aldersgruppen som bruker mest tid til elektroniske medier en gjennomsnittsdag.

De godt voksne og de eldre (25-79 år) bruker mer tid foran fjernsynet nå enn tidligere. Radiolyttingen har derimot holdt seg nokså stabil. Alt i alt brukte godt voksne og eldre de tradisjonelle elektroniske medietilbudene mer i 2010 enn i 1991. I tillegg kommer internettbruken, som er økende, men fremdeles ikke er så stor som for de unge.

57 Channels (And nothin’ on) sang Bruce Springsteen i 1992. Og norske mediebrukere i 2010 ser ut til å være enige; til tross for stadig økt tilgang til fjernsynskanaler og flere kanaler som sender programmer døgnet rundt, har ikke tv-seingen økt i samme takt. I 1991 hadde 5 prosent parabolantenne, og 29 prosent hadde kabelanlegg. Disse tallene har økt til henholdsvis 36 og 48 prosent i 2010. De som ser på fjernsyn en gjennomsnittsdag, brukte 2 timer og 48 minutter i 2000. Det har økt til 3 timer og 5 minutter i 2010, det vil si en økning på 10 prosent på disse åra ( Vaage 2011a ).

84 prosent har bredbånd

Figur 3 viser utviklingen i de nyere medietilbudene. Hjemme-pc var allerede på slutten av 1990-tallet godt utbredt. Andelen som hadde pc hjemme, var 67 prosent i 1999. Det har vært en gradvis økning, til 94 prosent i 2010. Og alle som har pc, har i dag tilgang til Internett. I 1999 hadde 36 prosent Internett hjemme, i 2010 93 prosent. Bredbåndutgaven av Internett har også hatt en noenlunde tilsvarende økning. I 2010 lå tilgangen på 84 prosent (86 prosent blant menn og 81 prosent blant kvinner). Blant personer i alderen 67-79 år var tilgangen på 56 prosent (62 prosent blant menn og 50 prosent blant kvinner). Det er med andre ord ikke alle grupper i befolkningen som har full tilgang til bredbånd i hjemmet.

24 prosent hadde tilgang til harddiskopptaker i hjemmet i 2007. Harddiskopptaker er et apparat der man kan overføre programmer fra tv til en datafil og derved se programmene når man selv ønsker det. I 2010 var det 38 prosent som hadde en slik mulighet, altså nesten fire av ti i befolkningen. Det går noe langsommere med utbredelsen av DAB-radio, det vi si radio med digitale sendinger, som gir spesielt god kvalitet på lyden. 18 prosent hadde en slik radio hjemme i 2008, i 2010 hadde andelen økt til 21 prosent.

Flere bokutgivelser, færre bibliotek

Antallet skjønnlitterære bokutgivelser har variert en del de siste 20 åra, men økte veldig fra 1986, da det var 900 utgivelser, til over 3 100 i 2010. Til tross for at det blir flere bøker på markedet, bruker vi folkebibliotekene mindre, samtidig som mange biblioteker legges ned. Mens vi i 1992 lånte i snitt 4,9 bøker hver per år, lånte vi bare 3,5 bøker i 2010. Fra 1993 til 2009 har det blitt færre folkebibliotek, en nedgang fra 1 184 til 784 ( Kulturstatistikk 2009 ). Dette kan muligens være med på å forklare utlånsnedgangen.

I 1991 oppga 24 prosent at de leste bok på fritida en tilfeldig valgt dag. Andelen sank til 17 prosent per dag i 1997, men har så økt til 24 prosent i 2010, henholdsvis 19 prosent blant menn og 30 prosent blant kvinner. Dette viser at kvinner er ivrigere boklesere på fritida enn menn er. Blant dem som leste bøker, var det 71 prosent som hadde lest en roman eller en novellesamling. Blant kvinnelige boklesere var det 76 prosent som leste denne typen bøker en gjennomsnittsdag, mens andelen var 64 prosent blant mannlige lesere. Menn leste mer faktabøker enn kvinner ( Vaage 2011a ).

De unge sitter sjeldnere med nesa i ei bok. I 1991 hadde 28 prosent i aldersgruppen 16-24 år lest bok på fritida en gjennomsnittsdag. I 2010 var andelen sunket til 20 prosent. Den økningen som har funnet sted for boklesing de seinere åra for befolkningen som helhet, gjelder dermed ikke for de unge.

