Effekter av finanspolitiske tiltak

Det er lenge siden det har vært så stor enighet blant økonomer om bruk av finanspolitikk som virkemiddel for å stabilisere økonomien, som vi så vinteren 2008/2009. Den kraftige nedgangskonjunkturen som begynte ved utgangen av 2007 eskalerte som følge av finanskrisen, og førte til massive finanspolitiske tiltak i de fleste land. I etterkant av Kydland og Prescott sin 1982-artikkel har stadig større deler av økonomimiljøet vinklet sin forskning inn mot RBC-modellene (Real Business Cycles). De la grunnen for en retning innen økonomifaget som predikerte bruk av politikkregler og som kritiserte diskresjonær finanspolitikk. Det var pengepolitikken, og ikke finanspolitikken, som gjennom forankring av prisforventningene skal sørge for stabile konjunkturer.

Danmark og Norge har beholdt sine store makroøkonomiske modeller til tross for den såkalte Lucas-kritikken (Lucas, 1976). Dette er modeller som skiller seg til dels betydelig fra RBC- og senere DSGE (Dynamic Stochastic General Equilibrium) modellene som har rådet grunnen i sentralbankmiljøene, de siste tiårene. I rapporten diskuterer vi rådende teori og empirisk forskning, samtidig som vi belyser modellegenskapene til ADAM og MODAG gjennom finanspolitiske sjokk.

Vi belyser hvilke effekter finanspolitikk har på samlet produksjon i følge de to makroøkonomiske modellene ADAM og MODAG. Fokuset er særlig rettet mot de såkalte multiplikatoreffektene og fortregningsmekanismer i modellene. Vi analyser de langsiktige effektene av ulike finanspolitiske tiltak i begge modellene og sammenligner resultatene.

Våre resultater viser at det er klare forskjeller mellom dansk og norsk økonomi. Deler av norsk eksportnæring er mindre sensitiv for innenlandsk kostnadspress enn den danske, og følgelig er fortregningen av konkurranseutsatt er virksomhet mindre ved finanspolitikk. Det er også forskjeller mellom modellene som ikke kan forklares gjennom forskjeller i økonomiene. Til en viss grad er det mulig å justere for disse forskjellene, og da blir forskjellen mellom BNP-multiplikatorene klart mindre, men fremdeles er effekten av finanspolitikk på samlet produksjon større i Norge.

En analyse over tre tiår illustrerer at effekten av politikken i modellene er ganske forskjellig på lang og kort sikt. I både ADAM og MODAG er effekten av skattelettelser svakere på kort sikt, enn tilsvarende økning av offentlig utgifter. Offentlig utgiftsøkning virker altså mer konjunkturregulerende enn skattelettelser. På lengre sikt er det mindre forskjeller mellom virkningen av skattelettelse og økning i offentlige konsum eller investeringer i MODAG. Dette finner vi ikke i ADAM.

Analysene i hoveddelen av rapporten er basert på uendrede pengemarkedsrenter og valutakurser. I siste del av rapporten vises effekter i MODAG av at pengemarkedsrentene og valutakursene følger modellerte sammenhenger. Beregningene våre viser at dette klart reduserer de ekspansive effektene av finanspolitikken.