Tidsbruksundersøkelsen 2010

Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2010 en ny runde av Tidsbruksundersøkelsen. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i 1971, og har siden vært gjennomført én gang hvert tiende år.

Tidsbruksundersøkelsen er en kartlegging av folks gjøremål og samværsmønster. Undersøkelsens hovedformål er å gi en samlet oversikt over hvor mye tid folk bruker på ulike gjøremål, når de utfører dem, hvor de utfører dem og hvem de er sammen med. Data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema og føringshefter. Først ble det gjennomført et telefon- eller besøksintervju på omlag 20 minutter. Deretter førte respondentene opp daglige gjøremål og hvem de var sammen med i to fastsatte døgn i et føringshefte.

Til undersøkelsen ble det trukket et landsrepresentativt utvalg fra Folkeregisteret på 8 500 personer i alderen 9 til 79 år. Av disse var 222 personer utenfor målpopulasjonen og ble derfor utelatt. Dette skyldtes at de enten hadde flyttet til utlandet, var i utlandet i forbindelse med jobb eller skolegang for en lengre periode enn 6 måneder, eller bodde på institusjon. Bruttoutvalget utgjorde dermed 8 278 personer.

I forbindelse med utvalgstrekkingen ble det også fastlagt hvilke to påfølgende døgn (føringsdager) den enkelte skulle føre sin tidsbruk for. Føringsdagene ble tildelt tilfeldig og på en slik måte at like mange skulle føre hver dag. Føringsdagene var i utgangspunktet faste, men det var mulig å forskyve føringsperioden inntil fire uker fram i tid. Ukedagene lå imidlertid fast.

Feltperioden strakk seg over 13,5 måneder. Intervjuingen startet 1. februar 2010 og ble avsluttet 15. mars 2011. Føringsperiodene var fordelt over akkurat ett år. Første føringsperiode startet 15. februar 2010 og den siste startet 14. februar 2011.

Av bruttoutvalget ble det oppnådd intervju med 4 886 personer, eller 59 prosent. Nærmere 20 prosent av de som ble intervjuet unnlot å føre hefte. Antall respondenter som svarte både på intervju og som fylte ut føringshefte, utgjorde dermed 3 975 personer. Dette tilsvarer 48 prosent av bruttoutvalget.

Svarprosenten på føringsheftet varierer en del etter både kjønn, alder og utdanning på respondentene. Blant kvinnene i utvalget deltok over 51 prosent, mens bare 45 prosent av mennene deltok. I aldersgruppen 9 til 15 har over seks av ti deltatt. Til sammenligning har fire av ti deltatt i aldergruppen 16 til 24 år. Det er en helt klar sammenheng mellom lengde på utdanning og frafall. Både andelen som ikke ønsker å delta og andelen man ikke får kontakt med går ned med økende utdanning. I gruppen med bare ungdomsskoleutdanning deltok i underkant av 35 prosent, mens over 62 prosent deltok i gruppen med fullført høyskoleutdanning.

For å vurdere om det er skjevheter i utvalget, har vi sammenlignet fordelingen i brutto- og nettoutvalget for utvalgte kjennemerker. Vi fant at menn og personer med lav utdanning er underrepresentert i nettoutvalget mens kvinner og personer med høy utdanning er overrepresentert. Skjevheten gjør seg spesielt gjeldene for utdanning. Gruppen med kun ungdomsskoleutdanning er underrepresentert med 6,6 prosentpoeng i nettoutvalget, mens gruppen høyere utdanning er overrepresentert med 7,1 prosentpoeng. Det er imidlertid justert for disse skjevhetene gjennom frafallsvekting.

Skjevheter som følge av forskyvninger i føringsperioder og at frafallet er høyere i enkelte perioder av året og på enkelte dager, er også justert for gjennom frafallsvektene.