Verdien av ulønnet husholdsarbeid

Mens kvinner stod for rundt 61 prosent av all verdiskaping innenfor ulønnet husarbeid i 2000, så er denne andelen nå redusert til i underkant av 56 prosent i 2010. Størst endring ser man innenfor fordelingen av husarbeid, hvor menn har økt sin andel med nærmere 10 prosentpoeng, fra i underkant av 27 prosent i 2000 til nærmere 36 prosent i 2010.

Hva er husholdsarbeid?

Beregningene bygger på SSBs tidsbruksundersøkelse. Tidsbruksundersøkelsen skiller mellom fire hovedkategorier innenfor husholdsarbeid: Husarbeid, vedlikeholdsarbeid, omsorgsarbeid og kjøp av varer og tjenester. I tillegg kommer annet uspesifisert husholdsarbeid og reiser i samband med husholdsarbeid. I beregningene av verdiskapingen har vi tatt utgangspunkt i en mer avgrenset inndeling. Vi har her brukt som kriterium at husholdsarbeidet kan utføres av en tredje person og potensielt sett kan omsettes i et marked, såkalt erstatningsarbeid. Tid brukt til kjøp av medisinisk behandling er derfor eksempelvis utelatt, ettersom det kun er du selv som kan stille til konsultasjon. Tilsvarende gjelder for fritidsaktiviteter og personlig pleie. Prinsippet om erstatningsarbeid, det såkalte ”tredjepersonskriteriet”, er lagt til grunn i tidligere beregninger av denne virksomheten i nasjonalregnskapet, da man tok utgangspunkt i tre av kategoriene: Husarbeid, vedlikeholdsarbeid og omsorgsarbeid. Vi utelater underkategorien ”egenproduksjon av matvarer” under husarbeid, fordi den dekker produksjon som allerede inngår i nasjonalregnskapet. For å gjøre resultatene for 2010 sammenlignbare med tidligere beregninger har vi tatt utgangspunkt i de samme kategoriene for verdsettingen av ulønnet husholdsarbeid som tidligere.

Hva bruker vi tida på?

Tidsbruksundersøkelsen viser tidsbruken på de ulike aktivitetene som skjer en gjennomsnittsdag. For å kunne beregne totaltall for året for hele befolkningen har vi multiplisert med antall dager i året og antall personer i aldersgruppen 16 til 74 år. Beregningene begrenses til kun å omfatte personer inntil fylte 74 år, til tross for at det trolig legges ned betydelig med husholdsarbeid av personer over 74 år.

Figur 1 viser sammenlignbare tall for 2000 og 2010. Tallene påvirkes både av endringer i tidsbruk og vekst i befolkningen i den aktuelle aldersgruppen. I både 2000 og 2010 er det husarbeid som utgjør den klart største andelen, uavhengig av kjønn. Her inngår aktiviteter som matlaging og rengjøring av bolig. I 2010 utfører kvinner fortsatt en større del av husarbeidet enn menn, for eksempel vasking og stryking av tøy samt rengjøring og rydding av bolig. Men til tross for dette bidrar menn i større grad enn tidligere.

Kjønnsfordelingen er derimot ikke ensidig. Det rapporteres om mer tidsbruk innenfor omsorgsarbeid i 2010 enn i 2000 for menn, dette etter en nedgang i tidsbruken fra 1990 til 2000. Pass og stell av barn samt hjelp til andre husholdninger er her de dominerende aktivitetene. Innenfor vedlikeholdsarbeid legges det i 2010 ned flere timer både av menn og kvinner enn i 2000. Størst økning ser man hos menn, og det er aktivitetene byggearbeid, vedlikehold samt oppussing av bolig som sluker mest tid.

Verdien av ulønnet husholdsarbeid i 2010

Det totale bidraget til verdiskaping i ulønnet husholdsarbeid i 2010 er verdsatt til 645,8 milliarder kroner, og over halvparten av dette arbeidet legges ned innenfor kategorien husarbeid. Ulønnet husarbeid er i henhold til internasjonale retningslinjer ikke inkludert i bruttonasjonalproduktet (BNP). Sammenligner man verdiskaping i ulønnet husholdsarbeid med BNP tilsvarte den 26 prosent i 2010. Dersom man utelukker bidraget fra olje, gass og sjøfart fra bruttonasjonalproduktet, og ser på BNP for Fastlands-Norge, utgjør ulønnet husholdsarbeid 33 prosent av verdiskapingen. Verdien av arbeidet som legges ned i ulønnet husholdsarbeid var om lag 60 prosent høyere enn bruttoproduktet i offentlig forvaltning, og på nivå med summen av petroleumsvirksomhet og bygge- og anleggsvirksomheten.

Verdiskapingen endres over tid

Som tidligere nevnt har det fra 2000 til 2010 skjedd en reduksjon i kvinnenes andel av all verdiskaping innenfor ulønnet husarbeid, mens menn har økt sin andel av fordelingen innenfor husarbeid med nærmere 10 prosentpoeng, fra i underkant av 27 prosent i 2000 til nærmere 36 prosent i 2010.

Også innenfor omsorgsarbeid er det et gradvis skifte hvor menn bidrar mer. Når det gjelder vedlikeholdsarbeid, er derimot arbeidsfordelingen mer eller mindre uendret. Menn står for nesten 70 prosent av verdiskapingen på dette området.

Ser man på endringene i ulønnet husholdsarbeid som andel av BNP etter 1972, falt andelen gradvis fram mot 2000. I siste 10-årsperiode økte igjen andelen og var 2 prosentpoeng høyere i 2010 enn i 2000. Tidsbruksundersøkelsene viser at personer i aldersgruppen 16 til 74 i gjennomsnitt brukte om lag 10 minutter mer tid på husholdsarbeidet per dag slik vi har definert det. En betydelig sterkere befolkningsvekst det siste tiåret enn i perioden 1990 til 2000 er også med på å forklare økningen i verdiskapingen målt som andel av BNP.

Norge sammenliknet med andre land

Sammenligner man verdien av ulønnet husholdsarbeid som andel av BNP i Norge med andre land, ligger Norges andel i det nedre sjiktet. Stiglitz-kommisjonen beregnet et gjennomsnitt for perioden 1995 til 2006 for en rekke land. Husholdningenes ulønnet husholdsarbeid ble anslått til å utgjøre rundt 35 prosent i Frankrike, 32 prosent i Finland og 30 prosent i USA. Til sammenligning var verdien av ulønnet husholdsarbeid som andel av BNP i Norge på 24 prosent i 2000. Disse tallene er påvirket både av at Norge har et høyt BNP per innbygger og høy yrkesdeltaking for kvinner.