Arbeidstilbudet i KVARTS og MODAG

Aktiviteten i økonomien påvirkes både av hvor mange personer som ønsker å jobbe og hvor mange timer hver enkelt person tilbyr. Arbeidstilbudet kan sies å kunne bli endret på to måter, enten gjennom endringer i befolkningens størrelse og sammen­setning, eller i andelen av befolkningen innenfor ulike grupper som ønsker å jobbe. Arbeidstilbudet for de ulike demografiske gruppene i modellen blir bestemt av befolkningsgruppenes størrelse multiplisert med yrkesprosenten for den gitte gruppen. I dette notatet skal vi se på hvordan yrkesprosentene påvirkes av forskjellige forhold i de ulike demografiske gruppene. Det er åtte demografiske grupper i modellene KVARTS og MODAG.

Våre analyser viser at responsen i yrkesaktiviteten på endringer i lønn etter skatt og arbeidsledighet er svært ulik både mellom kvinner og menn og mellom ulike aldersgrupperinger. Yrkesaktiviteten til de yngste avtar ved økende ledighet og nedgang i reallønn etter skatt. Det må ses i sammenheng med at de yngste aldersgruppene, de mellom 15-19 år og de i alderen 20-24 år, til dels har klare alternativer til inntektsgivende arbeid. De helt yngste deltar i hovedsak i arbeidslivet gjennom sommerjobber og med deltidsarbeid ved siden av skole. Økende arbeidsledighet bidrar til å vanskeliggjøre inntreden i arbeidslivet, mens reduserte lønnsforventninger bidrar til å redusere insentivene til å jobbe. Den litt eldre aldersgruppen er mer sammensatt og består av de med yrkesfaglig utdanning, ufaglært arbeidskraft og personer under utdanning. Årsakene til at denne yngre gruppen responderer på lønn og arbeidsledighet kan derfor være flere. Studenter har studiefinansiering og derfor en alternativ inntekt, og det er derfor rimelig at vi finner at svingninger i reallønn etter skatt påvirker arbeidstilbudet. For den yngre gruppen kan også økt press i arbeidsmarkedet bidra til at personer under utdanning og ufaglært arbeidskraft i større grad presses ut av arbeidsmarkedet og over til utdanning.

Våre analyser viser også at menn i alderen 25-61 år påvirkes i liten grad av endringer i arbeidsledighet eller reallønn etter skatt. Dette i motsetning til kvinner i alderen 25-39 år og 40-61 år, der yrkestilbudet både påvirkes av endringer i lønn og arbeidsledighet. Levealderen har nå økt klart i flere tiår og ventes å forsette å stige framover. Våre analyser viser at høyere forventet levealder kan forklare den stigende yrkesaktiviteten til de over 67 år. Det er altså ikke lønn som påvirker arbeidstilbudsresponsen, men trolig helse, målt med forventet gjenstående levetid.