Duracell-økonomen

Energi og engasjement er drivstoff for en av Statistisk sentralbyrås mest profilerte og siterte forskere, Erling Røed Larsen. Han er økonom på sin hals, og tenker samfunnsøkonomi døgnet rundt. Hans formidlende forskerstil gjør at han i perioder tilbringer mer tid utenfor kontoret enn inne blant sirlig oppsatte permer i ulike farger på sitt kontorkott. Han er en ettertraktet foredragsholder, kronikør og taler. Så attraktiv at han stadig oftere må takke nei til fristende oppdrag utenfor SSB.

- I meg pumper en dampende indre puls som sier at jeg må delta, være en aktiv samfunnsdebattant. Idealisten i meg presser seg fram; jeg har uknuselig tro på at jeg gjennom mitt engasjement kan være med på å gjøre samfunnet til et bedre sted, sier Erling Røed Larsen. Når han snakker om formidling kombinert med økonomi, er han i sitt ess. Det skal mye til for å stoppe talestrømmen. Selv ikke sjokoladekake, cola og en dobbel Americano hindrer jevn ordflyt på inn- og utpust.

- Det er skummelt dersom mange forskere isolerer seg. Det har jeg sett eksempler på. Hva skal vi med forskere da, spør han retorisk. Kun å rette innsatsen mot prestisjetunge tidsskrift, det er på grensen til umoralsk når man er forsker, spesielt i et samfunnsfag som økonomi, mener 37-åringen. Mange mener at en time brukt til kronikkskriving i aviser, er en time tapt til artikkelskriving for forskertidsskrift. Slik fungerer det ikke for meg. Tiden jeg bruker til å skrive kronikker stjeler jeg fra sofatiden. Avisdeltakelse gjør meg til en bedre forsker, sier han overbevisende.

Fra pensjonistuniversitet til Norges Bank

Hans 12 siders tettpakkede CV avslører at hans arbeidskapasitet og engasjement er langt over snittet, i tillegg viser oppsettet en detaljert oversikt av alt han har foretatt seg i yrkeslivet. CV-en røper at foredraget om hvorfor vi ikke bare kan bruke oljepengene, har gått sin seiersgang på ulike høyskoler, at alt fra Rotary-klubber til Universitetet i Oslo har fått høre hans teorier om hvorfor det er så dyrt her i Norge, og at foredraget "Topp ti spørsmål i samfunnsøkonomi og hva du må kunne forklare mor og far over julemiddagen" har gledet blant annet Økonomisk Institutt. Norges Bank, Nasjonalt forskermøte, BI og Norges forskningsråd har også brukt ham som foreleser og foredragsholder, det samme har Pensjonistuniversitetet i Horten og investeringsselskapet Carnegie gjort.

Forsker Røed Larsen har solid faglig ballast når han uttaler seg: Han har doktorgrad i samfunnsøkonomi fra University of California, Berkeley, og er cand. polit. med sosialøkonomi hovedfag fra Universitetet i Oslo. I tillegg har han en mastergrad i matematisk statistikk fra Berkeley. Mediene har for lengst oppdaget ham, og et søk i søkerbasen Google ga 776 treff på hans navn.

Økonomisk kokebok

Visste du at det kan være gunstig å la NSB gå med underskudd, at arbeids-ledighet ikke skyldes flere maskiner, kvinners inntog i arbeidslivet eller konkurranse fra Asia, at innføring av euro ville gjøre det lett for deg å ta bolig-lån i Frankfurt, eller at pengepungen til det norske samfunnet er tre milliarder arbeidstimer? Da har du mye til felles med dem som har tatt kontakt med Erling Røed Larsen de siste årene.

