Anders Nicolai Kiær - en pioner i nasjonalinntektsberegninger

Anders Nicolai Kiær ledet norsk statistikk i 46 år, fra 1867 til 1913. I perioden 1867-1876 var han leder for Det statistiske kontor i Departementet for det Indre. Statistisk sentralbyrå ble etablert som selvstendig institusjon fra 1876 etter initiativ fra Kiær. Han ble også Byråets første direktør. Under Kiærs ledelse ble norsk statistikk utvidet til mange nye områder.

Kiær deltok aktivt i det internasjonale samarbeidet på statistikkområdet. En viktig internasjonal arena for utveksling av statistiske idéer på 1800-tallet var Den internasjonale statistikkongressen. Det første møtet ble holdt i Brüssel i 1853. Kiær deltok på fire møter: i 1867 i Firenze, i 1869 i Haag, i 1872 i St. Petersburg og i 1876 i Budapest, som ble det siste kongressmøtet. På kongressmøtet i Haag ble de nasjonale sjefsstatistikerne oppfordret til å gi innspill om mulighetene for å utarbeide pålitelige anslag for nasjonalinntekt. Kiær skrev en artikkel på fransk om dette temaet i 1874. Temaet forsvant imidlertid fra kongressens dagsorden og Kiærs bidrag ble derfor aldri presentert. Kiær gjennomførte senere flere beregninger av Norges nasjonalinntekt. Etter andre verdenskrig ble nasjonalinntektsberegningene videreført i det nyetablerte og internasjonalt forankrede nasjonalregnskapet.

Innledningskapitlet inneholder en oversikt over Kiærs arbeid med nasjonalinntektsberegninger og hans deltakelse på Den internasjonale statistikkongressens møter. Kiær utførte pionerarbeid på mange statistiske områder og han var opptatt av å utnytte statistikk i samfunnsvitenskapelig analyse. Internasjonalt ble han mest kjent for sitt arbeid med utvalgsundersøkelser. Kiær var også en høyt respektert internasjonal ekspert på skipsfartsstatistikk.

I artikkelen fra 1874 diskuterer Kiær hvordan nasjonalinntekten bør defineres. Han argumenterer for at de fleste tjenesteaktiviteter, inklusive det ulønnede husholdsarbeidet, skulle inkluderes i nasjonalinntekten. Adam Smith og andre økonomer hadde hevdet at bare produksjon som resulterte i noe materielt som kunne omsettes på et marked var produktiv virksomhet. Kiær drøfter i artikkelen også mulighetene for å beregne nasjonalinntekten statistisk. Han var tilhenger av å bruke den personlige metode, det vil si beregne nasjonalinntekten ved å summere innbyggernes inntekt, framfor å bygge på inntektstall for de ulike næringene (den reelle metode).

I 1876, det samme året som Statistisk sentralbyrå ble opprettet, ble det første rene professoratet i økonomi og statistikk utlyst ved Universitetet i Kristiania. Kiær søkte, men fikk ikke denne stillingen. Bakgrunnen for at han søkte var, etter eget utsagn, hans sterke interesse for forskning. Ved siden av sitt arbeid som leder av Statistisk sentralbyrå og ansvarlig for utvikling av norsk statistikk, fikk han likevel utført en betydelig forskningsinnsats på mange områder. Kiær etablerte dermed en forskningstradisjon som førte fram til at det senere ble etablert en forskningsavdeling i Byrået.