Det strammer seg til i norsk økonomi

2006 var tredje år på rad hvor BNP for Fastlands-Norge økte med rundt 4,5 prosent. Konjunkturoppgangen slo ut i rekordhøy sysselsettingsvekst gjennom fjoråret, og vi har aldri tidligere registrert en så stor økning i antall personer i løpet av ett år som i fjor. Arbeidsledigheten falt kraftig og er nå på samme lave nivå som ved forrige konjunkturtopp på slutten av 1990-tallet. Til tross for det sterkt økte presset i arbeidsmarkedet har en så langt sett lite utslag i form av økt lønns- og prisvekst, selv om det finnes unntak. Som en respons på aktivitetsveksten, har Norges Bank satt opp styringsrenta med 2 prosentpoeng i løpet av halvannet år.

Våre vekstutsikter for 2007, er revidert opp i forhold til vår forrige konjunkturrapport. Noe høyere anslag for etterspørselen i utlandet og fra Fastlands-Norge er bakgrunnen. I tillegg har vi justert opp renteanslaget i euroområdet litt. Dette bidrar til at vi nå tror at Norges Bank vil heve renta mer enn vi tidligere har lagt til grunn. Vi antar nå at styringsrenta settes opp med ytterligere 1 prosentpoeng og at pengemarkedsrenta dermed kommer opp i 5 prosent ved utgangen av inneværende år, men at den så blir liggende der en tid framover. Dette innebærer at renteforskjellen til euroområdet vil komme opp i 1 prosentpoeng i løpet av året, noe som trolig vil bidra til at krona styrker seg en del framover. På bakgrunn av utsiktene til større press i økonomien er prognosene for 2008-2010 nå basert på at finanspolitikken blir noe mindre ekspansiv enn det som følger av en mekanisk tolkning av handlingsregelen. Dette er noe av grunnlaget bak vår forventning om uendrede renter etter 2007.

På flere områder er det nå mangel på ledige ressurser som demper den økonomiske veksten framover. Økte renter, sterkere krone, lavere vekst ute og moderate vekstimpulser fra finanspolitikken er andre faktorer bak utsiktene til at den økonomiske veksten modereres klart etter 2007. Til tross for dette tror vi norsk økonomi i hele perioden til 2010 vil preges av å være i en høykonjunktur og arbeidsledigheten anslås til å bli værende under 3 prosent.

Det sterke presset i arbeidsmarkedet sammen med gjennomgående meget god lønnsomhet i næringslivet, bidrar til at vi tror lønnsveksten kommer klart opp i tiden framover. En klar nedgang i elektrisitetsprisene fra 2006 til 2007 sammen med en relativt sterk krone kan bringe veksten i konsumprisindeksen ned til under 0,5 prosent i år. Dermed kan reallønnsveksten bli rekordhøy. Til tross for nominelle lønnsvekstanslag rundt 5 prosent i årene deretter, regner vi med at kronestyrkingen og fortsatt negative prisimpulser fra lavkostland, vil bidra til en inflasjon klart under 2,5 prosent. Den samlede reallønnsveksten gjennom den kommende fireårsperioden anslås til formidable 15 prosent.