- Da jeg kom hjem fra USA i 2000, raste debatten i Norge om bruken av oljepengene. Noen måtte jo rekke opp hånda og fortelle noen underliggende mekanismer som belyser hvorfor vi ikke kan tømme denne kontoen på dagen. Jeg skrev først en kronikk om temaet, deretter noen artikler i Samfunnsspeilet, og i etterkant kom det en drøss av henvendelser. Mest fra pensjonister og studenter som takket meg for at jeg hadde skrevet om det på en måte som de kunne forstå, sier Røed Larsen. - Da jeg litt senere skrev om renta, kom det spørsmål, også fra sparebanker, om hva obligasjoner er. Etter en rekke kronikker i tidsskrifter og aviser, ble det etter hvert mange spørsmål fra leserne, og jeg fant ut at det rett og slett var behov for en lettfattelig bok om viktige samfunnsøkonomiske spørsmål, sier han. Boka "Alt du vil vite om samfunnsøkonomi, men aldri har våget å spørre om" kom ut før jul i fjor.

- Jeg svarer på "Spørsmålenes ti-på-topp-liste" for den allment interesserte leser. Jeg har lagt vekt på å skrive både enkelt og underholdende, og håper med boka å rydde mange samfunnsøkonomiske misforståelser av veien, sier Erling Røed Larsen.

Mennene er frisører

Der hvor mange forfattere bruker ordet "han" har Røed Larsen konsekvent brukt "hun". Og kvinnene i hans eksempler er økonomer, mens mennene er frisører og aktivister.

- Jeg er en feminist og idealist. Hvis språket kan bidra til endring på dette området, gjør jeg gjerne en liten innsats. Jeg vil jo være et moderne menneske, sier han.

Ett år etter utgivelsen har boka solgt nesten dobbelt så mange eksemplarer som forlaget håpet på, og forfatteren har inngått en muntlig avtale med Gyldendal om en oppfølger: "Økonomi på trikken" skal by på enda "lettere" temaer som for eksempel seks-timersdagen, pensjoner, barnehageplasser og globalisering. Nå venter han på svar fra faglitterær forfatterforening på en søknad om et stipend som gjør at han kan kjøpe seg permisjon fra forskerjobben. Denne boka orker han ikke å skrive på kvelder og i helgene som den forrige. Sønnen Holger på ett år er blitt viktigere å bruke fritiden på.

- Den første boka var mye forfengelighet, idealisme og gøy. Den neste blir, tro meg, mest idealisme. Jeg mener å ha observert at mange finner glede i denne typen bøker, og jeg føler et visst kall. Det ligger uansett lite penger og berømmelse i dette her, og i faget vårt vil til og med noen oppfatte meg som useriøs når jeg skriver bøker også, og ikke bare artikler.

Einstein og Erling

Med sin moderne forskningsprofil er han på mange måter et forbilde for yngre kolleger. Han håper at bokutgivelsen inspirerer til å skrive annet enn for de prestisjetunge internasjonale tidsskriftene. - Det er viktig for samfunnet at vi når ut med vår forskning og kunnskap. Det kan vi blant annet gjøre på denne måten, sier Røed Larsen.

Han mener at økonomene er fanget i positivismefella. Alt skal telles og rangeres, ikke minst produksjonen. Økonomene har sin egen rangeringsliste over hvilke tidsskrifter som holder mål. Kanskje er dette et eksempel på for mye av det gode. For ideen er god, men kan ha blitt strukket for langt. Ideen er å kvantifisere, tallfeste og gjøre ting etterprøvbart, og så teste det opp mot and-res oppfatning. Problemet er at det åpner for moteretninger og konservatisme. I tillegg blir det mindre rom for det djervt tenkte og visjonære. Kun det som har passert kritiske fagfeller, teller i deres øyne. - Alt vi gjør skal være etterprøvbart, det er ikke en skjønnhetskonkurranse. En artikkel skal ikke komme på trykk hvis du ikke har klart å overbevise de mest kritiske røstene, sier Røed Larsen. - Økonomer har ofte fysikere og matematikere som forbilder. De skriver ikke bøker. Det kan til og med telle negativt at man bruker tiden sin på noe så "trivielt" som å formidle til "folket". For eksempel skrev verken Newton eller Einstein aldri annet enn korte artikler eller eventuelt tykke fagbøker rettet mot fagfeller. Økonomene følger denne tradisjonen.

