Aldring og sysselsetting i by og bygd

Yrkesandelen har gått ned de siste årene. Denne utviklingen kan blant annet tilskrives de siste års nedgangskonjunktur, som har medført at flere har trukket seg ut av arbeidsmarkedet, samt en generell aldring av befolkningen.

Nedgangskonjunkturens negative impuls på yrkesandelen synes å være over for denne gang, og arbeidsledighetsraten fortsetter å falle. Etter en topp på ­nesten 5 prosent i midten av 2016 er den nå kommet ned i 4,0 prosent ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). I motsetning til tidligere, hvor ledigheten har sunket som følge av at arbeidsstyrken krympet, faller ledigheten nå fordi sysselsettingsveksten er sterkere enn veksten i arbeidsstyrken. Som årsgjennomsnitt viser vår prognose at ledigheten vil bli 4,2 prosent i 2017, for deretter gradvis å bli redusert til 3,7 prosent i 2020.

Aldringen av befolkningen fortsetter, og den kjennetegnes av store regionale ­forskjeller. Rogne og Syse (2017) bygger på SSBs siste befolkningsframskriv­inger (mellomalternativet) som viser at andelen av befolkningen som er eldre (65+) øker med 60 prosent før 2040. De definerer omsorgsbyrden som for­holdet mellom antall personer over 65 år og antall i alderen 20-64 år, og ­finner at omsorgsbyrden allerede i dag er høyest i de minst sentrale kommun­ene. ­Regioner med storbyer har relativt lave omsorgsbyrder, og her forventes ­omsorgsbyrden å øke svakere enn i andre regioner. Fylker med mer rurale bosettingsmønstre, som Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane og Telemark, har en eldre befolkning, og i disse fylkene innebærer befolkningsframskrivingene at omsorgsbyrden øker markant. De yngre flytter til byene, de eldre sitter igjen på bygdene. Det forventes dermed et stort behov for pleie- og omsorgstjenester for eldre i distrikts-Norge, hvor andelen yngre til å inneha slike jobber er synkende.

Kornstad (2017) definerer et selvforsørgelsesnivå på godt over 200 000 ­kroner i året og finner at det i 2017 er 1,6 personer som ikke har slik yrkesinntekt per person som har det. Han forutsetter faste alders- og kjønnsspesifikke selv­forsørgelsesrater, og aldringen av befolkningen i befolkningsframskrivingen (mellomalternativet) innebærer da at det er 1,8 personer som ikke er selvforsørget per person som er det i 2040. Han finner betydelige forskjeller mellom kommunene. Eldrebølgen er derfor ikke bare en nasjonal statsfinansiell utford­ring, disse analysene peker også mot store regionale utfordringer i det norske arbeidsmarkedet framover.

De aller nærmeste årene synes utfordringene i det nasjonale arbeidsmarkedet mindre. Bunnen i lavkonjunkturen er tilbakelagt, og fallet vi i de siste 8 årene har sett i sysselsettingsprosenten, fra 72 i 2008 til under 67 ved årsskiftet (Horgen 2017), har stoppet opp. Ifølge AKU var sysselsettingsprosenten 67,2 i 3. kvartal i år. Vår prognose viser en svak vekst i sysselsettingen framover, i hovedsak som følge av at konjunktursituasjonen bedres. Andelen av befolk­ningen i yrkesaktiv alder som er i arbeidsstyrken, ligger fast eller vokser svakt fram til 2020.

Referanser

Horgen, E. (2017). Åtte år med nedgang i sysselsettingsprosenten. Statistisk sentralbyrå.

Kornstad, T. (2017). Utviklingen i befolkningens forsørgelsesrater på kommunenivå som følge av en aldrende befolkning. Økonomiske analyser 3. Statistisk sentralbyrå.

Rogne, A. F. og A. Syse (2017). Framtidens eldre i by og bygd. Befolkningsframskrivinger, sosiodemografiske mønstre og helse. Rapporter 32. Statistisk sentralbyrå.