Arbeidsledigheten når en topp på 4,3 prosent i 2016

Et klart fall i oljeinvesteringene har gitt et kraftig bidrag til at aktivitetsveksten i norsk økonomi har vært svak siden i fjor sommer. Etterspørselen fra fastlandet utenom offentlig forvaltning har også gjennomgående utviklet seg svakt, og eksportveksten har vært beskjeden. Fra tidlig i 2016 venter vi imidlertid økt fart i eksporten, litt høyere vekst i husholdningenes etterspørsel og noe høyere vekst i næringsinvesteringene på fastlandet. Dette sammen med høy vekst i offentlig etterspørsel, vil få den økonomiske veksten klart opp til tross for at vi venter at investeringene i petroleumsvirksomheten fortsatt vil falle en del gjennom 2016. Veksten i BNP Fastlands-Norge ventes å ta seg ytterligere opp i 2017 og nå 3,2 prosent.

Veksten internasjonalt tar seg opp igjen mot slutten av året

Den økonomiske veksten har avtatt hos Norges handelspartnere sett under ett, etter et oppsving i fjor høst. Lavere oljepriser virker positivt for de fleste av Norges handelspartnerne, men veksten svekkes av høy gjeld i offentlig sektor så vel som i husholdningene. Mange OECD-land er fortsatt preget av en kraftig lavkonjunktur med høy arbeidsledighet. Dette fører til svært lave renter internasjonalt også i tiden framover, selv om vi venter at rentene vil øke litt mot slutten av prognoseperioden. Vi legger til grunn at veksten i Norges eksportmarkeder tar seg langsomt opp fra slutten av 2015.

Økt oljepengebruk, lavere renter og svak krone

Ekspansiv finans- og pengepolitikk demper nå konjunkturnedgangen i Norge, og vil bidra til omslaget til oppgang neste år. Målt ved økningen i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd, var finanspolitikken svært ekspansiv i 2014, og er like ekspansiv i år. Vi legger til grunn en liknende innretning av finanspolitikken i 2016 og 2017. Styringsrenta er rekordlav og vi venter at den settes ned med 0,25 prosentpoeng på førstkommende rentemøte. Deretter tror vi den blir liggende urørt ut 2017. Fallet i oljeprisen og utsikter til lavere renter har bidratt til at krona har svekket seg markert. Målt med den importveide kronekursen har krona svekket seg med hele 20 prosent fra januar 2013 til inngangen av juni i år. Vi legger til grunn at krona vil være noe sterkere enn dette ut 2018. Som årsgjennomsnitt betyr det at krona svekker seg med nær 6 prosent i 2015 etter en svekkelse på vel 5 prosent i 2014. Dette bidrar til en markert bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen, som sammen med økt internasjonal vekst vil bidra til å trekke tradisjonell eksport opp.

Investeringsfall i petroleumsnæringen ut i 2016

Høyt kostnadsnivå og relativ lav lønnsomhet i petroleumsnæringen bidrar til at investeringene i næringen har blitt redusert fra toppen i 3. kvartal 2013. Den markerte nedgangen i råoljeprisen gjennom høsten 2014 og inn i 2015 vil forsterke reduksjonen i etterspørsel fra petroleumsnæringen i tiden framover. Vi legger nå til grunn et fall i investeringene på 14,5 prosent i år og vel 8 prosent i 2016. Deretter har vi lagt til grunn små endringer i investeringsnivået.

Økte investeringer i fastlandsnæringene i 2016

Investeringene i fastlandsnæringene økte svært beskjedent i fjor og falt en del i 1. kvartal i år. Framover venter vi en utflating, mens en svak krone, økt vekst ute, lav rente og bedrede norske konjunkturutsikter vil bidra til høyere vekst fra neste år av. Mye ledig kapasitet i enkelte næringer legger imidlertid en demper på utviklingen, slik at veksten trolig blir svært beskjeden sammenliknet med tidligere konjunkturoppganger.

Lav reallønnsvekst

Veksten i gjennomsnittlig årslønn falt til 3,1 prosent i 2014. Økningen i arbeidsledigheten bidrar til at lønnsveksten i år kommer ytterligere noe ned, anslått til 2,8 prosent. Veksten i konsumprisindeksen (KPI) ventes i år å holde seg på nivå med i fjor, på 2,0 prosent. Lave energipriser trekker ned, mens kronesvekkelsen trekker opp. Kronesvekkelsen vi har sett til nå betyr imidlertid stadig mindre for prisveksten, noe som bidrar til å redusere inflasjonen videre fram i tid. Noe høyere energipriser fører likevel til at KPI-veksten øker litt neste år. Deretter venter vi at inflasjonen kommer ned til rundt 1,5 prosent. Med litt høyere lønnsvekst de neste årene vil reallønnsveksten ta seg gradvis opp, fra bare 0,8 prosent i år til 1,9 prosent i 2018.

Moderat vekst i husholdningenes konsum

Rentene husholdningene står overfor falt gjennom fjoråret, og ventes å falle videre gjennom inneværende år. Som årsgjennomsnitt legger vi til grunn at typiske boliglånsrenter vil falle fra 3,9 prosent i 2014 til 3,0 prosent i 2016. Dette vil dempe vekstnedgangen i husholdningenes realinntekter som følge av svak vekst i sysselsetting og reallønn i år og neste år. Konsumet ventes å stige i takt med inntektene i år, noe mindre de neste årene. Den samlede sparingen i husholdningene vil dermed fortsette å øke noe.

Omslag i boligprisene

Boligprisene har økt mye gjennom det siste året, drevet fram av lave, og utsikter til stadig lavere, renter. Vi venter at svakere inntektsvekst og litt strammere utlånspraksis vil føre til en utflating eller et beskjedent nominelt prisfall resten av året. Som årsgjennomsnitt anslår vi likevel at boligprisene vil stige med 4,6 prosent, og litt over inflasjonen de neste årene. Boliginvesteringene har falt en del gjennom fjoråret og inn i 2015. Det høye nivået boligprisene nå har kommet på, vil bidra til at boligbyggingen øker noe framover.

Arbeidsledigheten øker

Den svake produksjonsutviklingen har bidratt til en svak utvikling i sysselsettingen og til at arbeidsledigheten har økt fra 3,2 prosent våren 2014 til 4,1 prosent de fire siste månedene. Vi venter ytterligere noe økning, med en topp på 4,3 prosent i 2016.