At han også er kontroversiell, er han kjent med. Jante-loven gjelder også for forskere.

- Jeg er ikke kun forsker, jeg er også formidler. Jeg er uenig med mange i faget mitt, deriblant mange hotshots i amerikansk økonomi.

Men det er ikke til å komme fra at også SSB-forskeren higer etter internasjonal prestisje. Totalt har han hittil fått åtte av sine 14 vitenskapelige arbeider publisert, eller akseptert i anerkjente internasjonale tidsskrifter. Han legger ikke tastaturet dødt av den grunn. Nei, nå skal det bokstavlig talt flomme med nye papers . Han nevner en rekke papers som er under arbeid, og enda flere som kun befinner seg på tenkestadiet - foreløpig.

- Hva er din drøm ?

- Jeg drømmer blant annet om å lage et opplegg der vi kan klare å etablere varslingsindikatorer for viktige makroøkonomiske knekkpunkter som for eksempel boligkrakk. Men det er uhyre vanskelig, og ligger fram i tid.

Privat drømmer han om å være "park ranger" i en amerikansk nasjonalpark i ett år. - En del av meg lokkes til villmarksliv, og jeg har vært heldig som har funnet en gammel speider av en kone. Vi får enormt masse ut av friluftsliv, og et av høydepunktene for oss var da vi sto 20 meter unna en bjørnemor med sin bjørneunge i nasjonalparken Grand Tetons i Wyoming i USA. Da kjenner en høy puls og intensiteten i opplevelsene gjør livet fargesprakende. Sånne opplevelser er viktige for å skape motvekt til det intellektuelle foran PC-en. Kona Mette sa i bryllupstalen at hun skulle jobbe for at drømmen om "park ranger" skulle gå i oppfyllelse.

Høy profil og høy på tall

Han kommer fra en "løsmunnet" Larvik-familie. Som liten måtte han velge om han skulle bli den rolige, lyttende typen som far og bestefar, eller den verbale typen etter mor, søster, tante og mormor. - Mamma snakker med tre personer samtidig, min søster på inn- og utpust. Jeg bestemte meg for å bli som dem, og i ung alder tok jeg opp den verbale kampen om ordet hjemme, sier han.

Samfunnsinteressen fikk han også hjemmefra. Etter at pliktene med å sette på kaffen og dekke bordet om morgenen var gjort, satte tenåringen seg til å lese Aftenposten før han gikk på skolen. Mye tidligere enn jevnaldrende begynte han på egen hånd å kjøpe Klassekampen. - Det var vel rimelig nerdete å lese aviser i så ung alder, men den interessen ble altså vekket - og siden var jeg hektet. Jeg er avisoman. En av Røed Larsens hobbyer er å lokalisere den lengste setningen i danske og norske aviser. Rekorden er en setning fra den danske avisen Politiken på 66 ord, tre ganger den anbefalte normalsetning.

- Jeg synes det er fantastisk med en redaksjon som tillater slikt språk. De har råd til å henvende seg til eliten i samfunnet.

- Jeg har en spaltet personlighet. På den ene siden er jeg ekstremt snakkesalig. På den andre siden kan jeg slå av bryteren og sitte helt rolig i tre timer og lese en bok, sier han, og ber om å bli trodd.

Da han kom til Berkeley i 1996 var planen å framstå som en stille, tilbaketrukket fyr fra det høye, kalde nord. - For en gangs skyld skulle jeg ikke være den som satte agendaen. Det forsøket falt på steingrunn i første samtalen. Da jeg kom i snakk med en annen student, og han spurte meg om jeg var interessert i fotball, klarte jeg ikke å opprettholde den tause fasaden. Jeg brøt ut: Are you kidding? Soccer is my life! Så buldret jeg i vei. Så lenge varte mitt nye image. Jeg skjønner at min type personlighet tar mye plass og kan være irriterende. Men jeg jobber med meg selv for å unngå å bli dominerende. Det er en evig kamp som nok aldri tar slutt. Jeg vil gjerne være sånn som kona mi, Mette; sjenerøs og romslig. Å gi folk en sjanse, ikke dømme etter førsteinntrykket. I stedet er jeg både utålmodig og kravstor. Det er noe selvsentrert ved å prate hele tiden, sier han bekjennende.

