Statistikk om religion, tro og livssyn - en behovsanalyse

Notatet er resultatet av et oppdrag fra SSBs ledelse. Oppdraget omfattet følgende problemstillinger:

A. SSBs historie når det gjelder statistikk om religion, tro og livssyn

B. Hva SSB gjør på dette feltet i dag

C. Hva andre nasjonale statistikkbyråer gjør på feltet

D. En vurdering av behovet for statistikk og data på feltet i dag og i nær fremtid

E. En vurdering av SSBs rolle når det gjelder å dekke dette behovet

F. Råd om oppfølging av utredningen, veien videre

Problemstilling A er besvart i kapittel 2, ”Historisk oversikt”. SSBs viktigste historiske kilde til statistikk om religion, tro og livssyn er folketellingene. De viktigste statistikkområdene er ”religion som profesjon”, hentet ut fra folketellingenes opplysninger om yrke, og statistikk over trossamfunn, hentet ut fra tellingenes opplysninger om trostilhørighet. Gjennomgangen viser at religion, tro og livssyn har vært viktig offisiell statistikk i Norge helt siden før SSB ble opprettet i 1876.

Problemstilling B, SSBs aktivitet på området i dag, er besvart i kapittel 3. De to viktigste kildene til statistikk om religion, tro og livssyn er administrative registre og intervjuundersøkelser. Innenfor SSBs forskningsvirksomhet blir det i tillegg gjennomført religionssosiologiske analyser. Gjennomgangen viser at SSB har en omfattende aktivitet på området, dels i samarbeid med Den norske kirke, dels fordi SSB ofte gjennomfører den norske delen av internasjonale undersøkelser der trosforhold inngår.

Problemstilling C, hva andre nasjonale statistikkbyråer gjør på feltet, blir belyst i kapittel 4. Gjennomgått blir virksomheten til samtlige nordiske statistikkbyråer samt utvalgte nasjonale statistikkbyråer i Europa og Amerika. Gjennomgangen viser at SSBs aktivitet på området ikke ligger tilbake for den til noen av de undersøkte byråer, men er heller i overkant av det som er vanlig.

Problemstilling D, en vurdering av behovet for statistikk om religion, tro og livssyn, søkes besvart i kapittel 5. Det legger til grunn at religion, ideologi og vitenskap er tre ulike typer verdier som kjemper om å bli lagt til grunn for samfunnsutviklingen. Utfallet av denne verdikampen de senere årene søkes belyst dels ved hjelp av faglitteratur, dels ved å undersøke deres fremgang og tilbakegang i det offentlige rom. Gjennomgangen gir inntrykk av at religion er på fremmarsj, og at dette særlig skyldes innvandringen og tilkomsten av islam som en religion den norske offentlighet må forholde seg til.

Problemstilling E, en vurdering av SSBs rolle i forhold til statistikkbehovet, søkes besvart i kapittel 6. Religion, tro og livssyn er der vurdert opp mot SSBs statistikkområder. Gjennomgangen viser at emnet er relevant for langt flere statistikkområder enn den kulturstatistikk som det hovedsakelig rapporteres under. Aktuelle områder er demokrati, demografi, helse og velferd, utdanning, ulike typer økonomisk statistikk. Det understrekes imidlertid at relevans ikke er ensbetydende med sentralitet.

Problemstilling F, veien videre, blir besvart i kapittel 7 og 8. I kapittel 7 introduseres markedstenkning som et supplerende grunnlag for statistikkproduksjonen. Det påpekes at i Norge er det staten som i hovedsak organiserer og finansierer markedene for religion, tro og livssyn. Kapittel 8 er inspirert av franske INSEE, som regelmessig inkluderer spørsmål om tro i sine undersøkelser, samt av britiske ONS, som regelmessig samler statistikken om dette i spesialpublikasjoner. Det foreslås en turnus både for datainnsamling etter fransk og for rapportering etter britisk mønster.