Den verste produksjonsnedgangen bak oss

Ved inngangen til 2008 startet den hjemlige konjunkturnedgangen, som ble kraftig forsterket gjennom siste halvår. Fra 3. kvartal i fjor til 1. kvartal i år falt BNP Fastlands-Norge med hele 1,7 prosent. I andre halvår i år kan aktiviteten igjen komme til å øke slik at BNP Fastlands-Norge for hele 2009 nå anslås å ville gå ned med 1,4 prosent i forhold til 2008. Aktivitetsveksten antas å ta seg langsomt opp slik at neste konjunkturoppgang starter i 2011.

Konjunkturnedgang internasjonalt

Den internasjonale konjunkturnedgangen i kjølvannet av finanskrisen forsterket seg i 1. kvartal i år, og de fleste OECD-land har nå lagt bak seg fire kvartaler på rad med fallende BNP. Arbeidsledigheten har økt i rekordfart, og kan i mange industriland passere 10 prosent i løpet av året. I høyvekstland som Kina og India vokser økonomien fortsatt, men også der har veksten avtatt markert. Banknæringen har fortsatt store problemer, og etterspørsel og produksjon begrenses fortsatt av restriktiv utlånspraksis.

Lysglimt

Utover vårparten har det vært enkelte tegn til at nedturen internasjonalt er i ferd med å avta i styrke. Økte råvarepriser og sterk utvikling på internasjonale børser indikerer her økt aktivitet. Dette inntrykket understøttes av reduserte risikopremier i finansielle markeder og bedring i stemningsindikatorer for næringsliv så vel som husholdninger. Vi venter imidlertid svak utvikling ennå en stund, og legger til grunn at Norges handelspartnere ikke vil passere konjunkturbunnen før i 2011.

Eksportnæringene sliter

Mange av våre tradisjonelle eksportnæringer er blitt rammet av nedgangen ute. Innenfor industrielle råvarer har det siden i fjor sommer vært et produksjonsfall i størrelsesorden 30 prosent. Dette har bidratt til at bruttoproduktet i industrien har gått ned med 7 prosent i løpet av de siste tre kvartalene.

Investeringene i fastlandsnæringene faller

Investeringene i norske fastlandsnæringer gikk kraftig ned i 1. kvartal etter en moderat nedgang gjennom 2008. Vi legger til grunn at disse investeringene vil fortsette å falle et godt stykke inn i neste år. Petroleumsinvesteringene tror vi derimot vil holde seg på et høyt nivå, og dermed virke stabiliserende på aktivitetsnivået.

Rentebunnen i andre halvår 2009

Økte renter gjennom store deler av fjoråret bidro til at husholdningenes etterspørsel falt. Etter hvert som styrken i nedgangen ble klarere, ble styringsrentene både ute og hjemme satt betydelig ned. Siden oktober i fjor er norske styringsrenter satt ned med til sammen 4,25 prosentpoeng, og er nå nede i 1,5 prosent. Sammen med bedringer i pengemarkedets funksjonsmåte har det bidratt til at pengemarkedsrenta har falt fra nær 8 prosent i begynnelsen av oktober til 2,2 prosent i slutten av mai. Vi antar at rentebunnen nås i andre halvår i år, med 2,0 prosent.

Renta til husholdningene

Bankenes utlånsrente reagerer på endringer i pengemarkedsrenta med en tidsforsinkelse. Vi anslår at gjennomsnittlig utlånsrente i bankene vil falle til 3,3 prosent ved kommende årsskifte. I tråd med bedrede konjunkturer forventer vi at styringsrenta gradvis vil settes opp fra sommeren 2010. I 2012 antar vi at gjennomsnittlig utlånsrente i bankene vil være oppe i knappe 6 prosent.

Ekspansiv finanspolitikk

Styrken i konjunkturnedgangen har bidratt til at finanspolitikken er lagt kraftig om i ekspansiv retning. Det er også satt inn flere tiltak for å bedre funksjonsevnen til kredittmarkedet. Impulsene fra finanspolitikken i 2009 anslås i Revidert nasjonalbudsjett til 3 prosent av BNP Fastlands-Norge - den sterkeste impulsen siden 1970-tallet.

Boligmarkedet i bedring

Prisene på boliger falt gjennom andre halvår i fjor, men ser deretter ut til å ha økt. Vi antar nå at økningen i arbeidsledigheten vil bidra til at boligprisene ikke fortsetter å vokse vesentlig før litt ut i 2010, og at prisene da i gjennomsnitt vil være rundt 2 prosent høyere enn i år. Som årsgjennomsnitt venter vi at boligprisene i 2011 og 2012 vil stige med rundt 5 prosent. Boliginvesteringene, som har vært i nedgang i de siste to årene, ventes å øke litt ut i 2010.

Fallet i konsumet stopper opp

Konsumet i husholdningene har falt gjennom de fire siste kvartalene, men fallet er blitt klart dempet gjennom det siste halve året. Inntektsvekst, rentenedgang og ikke minst stabiliserte boligpriser bidrar til at husholdningenes konsum nå ventes å ta seg opp framover. Som årsgjennomsnitt anslår vi veksten i år til 0,4 prosent, og til hele 4,6 prosent neste år.

Næringer på ulike spor

Aktivitetsutviklingen har vært ganske forskjellig i ulike næringer, og et slikt forløp må forventes også framover. Det ligger an til sterk vekst i offentlig etterspørsel og et relativt raskt og kraftig positivt skift i utviklingen i husholdningens etterspørsel. Omslaget - spesielt i utlandet - vil trolig gå over lengre tid og være mindre markert. Mye av økningen i arbeidsledigheten må derfor ventes å være knyttet til industrivirksomhet. Arbeidsledigheten kan komme opp i 130 000 personer tidlig i 2011.

Redusert lønns- og prisvekst

I fjor var lønnsveksten per normalårsverk 5,8 prosent og konsumprisene økte med 3,8 prosent. Høy arbeidsledighet, dårlig lønnsomhet i næringslivet, fall i energipriser og utsikter til en sterkere krone trekker i retning av at både lønns- og prisveksten vil reduseres med om lag 2 prosentpoeng i år og neste år.