Professor Timothy Beatty ved University of British Columbia i Vancouver møtte Erling ved Berkeley. Det første møtet skjedde kvelden før deres Mid-term eksamen, og alle studentene hadde lest døgnet rundt lenge. Han fant et hjørne i kafeteriaen og begynte å lese en roman.

- Rundt meg så jeg at alle studerte for harde livet, bortsett fra denne høye, lyse mannen som også leste noe helt annet enn pensum. For å gjøre en lang historie kort, de siste åtte årene har vi snakket mer om bøker enn om økonomi, sier Beatty som blant annet studerte norsk og kanadisk prisvekst sammen med Erling.

Ti på topp

Ryktene sier at Røed Larsen er troende til å gjøre en statistisk vurdering av stort sett alt, og at han kjemper standhaftig for de statistiske sammenhengene i tilværelsen. Hvis du har sett en film som fikk deg til å henge med leppa, kan Erling si "Ja, den vil jeg rate blant de 2,5 prosent beste filmene dette året".

Erling rangerer alt fra bøker til ferieturer og opplevelser han har hatt. Han lager også lister over ting han skal gjøre, eller lese.

- Hvilken bok er den beste du har lest ?

- Det må være East of Eaden av John Steinbeck. Den leste jeg i jula 1987 og avsluttet 3. juledag. Nummer to er Aksel Sandemoses "Det svundne er en drøm", og på tredjeplass kommer "Sangen om den røde rubin" av Agnar Mykle.

Som Sandemose, påstår Røed Larsen at han har innebygde motsetninger: Han er krigersk fordi han er sensitiv. Han siterer yndlingsforfatteren. Sandemose var jo meget opptatt av dualismen i livet, hvordan et forhold trenger et motforhold for å gi mening eller eksistere. Sandemose sa noe sånt som at "Mitt hat er den omvendte målestokk på hvor stor min kjærlighet kunne ha vært", og det er jo enormt godt sagt. En kan være pratsom og einstøing, selv om en ikke er det i samme øyeblikk. Men en utadvendt fyr kan måtte trenge å hente input fra seg selv i svært avlukkede og ensomme øyeblikk. En følsom fyr kan bli meget opprørt nettopp fordi følelsene er sterke.

- Helt siden jeg gikk på barneskolen har folk sagt til meg "Hvem tror du at du er?" Aksel Sandemose var utsatt for det samme. Han var jo et disharmonisk menneske. Jeg har også vært utsatt for den mistanken som alltid rammer folk som tror de kan få til noe. Det utypiske skal dyttes på plass igjen. I Norge er det et stort konformitetspress, du må omfavne det sosialdemokratiske. Det gjør jeg jo, men på Berkeley opplevde jeg det som en befrielse at de dyrket ulikhetene. Der syntes alle det var morsomt at jeg cruiset rundt på en knallgul Harley-Davidson motorsykkel, i Norge hadde jeg sikkert blitt sett på som ekstremt harry. Det var noe berusende over en kultur som til de grader dyrket forskjeller.

"Loser" med doktorgrad

Erlings karriere i SSB startet som førstekonsulent i Forskningsavdelingen for nesten ti år siden. Da var han nyutdannet sosialøkonom. Året etter, i 1997, begynte arbeidet med doktorgraden om norsk forbrukeratferd. Pengene, som kom fra Norges forskningsråd og ble forvaltet av SSB, førte ham til USA og Berkeley.

