Nasjonalregnskap, illegal økonomi

2 milliarder brukt på narkotika og prostitusjon i 2008

Publisert:

For første gang har Statistisk sentralbyrå beregnet omsetning av prostitusjon og narkotika i Norge. Forbruket av prostitusjon og narkotika utgjør en beskjeden andel av husholdningenes totale forbruk, om lag 0,2 prosent.

Forfatter: Trude Nygård Evensen

Ifølge internasjonale standarder skal nasjonalregnskapet inkludere alle aktiviteter hvor det foregår kjøp og salg av varer og tjenester, uansett om virksomheten er lovlig eller ikke. Norge har hittil ikke inkludert beregninger for illegal virksomhet i sitt nasjonalregnskap, først og fremst fordi kildegrunnlaget har vært for usikkert og ufullstendig.

Siden 1995 har det vært en rettsakt som pålegger medlemslandene i EU og EøS å inkludere tallstørrelser for illegal og annen uformell økonomi i sine lands nasjonalregnskap. Stadig flere EU-land har utvidet nasjonalregnskapet til å omfatte også denne delen av økonomien. Når det gjelder illegal virksomhet anbefaler Eurostat å prioritere beregninger for prostitusjon og narkotika.

Illegal virksomhet

Som illegal virksomhet regnes generelt virksomhet som er forbudt ved lov. Skjult økonomi regnes i denne sammenheng ikke med. Skjult økonomi er produktive aktiviteter som i utgangspunktet er lovlig, men der virksomheten som helhet eller deler av inntektene blir holdt skjult for myndighetene for å unngå beskatning.

 

I Norge er det ikke forbudt å tilby prostitusjonstjenester, selv om kjøp av slike tjenester ble forbudt per 1. januar 2009. I europeisk statistikksammenheng blir prostitusjon likevel regnet med som illegal virksomhet, siden det eksisterer en del forbud knyttet til prostitusjon i lovgivningen i mange land.

Det siste året har også Statistisk sentralbyrå gjennomført beregninger for prostitusjon og omsetning av narkotika i Norge, til tross for svakhetene ved tallgrunnlaget. Tallene vil bli innarbeidet i forbindelse med en revisjon av nasjonalregnskapet som skal sluttføres neste år. Beregningene for prostitusjon og narkotika er i første omgang gjennomført for årene 2002-2008 og vil bli løpende oppdatert.

Norge og andre land: liten betydning for BNP

Inkludering av tallstørrelser for prostitusjon og narkotika vil, isolert sett, gi en svært beskjeden oppjustering av Norges BNP. Sett i forhold til foreløpige nasjonalregnskapstall for 2008 ville prostitusjon og narkotika utgjøre 0,04 prosent.

I Sverige er tilsvarende andel beregnet til 0,09 prosent for året 2006 og for Danmark 0,14 prosent for året 2004. For alle landene som har utført og publisert tilsvarende beregninger utgjør den estimerte andelen av BNP under 1 prosent. Andelen som er relatert til prostitusjon er større i andre land enn i Norge. I Danmark og Hellas er for eksempel prostitusjonsandelen større enn andelen som er knyttet til narkotika.

Sammenligning med beregnet narkotika og prostitusjon i en del andre europeiske land. Prosent
 
  Norge
(2008) 		Sverige
(2006) 		Dannmark
(2004) 		Finland
(2006) 		Nederland
(2001) 		Tjekkoslovakia
(2003) 		Hellas
(2007)
 
Narkotika og prostitusjon i alt som andel av BNP 0,04 0,09 0,14 0,09 0,51 0,49 0,86
               
Herav andel av narkotika og prostitusjon i alt              
Narkotika 92,7 80,0 43,8 63,0 80,9 50,4 10,9
Prostitusjon 7,3 20,0 56,2 37,0 19,1 49,6 89,1
 

Stor usikkerhet

Tallfestingen av narkotikaomsetning og prostitusjon må nødvendigvis bygge på andre og mer usikre datakilder enn det som normalt brukes i nasjonalregnskapet. Beregningene av mengdetall for samlet bruk og tilgang av narkotika, og tilbud og etterspørsel etter prostitusjonstjenester, er basert på anslag eller beregnede estimater for en rekke størrelser som må anses som mer eller mindre usikre. Videre er beregningene av verdistørrelser i tillegg basert på et svært usikkert prisgrunnlag. (Mer om beregningene nederst på siden).

