Norsk mediebarometer
Ser TV i over to timer daglig
Publisert:
Gjennomsnittsnordmannen ser på fjernsyn i 141 minutter, eller to timer og 21 minutter, hver eneste dag. Men jo høyere utdanning, dess mindre tv-titting, viser en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå av nordmenns bruk av ulike typer massemedier.
Fire av fem nordmenn ser på fjernsyn i løpet av dagen, og det er små forskjeller mellom kvinners og menns tv-titting. Mens menn i snitt ser 145 minutter daglig, ser kvinner på TV 137 minutter. Sammenliknet med 2001, kikker nordmenn nå et kvarter mindre på TV om dagen.
Den høyeste seerandelen finnes blant tenåringene, men det er de eldre som bruker mest tid til TV-titting. Den aldersgruppa som ser aller mest på TV er helt klart pensjonistene mellom 67 og 79 år. Hele 92 prosent av dem har sett på TV en gjennomsnittsdag, og de ser i snitt nesten tre timer fjernsyn (177 minutter). Også barn i ni til tolv-årsalderen er ivrige tv-tittere: ni av ti ser på fjernsyn daglig. Men i motsetning til pensjonistene, ser de ikke så lenge. I snitt kikker barna på TV i drøyt to timer daglig.
Det er nyheter og nyhetsmagasin som har flest seere daglig i Norge, fulgt av TV-serier og sportsprogram. Mens de eldre fjernsynsseerne helst kikker på nyheter og debatter, er det serier og programmer med popmusikk som er mest populært hos de unge.
Barn og unge ser mer TV
Til tross for nye kanaler og økt programtilbud, har det ikke vært noen stor økning i TV-seeingen de siste 10-12 åra blant befolkningen generelt. Andelen som ser på fjernsyn i løpet av dagen har økt med 3-4 prosentpoeng, og de som ser på fjernsyn ser om lag et kvarter mer per dag. Denne økningen skyldes i første rekke at barn og unge har økt sin tid foran TV-skjermen i løpet av 1990-åra. Blant 9-15-åringene økte TV-seingen med godt over en halv time, og blant 16-24-åringene var økningen på om lag 20 minutter i denne perioden. De siste fire-fem åra har disse gruppene derimot ikke økt sin TV-seeing i særlig grad.
TV-tittende trøndere
Utdanningsnivå spiller inn på hvor mye tid man ser på fjernsyn. De med lavest utdanning, kun ungdomsskole, ser mest på fjernsyn, mens den gruppa som har høyere utdanning fra universitet eller høgskole er dem som ser minst på fjernsyn daglig.
Også husholdningens inntekt spiller inn på hvor lang tid man tilbringer foran TV-en hver dag. De som tjener over 600 000 kroner ser minst på fjernsyn. Mens husholdninger med inntekt under 300 000 kroner er de ivrigste TV-titterne. Og det er trønderne, tett fulgt av nordlendingene og vestlendingene, som tilbringer flest minutter daglig foran skjermen. Personer som er bosatt i Oslo og i Akershus, ser i snitt kun to timer TV daglig, omkring 20 minutter mindre enn landssnittet.
Uavgjort mellom TV2 og NRK 1
TV2 og NRK1 har nå lik seeroppslutning, og NRK2 har opplevd en økning av antall seere de siste årene. Drøyt halvparten av den norske befolkningen så på de to kanalene en gjennomsnittsdag i 2003. I fjor hadde andre TV-kanaler enn NRK samlet en klar overvekt av seere per dag i forhold til NRK. Forholdet mellom kanalene har endret seg lite siste år. For TVNorge er det vært en liten økning i seerandelen siste år.
Over halvparten har egen parabol i spredtbygde strøk
Tilgangen til flere fjernsynskanaler har vært jevnt stigende de seinere åra, og 96 prosent kunne i 2003 se flere kanaler enn NRK på sine fjernsynsskjermer. Også andelen som kan motta sendinger formidlet via satellitt har økt betydelig og har nådd en andel på 67 prosent. Dette skyldes i stor grad en økning i andelen seere med privat parabolantenne. I spredtbygde strøk har nå 53 prosent slik antenne. I storbyene er det bare 10 prosent som har parabolantenne.
Les mer: Norsk mediebarometer 2003
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste