Trening, mosjon og friluftsliv

Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2001 en undersøkelse om nordmenns levekår der trening, mosjon og friluftsliv var et sentralt tema. Dette var en oppfølger av undersøkelsen som ble gjennomført i 1997. I denne rapporten blir en del av resultatene fra denne undersøkelsen lagt fram. I tillegg gir den en presentasjon av hva SSBs tidsbruksundersøkelser kan fortelle om denne typen tidsbruk. Det hentes særlig data fra Tidsbruksundersøkelsen 2000, men data fra undersøkelsene i 1971, 1980 og 1990 blir også brukt for å belyse utviklingen over tid.

Av resultatene i disse undersøkelsene kan det nevnes at kvinner og menn gjennomgående er nesten like ivrige til å trene og mosjonere. Tre av fire er aktive minst en gang per måned. Alder er den faktoren som i størst grad har sammenheng med mosjon. En av tre 67-79-åringer mosjonerer aldri, men det gjelder en av ti blant 16-24-åringene. Selv om det totalt sett er liten forskjell i mosjonsaktiviteten mellom menn og kvinner, er eldre kvinner er de mest passive. Utdanning har positiv betydning for mosjonsaktiviteten. I alle aldersgrupper er de med høy utdanning mer aktive enn de med lav utdanning.

26 prosent av befolkningen i alderen 16-79 år er medlemmer av et idrettslag. Blant dem som driver med fysisk aktivitet minst én gang i måneden, er andelen som er medlemmer på 40 prosent. Blant dem som ikke er aktive er det 15 prosent som er medlemmer i et idrettslag. De som trener uten å være medlem av noe idrettslag trener heller ikke alene. De fleste har funnet noen å trene sammen med. Blant dem som er aktive med lagspill er så godt som 100 prosent aktive sammen med andre. Både skiturer, svømming og gang/marsj er også aktiviteter vi i stor grad gjør i selskap med andre.

De friluftslivsaktivitetene vi helst utfører er fotturer og spaserturer. Et flertall av befolkningen er på fottur i skogen og knapt halve befolkningen går på tur i fjellet i løpet av året. Det er de godt voksne som går mest på tur. Turaktiviteten er høy i alle deler av landet. Enslige eldre kvinner går minst på tur. Utdanning har betydning for turaktiviteten. Mens gjennomsnittlig antall fotturer per år er 34,9 for befolkningen som helhet, er antallet 41,5 for dem med høy universitets- eller høgskoleutdanning. Det er også flere turer per år blant dem som bor i spredtbygde strøk enn blant dem som bor i de store byene.

En mindre del av fritiden ble brukt til idrett og friluftsliv en gjennomsnittsdag i 2000 enn 30 år før. Mens fritiden økte med 25 prosent fra 1971 til 2000, økte tiden som blir brukt til idrett og friluftsliv med 11 prosent. For både menn og kvinner er det slik at en mindre del av fritiden brukes til idrett og friluftsliv nå enn før. Det gjelder også de unge. Men også totalt sett bruker de unge mindre tid til slike aktiviteter i 2000 enn i 1971. For de eldre er det omvendt: Både totalt sett og i forhold til disponible fritid bruker de mer tid til idrett og friluftsliv nå enn for 30 år siden.

Nordmenn bruker mest tid til idrett og friluftsliv om sommeren og minst om vinteren. Det har vært en økning i denne typen aktiviteter i alle sesonger unntatt om våren de siste 30 åra. Vi bruker betydelig mer tid til idrett og friluftsliv på lørdager og søndager enn de andre dagene i uka. Tendensen er likevel at mer tid brukes på hverdagene i forhold til helgedagene i 2000 enn for 30 år siden. Nordmenn bruker i gjennomsnitt en time og tre kvarter på mosjonsturer per uke. Utviklingen fra 1980 til 2000 viser at vi bruker mindre tid på skiturer og mer på spaserturer. Disse tendensene gjelder både menn og kvinner.

Prosjektstøtte: Kultur- og kirkedepartementet.