Narkotika: Importverdien noe lavere enn påslaget i Norge

Verdien av samlet forbruk av narkotika i Norge er estimert til nær 1,8 milliarder kroner for året 2008. Misbruket til de tyngre rusmisbrukerne veier tyngst og utgjør mer enn 80 prosent av forbruket, mens eksperimentelle og sporadiske brukere bidrar med resten.

Etterspurt kvantum av narkotika dekkes i hovedsak gjennom import. Tilvirkningen av narkotika i Norge er meget marginal. Den er estimert til 12 millioner kroner i 2008, og dekker kommersiell dyrking av cannabis. Estimert importverdi er 830 millioner kroner. Verdien knyttet til omsetningen i Norge (avansen) utgjør vel 920 millioner kroner. Dette gir en beregnet avanseandel på 52 prosent.

Å innlemme narkotika i nasjonalregnskapet vil, isolert sett, medføre en oppjustering av BNP tilsvarende norsk produksjon (avanse og produksjon av cannabis) på om lag 935 millioner kroner.

Figur 1. Estimert forbruk av narkotika i 2008 i millioner kroner, fordelt på hovedtyper av narkotika

Figur 2. Verdi-, pris- og volumutvikling for samlet bruk av narkituka. 2002-2008.2002 =1




 

Flest kroner brukt på heroin

Heroin utgjør den største delen av narkotikaforbruket i verdi. Dette skyldes ikke bare at bruken av heroin er utbredt, men også at prisen er høy per mengdeenhet i forhold til en del andre typer narkotika. Cannabis er den typen narkotika der bruken har størst utbredelse i den norske befolkningen, men prisen per mengdeenhet er mye lavere enn for heroin.

Den gjennomsnittlige brukerprisen som er lagt til grunn i beregningene er for de fleste typer narkotika lavere enn oppgitte gatepriser relatert til laveste solgte kvantum. Dette skyldes blant annet at det normalt gis store kvantumsrabatter ved kjøp.

Svak nedgang i narkotikaforbruket regnet i volum

Beregnet verdi av samlet bruk av narkotika var om lag dobbelt så høy i 2002 som i 2008. Reduksjonen i verdi skyldes delvis en nedgang i volumet, der blant annet samlet beregnet bruk av heroin blant problembrukere trekker ned, men også prisene som er lagt til grunn i beregningene er redusert i løpet av beregningsperioden. Beregningene for brukermengder og priser bygger på urene stoffblandinger.

 

Figur 3. Beregnet samlet tilbud og prostitusjonstjenester i Norge. 2002 og 2008. Millioner kroner

Figur 4. Verdi-, pris- og volumutvikling i samlet tilbud av prostitusjonstejenester 2002-2008. 2002 = 1





 

Økning i bruken av prostitusjonstjenester

Verdien av samlet etterspørsel etter prostitusjonstjenester i Norge er beregnet til 390 millioner kroner for året 2008. Av dette utgjør gateprostitusjonen om lag 10 prosent av det samlede tilbudet. Prostitusjon på det såkalte innemarkedet står for om lag 90 prosent. Innemarkedet omfatter prostitusjon som tilbys av personer som benytter faste leiligheter, av personer som reiser rundt, samt av personer som jobber i massasjeinstitutter og lignende. Ulike typer informasjon tyder på at innemarkedet har blitt langt mer mobilt de senere årene.

En relativt stor andel av prostitusjonstilbudet blir produsert av utenlandske personer som tilbyr tjenester under korttidsopphold i Norge. I 2008 er denne importen beregnet til om lag 280 millioner kroner. Resten av tilbudet dekkes av norsk produksjon og er beregnet til i overkant av 110 millioner kroner.

Verdien av den norske produksjonen er relativt liten, og merverdien av å ta med prostitusjon i nasjonalregnskapet vil oppjustere BNP med om lag 75 millioner kroner.

Økning i import av prostitusjonstjenester

Importandelen av samlet tilbud av prostitusjonstjenester i Norge har økt i løpet av beregningsperioden 2002-2008. Den norske produksjonen har vært tilnærmet uendret i verdi. Prisene for de enkelte ulike typer tjenester har vært tilnærmet uendret i perioden, men på grunn av en vridning over fra tjenester som tilbys til en relativt sett høy pris til tjenester som tilbys til en lavere pris, har beregnet pris på det samlede tilbudet gått noe ned. Beregnet tilbud av prostitusjonstjenester, målt i faste priser, har økt i løpet av beregningsperioden 2002-2008. Dette gjelder spesielt for de siste årgangene. Denne økningen er relatert til økningen i tilbudet fra personer som ikke er bosatt i Norge.