- Dataene jeg brukte var norske, og doktorgraden avslørte at hvis man studerer ulikhet i Norge, så er man nødt til å inkludere forbruksdata fordi kun inntektsvariabler vil undertrykke husholdningenes oppfatning av egne økonomiske framtidsmuligheter. Samtidig ligger det mange muligheter i forbruksdata som hittil ikke har vært utnyttet. Det finnes for eksempel klare tendenser i forbruksmønstre som viser at fritidssysler stadig blir viktigere, kjøp av utstyr vil stige. På bakgrunn av funn i avhandlingen kan vi med en viss sannsynlighet spå at det vil bli en høyere frekvens av konflikter over land i framtiden. Et eksempel er Gaustatoppen. Området kan potensielt brukes til flere formål. Et formål er bevaringen av et mest mulig uberørt fjell. Et annet formål er fritidsaktiviteter som med skiheiser og hytter. Et tredje formål kunne være industrielt eller energiproduserende. Vi må velge. Og fordi det er en klar sammenheng mellom velstandsutviklingen og punkt nummer to, fritidsaktiviteter, kan vi forvente flere konflikter over bruk av land framover.

Med bakgrunn i sine funn i avhandlingen, har han skrevet fire artikler, to er allerede antatt av internasjonale tidsskrifter og de to andre ligger til vurdering.

USA-oppholdet var lærerikt: Da vi møtte opp til første time, sa professoren at de hadde tro på vårt talent og kunnskap. Det hadde forhåndsevalueringen vist. Nå skulle de teste motivasjonen vår. Professor Shannon sa på første forelesning: " This is gonna be a painful experience for you , and you're gonna suffer trough it ". Det er det mest hektiske semesteret jeg har opplevd. I fire måneder beveget jeg meg ikke utenfor et kvadrat på to ganger to kilometere; nemlig campus. Jeg startet på doktorgradsarbeidet i samfunnsøkonomi og avsluttet mastergradsarbeidet i statistikk samtidig. Det ble tøft, men jeg kom meg da gjennom det. Etter første semester lå jeg rett ut i en uke på en strand på Hawaii...

Alle doktorgradsstudentene ville bli værende i USA. - Det er der det skjer i samfunnsøkonomien, tror alle. Arbeidspresset var stort. Jeg tror ikke jeg kunne ha levd uten den "norske" balansen mellom jobb og liv. I fjor fikk jeg besøk fra Berkeley. Da skjønte jeg at min studiekamerater ser på meg som en " loser " som kun jobber på Statistics Norway. De andre er blitt professorer på Harvard og Yale. At de ser på meg som mislykket, er dessverre ikke noe jeg klarer å overse, sier han.

Platon på videregående

Det finnes knapt noe tema Erling ikke er interessert i. Men at han skulle bli økonom, var ikke gitt. Han hadde en periode en plakat på veggen over senga "Noting happens unless first a dream". Det var slik USA-oppholdet og mange andre ting i livet hans startet.

Veien til sosialøkonomstudiet gikk via noen omveier.

Allerede på ungdomsskolen leste han Ex.phil. Filosofen Platons huleliknelse fascinerte, og han startet videregående skole med å holde foredrag om Platon, et kallenavn som også endte opp på russelua, og Gandhi var forbildet på ungdomsskolen...

- Ja, jeg var fengslet av hans ideer om ikke-vold og passiv motstand. Hans tanker gikk helt på tvers av min personlighet. Jeg er jo en liten hissigpropp. Jeg forsøkte å følge hans prinsipper, men kameratene mine provoserte meg ved å dytte meg en hel uke. Det hele endte med at jeg, etter å ha dyttet kameratene min hardt i ryggen som hevn, konkluderte med at dette er fascinerende ideer, men ikke noe for meg, sier han. På Ex.phil på Universitetet i Oslo skulle studentene lage egne grupper i vitenskapsfilosofi. Erling var ivrig, lagde en fiktiv gruppe, og skrev alle besvarelsene selv. Universitetslektor Odd Wormnæs lot det passere, selv om han ved semesterets slutt avslørte at han hadde visst at Røed Larsens gruppemedlemmer var ikke-eksisterende.

- Det var realist, fysiker jeg skulle bli, fordi jeg alltid har vært ufattelig interessert i matematikk. Men jeg er så upraktisk, og kortsluttet Fysisk institutts laboratorium en gang fordi jeg ikke var oppmerksom nok under ett av forsøkene.