Flere eldre på kino

Unge går oftest på kino, og slik har det «alltid» vært. Likevel - det blir stadig flere eldre som finner veien til kinosalene. Tre av ti i alderen 67-79 år hadde vært på kino siste tolv måneder i 2010, tre ganger så mange som i 1991. I 2009 gikk filmen om den norske motstandshelten fra 2. verdenskrig, Max Manus, på kino. Samme år var fire av ti i denne aldersgruppen på kino, noe som kanskje skyldes denne filmen.

Mens det i 2001 var 4,5 kinobesøk per år i snitt blant befolkningen, sank dette tallet til 3,5 i 2010. Blant barn i alderen 9-15 år sank besøket i denne perioden fra 5,7 til 4,3. Den mest iøynefallende nedgangen gjelder dem i alderen 16-24-år; for dem sank besøkstallet fra 10,0 til 6,6 i denne perioden. Vi må anta at dvd/Blu-ray og filmer lastet ned fra Internett kan være en årsak til færre kinobesøk for denne aldersgruppen.

Flest på idrettsarrangement i Slovakia, deretter Norge

I 2006 ble det gjennomført en undersøkelse om kulturbruk blant innbyggerne i 24 land i Europa. Bruken av ulike kulturtilbud er beskrevet i en annen artikkel i Samfunnsspeilet ( Vaage 2011b ). Her skal vi se på fordelingen av publikum på idrettsarrangement. Gjennomsnittsandelen som har vært og sett på idrettsarrangement siste tolv måneder i de 24 landene vi ser på i Europa, var 35 prosent i 2006 (se figur 4). Andelen var størst i Slovakia, 58 prosent, fulgt av Norge, Luxemburg og Irland på delt andreplass, med 45 prosent. De nordiske land lå betydelig over gjennomsnittet. Lavest andel finner vi i Hellas, med 21 prosent, fulgt av Ungarn, Italia, Litauen og Polen.

Undersøkelsen viser også hvor mange ganger befolkningen i ulike land har vært på idrettsarrangement siste tolv måneder. Norge og de andre nordiske land skårer høyt sammenlignet med andre land i Europa. Mens mer enn 10 prosent av befolkningen i alderen 16 år og over i de nordiske landene hadde vært på mer enn tolv slike arrangement de siste tolv månedene, var det bare 2 prosent som hadde vært like ofte på slike arrangement i Estland og Polen.

Flere ferieovernattinger

Statistisk sentralbyrås ferieundersøkelser (se tekstboks om datagrunnlag) viser at nordmenn har dratt mer på ferie de seinere åra (se figur 5). Mens vi i 1994 hadde omtrent 14 overnattinger i gjennomsnitt på feriereiser, var antallet 20 i 2010. Overnattingene har økt for både menn og kvinner. Tidligere undersøkelser har vist at kvinner har flere overnattinger enn menn. I 2010 var fordelingen temmelig jevn, med 19,4 overnattinger i snitt for menn og 19,6 for kvinner.

En synkende andel av befolkningen som ikke har vært på ferie, bekrefter at vi er blitt et mer ferierende folkeferd. I 1998 var det 28 prosent som ikke hadde vært på feriereise de siste tolv månedene, mot 20 prosent i 2010. Disse tallene tyder også på at kvinner er noe mer på ferie enn menn. I 1998 var andelen som ikke hadde vært på ferie, 29 prosent for menn og 28 prosent for kvinner. I 2010 var andelen 22 prosent for menn og 19 prosent for kvinner.

Referanser

Kulturstatistikk (2009) : Statistiske analyser 117 , 2010, Statistisk sentralbyrå.

Høst, Sigurd og Odd Frank Vaage (2010): Avislesing ikke lenger for alle, Samfunnsspeilet 4, 2010 , Statistisk sentralbyrå.

Vaage, Odd Frank (2009): Norsk kulturbarometer 2008 , Statistiske analyser 107 , Statistisk sentralbyrå.

Vaage, Odd Frank (2011a): Norsk mediebarometer 2010 , Statistiske analyser 121 , Statistisk sentralbyrå.

Vaage, Odd Frank (2011b): Nordmenn blant de ivrigste på kulturbruk, Samfunnsspeilet 4, 2011 , Statistisk sentralbyrå.

Tabeller:

• Sosiale indikatorer - 09. Fritid og kultur