Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Vekst i film og video
Bedriftene innenfor kulturell tjenesteyting omsatte for nærmere 11,4 milliarder kroner i 2004, en økning på 10 prosent fra året før. Bedrifter innenfor film og video økte omsetningen med 12 prosent.
Kulturell tjenesteytring sysselsatte 9 342 personer i 2004. Bedrifter innenfor film og video hadde et godt år og økte omsetningen med 12 prosent til 3,4 milliarder kroner. Kinoene hadde på sin side en 3 prosents nedgang i omsetningen fra 2003. Statistikken omfatter bedrifter innenfor film og video, radio og fjernsyn samt nyhetsbyråer.
Økt verdiskapning innenfor radio og fjernsyn
Radio og fjernsyn omsatte for 7,1 milliarder kroner. Undergruppen utgjør 62 prosent av total omsetning innenfor kulturell tjenesteyting. Målt ved bearbeidingsverdien økte bedrifter verdiskapningen innenfor radio og fjernsyn med 3,9 prosent til nærmere 3,3 milliarder kroner. Radio og fjernsyn hadde et positivt driftsresultat på 235 millioner i 2004. Dette resultatet ligger noe lavere enn i 2003, men høyere enn foregående år.
Gode tider i nyhetsbyråene
Nyhetsbyråer omfatter også frilansjournalist- og pressefotografvirksomhet. De fleste foretakene har kun én sysselsatt. Nyhetsbyråene omsatte for 902 millioner kroner og sysselsatte 845 personer i 2004. Bedrifter innenfor denne gruppen hadde en økning i driftsresultat på 62 prosent til 143 millioner, mens bearbeidingsverdien steg med 18,6 prosent.
Foretakstall
Strukturstatistikken for kulturell tjenesteyting publiseres på både bedrifts- og foretaksnivå. På foretaksnivå var det 9 356 sysselsatte mens omsetningen var på 11,7 milliarder. Tallene for foretak vil som regel vise andre verdier enn tallene for bedrifter. Årsaken er at foretak som er registrert med hovedaktivitet i en næring godt kan ha bedrifter med virksomhet i andre næringer. Mer om dette og andre begreper som brukes i strukturstatistikken for kulturell tjenesteyting finner du i Om statistikken.
Registertall for sysselsetting
Sysselsettingstallene viser gjennomsnittlig antall sysselsatte i løpet av året. Personer med mer enn ett arbeidsforhold blir telt med som sysselsatt i flere foretak. Metoden for innhenting av sysselsetting er endret. Fra og med 2004 innhentes sysselsetting direkte fra Arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret (A/A-registeret). Tidligere ble sysselsetting innhentet gjennom en kombinasjon av skjema og A/A-registeret. Omleggingen gjør det vanskelig å sammenligne sysselsetting bakover i tid. Mer om dette og andre begreper som brukes i strukturstatistikken finner du i Om statistikken.
Tabeller:
- Tabell 1 Kulturell tjenesteyting. Hovedtall, etter næringsundergruppe. Bedrifter. 2001-2004
- Tabell 2 Kulturell tjenesteyting. Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Bedrifter. 2004
- Tabell 3 Kulturell tjenesteyting (NACE 92.1). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter. 2003 og 2004
- Tabell 4 Kulturell tjenesteyting (NACE 92.2). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter. 2003 and 2004
- Tabell 5 Kulturell tjenesteyting (NACE 92.4). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter. 2003 og 2004
- Tabell 6 Kulturell tjenesteyting. Hovedtall, etter næringsundergruppe. Foretak. 2001-2004
- Tabell 7 Kulturell tjenesteyting. Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Foretak. 2004
Statistikken publiseres nå som Næringenes økonomiske utvikling.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42