Kona Mette bekrefter at han til tider har ti tommeltotter, og kan ha problemer med å skifte lyspærer. Han forsøker seg ofte på lettvinte løsninger og snarveier. Bruksanvisninger hopper han bukk over. Det er grunnen til at det i hjemmet deres er boret noen store hull i veggen som er for store for skruene.

Etter en gjennomgang av studiekatalogen, fant han ut at han kunne kombinere interessen for matte og avislesing i en høyere enhet i samfunnsøkonomi. På faget gikk det pinlig bra, oppsummerer han. I mikroøkonomien "kom han hjem" faglig. Endelig fant han navn på ting og fenomener han alltid hadde tenkt på; for eksempel dette med avtagende grensenytte, marginal substitusjonsbrøk og alternativkostnad...

Professor i matematikk på Blindern, Knut Sydsæter, sier at Erling er den personen blant hundrevis som det har vært lettest å skrive anbefalinger for.
- Maken til eksamener har jeg knapt sett i mine 40 år her. Beste student av 150 i det første matematikkurset, best av 88 i det andre, sier han.

Erling Røed Larsen fikk også med seg mellomfag psykologi og grunnfag filosofi, men innrømmer at filosofien ble for svevende. - Jeg har behov for å sette to streker under svaret, ikke åpne for ti spørsmål på slutten, konkluderer han.

En sentralbanksjef i magen?

- Vennene dine sier at du er flink til å holde din sti ren ? Er det ingen skjelletter i skapene ?

- Jeg er ganske nevrotisk når det gjelder meg selv. Selvangivelsen sender jeg for eksempel rekommandert til Likningskontoret. På det området er jeg pinlig nøyaktig. Jeg oppfatter meg selv som meget utålmodig, og derfor ganske slurvete. Men fordi jeg vet det, tar jeg ekstreme grep for å kontrollere min hang til å være fornøyd for tidlig. Jeg har kvitteringer på alle mine utgifter i forbindelse med stipendier jeg har fått. Det er jo surt dersom man 15 år inn i framtiden for eksempel blir tilbudt en stilling og må takke nei på grunn av slurv, eller en handling som ikke var helt gjennomtenkt. Derfor tar jeg kopi av alt jeg sender fra meg. Jeg noterer dato, klokkeslett og navn når jeg tar telefoner. Jeg lagrer e-poster og systematiserer avisartikler.

- Har du aldri gjort noen tabber ?

Han tenker lenge før han konkluderer:

- Da jeg søkte på russiskkurs i militæret gjorde jeg det av feil grunn. Det var en tabbe fordi jeg gjorde det av ren prestisje, og ikke av lyst. Jeg ville egentlig på Sjøforsvarets gymnastikkskole i Bergen. Men så kom jeg inn på forsvarets russiskkurs. Der sluttet jeg etter en uke med russisk. Det var bare pugging, og jeg fant ingen glød.

- Er det virkelig din største tabbe ?

- Ja, jeg tror det.

- Da ser du kanskje for deg en framtid som sentralbanksjef da ?

- He-he. Foreløpig er det eneste alternativet til SSB nok Universitetet.

- Hvorfor det ?

- Jeg føler at jeg ikke har forsket ferdig. Det er en rekke spørsmål som ligger og verker etter svar, og jeg vil aller helst ha gjort noen framstøt på den fronten før jeg kan se etter noe annet.

Trøkk i trynet

Erling Røed Larsens høye og synlige profil har skapt bølger i forsøkermiljøet, og enkelte har hevet mer enn ett øyenbryn.

