Frivillighet, politisk deltakelse og tillit, levekårsundersøkelsen, 2020

Landsrepresentativt, gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC gjennomføres årlig. Fra og med 2011 består undersøkelsen av en årlig av en fast kjerne av spørsmål og temabolker med varierende tema. Temaene gjentas med en syklus på tre år. Friluftsliv og organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk var tema i 2011, 2014 og 2017. De andre temabolkene omfatter idrettsaktiviteter, bolig og boforhold og utsatthet og uro for lovbrudd. Det blir også gjennomført egne undersøkelser for helse, omsorg og sosial kontakt og om arbeidsforhold og arbeidsmiljø.

Fra og med 2011 er datafangsten for de nasjonale temaene i levekårsundersøkelsene samordnet med levekårsundersøkelsen Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). EU-SILC er en europeisk utvalgsundersøkelse om inntekt, sosial ekskludering og levekår som er samordnet via EU’s statistikkorgan Eurostat, og forankret i det europeiske statistiske system (ESS).

Tverrsnitt- og panelfiler fra EU-SILC overføres til Eurostat årlig. EU-SILC mikrodata er gjort tilgjengelig for forskere og studenter gjennom Eurostat.

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom NSD – Norsk senter for forskningsdata.

Formål

Levekårsundersøkelsen skal gjøre det mulig å belyse hovedtrekk og ulikheter i befolkningens levekår, og å følge utviklingen i disse over tid. Over en treårsperiode skal Levekårsundersøkelsen EU-SILC, sammen med de egne undersøkelsene om arbeidsmiljø og helse, omsorg og sosial kontakt, dekke de viktigste levekårsområdene i den norske befolkningen.

Historie

De første levekårsundersøkelsene ble gjennomført seks ganger mellom 1973 til 1995. Undersøkelsene belyste da de mest generelle levekårskomponentene; økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.

I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med en årlig, gjentagende panelundersøkelse (EU-SILC f.o.m. 2003), og rullerende nasjonale undersøkelser. Temaene i de nasjonale undersøkelsene ble gjentatt hvert tredje år. De rullerende temaene bestod av arbeidsmiljø, boforhold, fritidsaktiviteter og offer for lovbrudd, og helse, omsorg og sosial kontakt.

I 2011 ble det nåværende systemet for surveybasert levekårsstatistikk innført. Et viktig formål med det nye systemet var bedre samordning med internasjonale rapporteringsbehov. De nasjonale temaene i levekårsundersøkelsen ble  samordnet med Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). Det nye systemet dekker i stor grad tidligere tema, men det er også utviklet nye tema for å belyse politisk deltakelse, sosialt nettverk og økonomiske og sosiale problemer.

I tillegg til de faste levekårsundersøkelsene gjennomfører Statistisk sentralbyrå, på oppdrag utenfra, enkeltstående levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper.

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene arbeidsmiljø, helse og omsorg, boforhold, fritid og nærmiljø og levekår generelt.

Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Levekårsbegrepet spenner svært vidt og denne statistikken har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Opplysninger om boforhold får en også i registerbasert statistikk om boforhold. Denne gir mulighet for en vesentlig mer detaljert geografisk oppsplitting. Forbruksundersøkelsen samler også inn opplysninger om boforhold. Den gir bl.a. en mer fullstendig oversikt over alle typer boutgifter.

Opplysninger om arbeidsforhold får en fra flere kilder. Arbeidskraftundersøkelsen er en viktig kilde og gir en del opplysninger som supplerer opplysningene i levekårsundersøkelsen, f.eks. om opplæring i yrkeslivet, helgearbeid, arbeidstidsordninger og om funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet. En del registre som Arbeidstaker-/arbeidsgiver registret, sykefraværsregisteret m.m er også relevante. Opplysningene i disse registrene kan også utnyttes i LKU.

Formue og inntekt koples fra registeropplysningene i Inntekts- og formuesstatistikken. Dessuten benyttes enkelte demografiske opplysninger, og opplysninger om utdanning og stønader.

Frivillig undersøkelse

1177/2003

Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.

Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger.

Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av om lag 11 500 personer.

Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.

Datainnsamling skjer i hovedsak ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI) og i noen tilfeller ved besøksintervju (Computer Assisted Personal Interview CAPI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen EU-SILC foregår i hovedsak fra januar til mai i intervjuåret.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av vekter.

Ikke relevant

Ikke relevant

Levekårsundersøkelsen sitt tema organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk bygger delvis på tidligere levekårsundersøkelser. Organisasjonsaktivitet var tema i undersøkelsene i 1997, 2001, 2004, 2007, 2011, 2014 og 2017, mens temaene politisk deltakelse og sosialt nettverk var tema for første gang i undersøkelsen i 2011. Enkelte tidsserier om organisasjonsaktivitet kan føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.

Siden 1997 har Levekårsundersøkelsen kartlagt befolkningens organisasjonsaktiviteter omtrent hvert tredje år. I 2011 ble det gjort endringer i spørsmålene om organisasjonsmedlemsskap og -deltakelse. Endringene i spørsmålene om organisasjonsmedlemskap og -deltakelse i organisasjoner gjelder først og fremst at er organisasjonstypene inndelt i andre kategorier.

Kategoriene som kan sammenlignes med de tidligere levekårsundersøkelsene er:

Medlem/aktivt medlem av politisk parti

Medlem/aktivt medlem i idrettslag

Medlem/aktivt medlem i friluftslivorganisasjon

Sysselsatt og medlem i fag- eller arbeidstakerorganisasjon

Sysselsatt og medlem i bransje-, nærings- eller yrkesorganisasjon

Når kategoriene endres og blir færre, kan dette innvirke på hvor mange som telles som medlemmer eller som er aktive i organisasjoner. Resultatene for andel som ikke er medlemmer/aktive medlemmer i organisasjoner og andel som er medlemmer/aktive medlemmer i to eller flere organisasjoner kan derfor ikke sammenlignes direkte med resultatene fra tidligere år.

Statistikken om gratisarbeid for organisasjoner er også endret. Fra 1997 til 2007 viser tabellene andelen av medlemmer som utførte gratisarbeid. Fra 2011 viser tabellene andel av befolkningen som utførte gratisarbeid.