Konjunkturoppgangen tar et hvileskjær

Vår vurdering av konjunkturutviklingen de nærmeste årene er litt mindre positiv enn tidligere. Arbeidsledigheten har ifølge arbeidskraftsundersøkelsen økt mot slutten av fjoråret, og veksten i BNP Fastlands-Norge var i 4. kvartal lavere enn trendveksten selv om en justerer for tilfeldigheter i form av lavere vekst i kraftproduksjonen. Vi venter imidlertid at veksten vil ta seg litt opp igjen gjennom inneværende år og bli i overkant av trendvekst.

Norges handelspartnere i langvarig nedgang

Den internasjonale konjunkturnedgangen forsterket seg mot slutten av 2012. I euroområdet har BNP falt de fem siste kvartalene. I USA er veksten meget moderat. Arbeidsledigheten er svært høy begge steder. Negative virkninger på aktivitetsutviklingen av stram finanspolitikk forsøkes motvirket med renter nær null og ekspansiv likviditetspolitikk. Statsgjeldsrentene i de mest gjeldstyngede landene i Europa har kommet klart ned siden i fjor sommer, og frykten for at enkelte land vil forlate pengeunionen er redusert. Veksten har dessuten avtatt i mange framvoksende økonomier. Dette demper utviklingen i OECD-området ytterligere. Samlet sett venter vi at konjunkturnedgangen hos Norges handelspartnere fortsetter inn i 2015. Sammen med stadig tap av kostnadsmessig konkurranseevne i norske bedrifter, bidrar dette til en svak utvikling for tradisjonell norsk eksport. Fra neste år vil imidlertid etterspørselsveksten i norske eksportmarkeder gradvis øke litt, og bidra til at veksten tar seg noe opp i tradisjonell norsk eksport framover.

Boliglånsrenta ytterligere litt ned

Lave internasjonale renter som følger av den svake internasjonale konjunktursituasjonen, sterk krone, lav inflasjon og moderat press i arbeidsmarkedet har ført til svært lav norsk styringsrente. Redusert usikkerhet i rentemarkedet og fravær av forventninger til økte styringsrenter på kort sikt har bidratt til at pengemarkedsrenta nå i et halvt år har ligget stabilt rundt 1,9 prosent. Vi legger til grunn at den vil holde seg om lag på dette nivået ut 2013. Krona ventes likevel å styrke seg noe framover. Boliglånsrenta følger i stor grad pengemarkedsrenta med et tidsetterslep, men påslaget på pengemarkedsrenta har økt i det siste. Dermed faller rentene husholdningene står overfor bare litt i starten av 2013, mens boliglånsrenta som årsgjennomsnitt kan bli litt lavere enn i 2012. Gjennom de neste årene regner vi med at styringsrenta gradvis settes opp, og at pengemarkedsrenta kommer opp i vel 4 prosent i 2016. Vi regner med at påslaget på pengemarkedsrenta etter hvert reduseres fra dagens nivå slik at boliglånsrenta som årsgjennomsnitt da kan anslås til 5,5 prosent.

Høy reallønnsvekst og lav inflasjon

I industrien sliter noen eksportorienterte næringer med lønnsomheten etter flere år med relativt høy lønnsvekst, kronestyrking og svake etterspørselsimpulser. Dette sammen med et litt mindre stramt arbeidsmarked kan bidra til at lønnsveksten reduseres ytterligere litt, fra fjorårets 4,0 prosent. Et betydelig overheng medfører at lønnsveksten trolig ikke kommer lenger ned enn 3,8 prosent. Med en prisstigning anslått til 1,5 prosent vil det likevel bli en betydelig reallønnsøkning også i 2013. Vi venter at lønnsveksten deretter tar seg litt opp, i takt med bedring i verdensøkonomien og etter hvert noe svakere krone. Men inflasjonen vil også øke noe. Dermed vil reallønnsveksten kunne svinge rundt årets forventede nivå på 2,3 prosent de neste tre årene.

Høy inntektsvekst i husholdningene bidrar til økt forbruk

Den høye veksten i husholdningenes realinntekter ventes å fortsette, men økte renter vil etter hvert dempe utviklingen. En betydelig del av inntektene spares, men sparingen som andel av inntekten kan reduseres litt i de neste årene. Det ligger dermed an til en klar konsumvekst i de neste årene. Ettersom det er en markert befolkningsvekst i Norge, øker både inntekt og forbruk regnet per innbygger vel 1 prosentpoeng mindre enn tallene i tabellen som er for husholdningene som gruppe.

Avtakende boligprisvekst

Høy inntektsvekst, utsikter til fortsatt relativt lave renter og høy befolkningsvekst er drivkreftene bak den høye veksten i boligprisene i de siste årene, og til at de fortsetter å øke. Framover vil imidlertid økte renter og større boligkapital bidra til at prisveksten reduseres noe. Realprisen på boliger ventes å øke i hele perioden. Dette stimulerer boligbyggingen, som vil holde seg høy, men veksten i boliginvesteringene antas å avta gradvis framover.

Avtakende vekstimpulser fra petroleumsvirksomheten

Investeringene i petroleumsvirksomheten har i de to siste årene økt med over 14 prosent. Selv om vi tror oljeprisen vil falle noe framover, legger vi til grunn at investeringene fortsetter å øke, men i et lavere tempo. Også investeringen i fastlandsnæringene ventes å øke noe framover, men langt mindre enn i foregående konjunkturoppganger på grunn av de svake internasjonale impulsene.

Moderat ekspansiv finanspolitikk

Vi legger til grunn at det vil være moderat ekspansive impulser fra finanspolitikken framover. Offentlig konsum vil trolig vokse mindre enn BNP Fastlands-Norge, mens realveksten i offentlig investering og i stønader til husholdningene trolig blir høy. Statens petroleumsinntekter vil være betydelige også i årene framover. Dermed ligger det an til at Statens pensjonsfond utland øker mye. Oljepengebruken kan derfor komme ned i området 2,5-3 prosent av fondsverdien både i år og i årene framover.

Vekst i sysselsettingen og lav ledighet

Sysselsettingen har økt kraftig gjennom konjunkturoppgangen, men veksten bremset klart opp gjennom andre halvår i fjor. Framover regner vi med at sysselsettingen vil fortsette å øke moderat. Arbeidsledigheten har økt noe i det siste og vi regner med at den på årsbasis vil øke litt i forhold til i fjor, for deretter å holde seg nær uforandret ut prognoseperioden.