- Jeg vet at jeg tråkker i et minefelt når jeg uttaler meg om andres fagfelt. Jeg har hatt noen gufne opplevelser. Jeg må samtidig være stor nok til å si at noe av dette er min egen skyld. Men ikke alle av mine kolleger har vært like begeistret for min formidlende forskerstil og til dels synlige medieprofil:

- "Du fikk trøkt deg inn i avisa i dag også" - er en slengbemerkning jeg har hørt. Det har gått innpå meg. Noen mener at jeg ikke skal gå utover mitt forskningsfelt når jeg uttaler meg, sier han. Erlings spesialområder er blant annet indekser, boligetterspørsel og anvendt mikroøkonomi, men han mener at det ville være snodig om en med doktorgrad i økonomi ikke kunne si noe om for eksempel makspriser i barnehager. For meg er det snodig om ikke en doktorgrad i økonomi har satt innehaveren i stand til å resonnere rundt økonomiske temaer. Vi økonomer bruker tross alt en ganske liten, felles verktøykasse som har stor tankemessig sprengkraft. Det betyr at en økonom kan bruke sitt apparat til å analysere en rekke samfunnsfenomener uten nødvendigvis å ha forsket på temaet. Tidligere i år var det to mediesaker som fikk den taletrengte forskeren til å krype inn i skallet og stenge mobiltelefonen i en periode.

I februar hadde Aftenposten et forsideoppslag med tittelen "Regnefeil i KPI". "Renten er satt kunstig lavt fordi prisveksten måles feil. Den faktiske prisvekten er høyere", sto det i artikkelen som viste til uttalelser fra SSB-forskerne Erling Røed Larsen og Dag Sommervoll på et åpent forskermøte. I et artikkelutkast var forskerne kommet fram til at den sterke veksten i boligprisene ikke fanges opp når SSB måler prisveksten. Oppslaget i Aftenposten rokket ved hele Norges Banks grunnlag for rentesetting. Artikkelen sto på trykk samme dag som sentralbanksjef Svein Gjedrem skulle gå på talerstolen for å holde den tradisjonelle årstalen i Norges Bank. Gjedrem avviste feil i rentegrunnlaget, og sentralbanksjefen ba SSB om å rydde opp i eget hus. SSBs administrerende direktør Øystein Olsen måtte ut og avkrefte at det er noen regnefeil i KPI, og at det derfor ikke finnes noen planer for å endre målingen av prisveksten. Olsen understreket at "når en enkeltforsker uttaler seg utad kan det framkomme ulike syn. Noe annet hadde kanskje vært rart".

I kjølvannet av denne saken dukker Erling Røed Larsen opp i et oppslag under tittelen "Boligekspertene venter prisfall - og leier". Artikkelen var vinklet på at boligeksperten spår prisfall på boliger, og enkelte boligmeglere var raskt ute med å påstå at Røed Larsen meler sin egen kake fordi han ikke eier leiligheten sin.

Erling ser ut av ruta for første gang under intervjuet. Han sier ingenting på mange sekunder.

- Må jeg snakke om dette? Ja, jeg må kanskje det, konkluderer han raskt. Kunne jeg ha gjort noe annerledes, er spørsmålet jeg har stilt meg i etterkant. Den såkalte KPI-saken dukket opp i etterkant av en presentasjon av forskning på et åpent forskermøte. - Jeg sa ingenting annet enn det vi hadde sagt tidligere om prisveksten. Men timingen var ikke så god. Men den var det ikke vi som styrte, men media. Det er klart det er fristende for en avis å synkronisere slike funn med årstalen. Imidlertid er Forskningsavdelingen konstruert for å skape debatt om norske tall. Et tall er ikke en absolutt sannhet. Jeg mener det er bedre å lytte til en institusjon som sier at det finnes motforestillinger mot tallene og leverer moderasjoner og alternativtolkninger. SSB ble bedt om å rydde i eget hus - det er det vi gjør hele tiden ved å gå ut med slike motforestillinger. Det er et kvalitetsstempel ved SSB at tall ikke presenteres som den endelige sannhet, men krydres med kommentarer om andre måter å beregne på.

Beruset av tall

Forskeren ruser seg på tall og trening.