 

Mer om beregningene av narkotika

Det finnes ingen fullstendig eller helhetlig informasjon om bruken av narkotika, men det eksisterer en god del fragmentert informasjon om deler av bruken, eller om deler av narkotikamarkedet, i første rekke i form av ulike forskningsrapporter fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), utvalgsundersøkelser om bruk gjennomført ved SIRUS, mv. KRIPOS publiserer tall for antall beslag og beslaglagte mengder fordelt på ulike typer narkotika og besitter også mye annen informasjon relatert til bruk og markedene.

 

Estimater for etterspørselen (mengdeberegninger) baserer seg på følgende beregningsmodell:

Samlet forbruk = Antall brukere av narkotika * Anslag for gjennomsnittlig brukshyppighet ,

Anslag for gjennomsnittlige brukerdoser

Denne beregningen gjennomføres for ulike brukersegmenter

- tunge misbrukere (sprøytenarkomane)

- andre brukere (i noen grad også oppdelt på sporadiske og eksperimentelle brukere)

og for ulike typer narkotika.

 

Når det gjelder forbruket av heroin, er anslaget i hovedsak basert på beregninger av brukermengder som er gjennomført ved SIRUS (Bretteville-Jensen og Amundsen, 2009).

 

For beregning av verditall blir de beregnede mengdetallene multiplisert med estimater for gjennomsnittlige brukerpriser. Prisanslagene er basert på ulike prisopplyninger fra SIRUS/Politiet, men prisbildet er meget fragmentert så anslagene må anses som usikre.

 

Avslutningsvis blir det foretatt en dekomponering av samlet tilgang (som er lik samlet etterspørsel) i import, avanse, (norsk produksjon) og i norsk produksjon i form av tilvirkning av narkotika i Norge. Beregningen av import er basert på anslag på importpriser for ulike typer narkotika kombinert med mengdeberegningene for bruk av narkotika.

Mer om beregningene av prostitusjon

Beregningene for prostitusjon for årene 2002-2008 er i utgangspunktet basert på nivåestimater for året 2008. Beregningen for året 2008 bygger i hovedsak på informasjon om det norske prostitusjonsmarkedet som framkommer i en kartlegging gjennomført ved Fafo (Tveit og Skilbrei, 2008).

 

Beregningene av samlet tilbud av prostitusjonstjenester i Norge er bygget opp på følgende måte:

Samlet tilbud = Antall prostituerte ( per døgn ) * Gjennomsnittlige antall kundeforhold per døgn * Gjennomsnittlig pris per tjeneste

Denne beregningen gjennomføres for hver av segmentene

- Gateprostitusjon

- Innendørsmarkedet

 

Videre blir tilbudet dekomponert på henholdsvis norsk produksjon og import.

 

Import i denne sammenhengen er den prostitusjonen som utenlandske prostituerte tilbyr i Norge. Norske personers kjøp av prostitusjonstjenester i utlandet er ikke med (og parallelt med dette er norske personers eventuelle salg av prostitusjonstjenester i utlandet ikke regnet med i produksjonen). Merk at begrepene ”norsk” og ”utenlandsk” i nasjonalregnskapssammenheng ikke er knyttet til statsborgerskap eller opprinnelig nasjonalitet, men til hvor personen er bofast (hovedregelen er ett år.)

 

For den delen av tilbudet som er regnet som norsk produksjon blir det utledet produktinnsats og bruttoprodukt.

 

Nivåestimatene for året 2008 for de ulike størrelsene i beregningen har blitt tilbakeført til 2002 ved hjelp av estimerte indikatorer for volum- og prisutvikling. Disse indikatorene er bygget på tall fra Prosenteret som indikerer utviklingen i antall prostituerte innenfor hver av markedssegmentene, samt annen informasjon (Prosenteret og Tveit og Skilbrei, 2008) som gir indikasjoner på forhold som er av betydning for utviklingen.

Referanser :

Bretteville-Jensen, Anne Line og Amundsen, Ellen J. (2009): Forbruk av heroin i Norge , SIRUS, Nettrapport, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Tveit, Marianne og Skilbrei, May-Len (2008): Mangfoldig marked . Prostitusjonens omfang , innhold og organisering , Fafo-rapport 2008:43, Oslo

Kontakt