- Jeg kan bli høy på tall, beruset av de riktige formlene. Etter å ha slitt lenge med å få tall til å gå opp, er det lite som er så tilfredsstillende som å se tallene falle på plass. Det formelig ryker av tastauret enten han programmer, eller skriver. Seeing is believing , sier kollegene som påstår at det kan høres i korridoren når han klaprer løs. - Jeg tror nok han her på huset må få tittelen SAS-programmerernes Lucky Luke, sier samarbeidspartner og forsker Dag Einar Sommervoll i SSB.

- Jeg tenker ikke når jeg skriver. Ordene bare ramler ut. Mange tror jeg bruker mye tid på artikkel- og kronikkskriving. Sannheten er at jeg har så mye på hjertet, og at jeg klør i fingrene etter å få det ut.

Energien må ut, helst via daglig trening eller turer i skog, mark og vidde i all slags vær, året rundt. Da kollega Sommervoll besøkte ham i USA, fikk han den udelte gleden å pese etter ham opp en av de virkelig bratte stiene i Yosemite nasjonalpark. - Erling strenet foran og kom hele tiden med utrop av typen: 10 høydemeter i minuttet, det er bra! Data han fikk fortløpende fra klokka som selvsagt har høydemåler. Her skal vi til topps, og det lyt skje fort, sier Sommervoll.

- Jeg har mange hull i hodet, noe som alle frisører oppdager. Som barn hadde jeg så mye energi som måtte ut, og det resulterte i knall og fall. Da jeg jobbet som hardest på Berkeley, trente jeg to timer om dagen også. Da var jeg nesten som en hamster. Når jeg presser meg i hodet, må jeg også presse meg fysisk. Hjemme på soverommet står en løpemølle som langt fra støver ned.

Sudoku-nekt om kvelden

Erling har litt høyere turtall enn de aller fleste, han liker å jobbe når andre har lagt seg. Ryktene sier at han liker å få gjort noe mens andre er "inaktive". Han gjør litt narr av venner som ikke jobber utover kvelden og natta, men glemmer at folk flest har jobbet en stund når han kommer ruslende på jobb lenge etter lysets frambrudd.

- Jeg er ikke noe A-menneske. Men som de fleste andre er jeg tvunget inn i en rytme av samfunnet.

Hans høye innebygde tempo må temmes med inntakt av mat, drikke og annet stimuli: For at han skal roe seg ned og få sove på kveldene, har kona innført strengt regime for hva han får lov til å spise og drikke til ulike tidspunkt. Ikke kaffe etter klokka 18, ikke cola etter klokka 19, ikke sjokolade og Sudoku! etter klokka 20. - Jeg kan rett og slett bli litt overgira, og det er ikke lett å forene med nattesøvn. I USA bodde han på International House sammen med 600 andre studenter. Han hater støy om natta, og på Internett fant han løsningen: En støygenerator som lager ulike "sovelyder". I to år sovnet han til lyden av bølgeskvulp, regn eller fossefall istedenfor hvinende ungpikefnis og fester på naborommene.

Ikke bare enten - eller

Livet er jo både - og, ikke alltid enten - eller. Du kan få både i pose og sekk. Du kan elske å klatre til toppen av Galdhøpiggen og samtidig omfavne kafélivet ved Højbros plass i København. Det er jo i tråd med økonomisk teori, mener Erling Røed Larsen.

- Hvorfor ?

- Økonomisk teori under forutsetningen av kvasikonkave preferanser sier jo at dersom du liker x like godt som y, så vil du like en blanding av x og y bedre enn bare x eller bare y. Dermed bygger dette oppunder at det er gunstig å finne seg et liv i kombinasjonen av mange ulike aktiviteter. I stedet for hjørneløsninger som bare forskning, eller bare ekspedisjoner i villmarken, kan en foretrekke noe forskning og noen ekspedisjoner, noen løpeturer og noen bøker, noen skiturer og noen kafébesøk. Alt i tråd med økonomisk teori. Og det kan sikkert bevises statistisk også.

Hege Kristin Fosser Pedersen er journalist i Statistisk sentralbyrå, Formidlingsavdelingen ( hege.pedersen@ssb.no ).