Etableringen av nasjonalregnskapet

I anledning Forskningsavdelingens 50-årsjubilum har tidligere forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå, Olav Bjerkholt, skrevet boken Kunnskapens krav . - Boken tar for seg opprettelsen av avdelingen, starten på nasjonalregnskapet, nasjonalbudsjetteringen som etter hvert skulle lede til utvikling av makroøkonomiske modeller, og andre begivenheter i tidlig etterkrigstid, sier Bjerkholt. Boken tar i all hovedsak utgangspunkt i brevmateriale fra tidligere direktør i SSB Petter Jakob Bjerve og de kjente norske sosialøkonomene Ragnar Frisch (1895-1973) og Trygve Haavelmo (1911-1999). En stor del av dette materialet er ikke tidligere benyttet slik som brev og korrespondanse etter Trygve Haavelmo.

Tre ganger nei blir ja

Kort tid etter regjeringsdannelsen i november 1945 ble sosialøkonomen Petter Jakob Bjerve kalt på av nyutnevnt finansminister Erik Brofoss. Brofoss foreslo at Bjerve skulle bli byråsjef i Finansdepartementet med hovedansvar for nasjonalbudsjettet. Bjerve ble i departementet til sommeren 1947 og hadde da hatt ansvaret for de to første budsjettene. Etter dette reiste han til USA for videre studier. Et år senere kalte Brofoss igjen på Bjerve, denne gang for at han skulle overta direktørstillingen i Statistisk sentralbyrå.

Da Bjerve fikk tilbud om direktørstillingen satte han alle kort inn på at det skulle opprettes en forskningsavdeling og ville ikke takke ja til stillingen før han fikk gjennomslag for dette. Bjerve kjørte et hardt og strategisk løp mot Brofoss og takket nei til stillingen hele tre ganger før han fikk sin vilje og kunne sette seg i direktørstolen: "Dersom jeg skulle ta på meg jobben som sjef for Byrået, måtte det være for å bygge ut Byrået som analyse- og forskningsinstitusjon..."

Med opprettelsen av Forskningsavdelingen i 1950 ekspanderte forskningsarbeidet betydelig når det gjaldt oppgaver, ansvar og personale. Utenom universitetene, er avdelingen i dag landets største økonomiske forskningsinstitusjon. Statistisk sentralbyrå er et av få statistikkbyråer i verden som har egen omfattende forskningsvirksomhet.

Sosialøkonomenes innflytelse

Kunnskapens krav fremstår også som en serie med portretter av fremtredende sosialøkonomer og politikere i Norge i tiden etter krigen.

- Krigskullene av sosialøkonomer som også har blitt omtalt som "Osloskolen", var elever av Ragnar Frisch, og det påvirket deres intellektuelle holdning og økonomiske tenkemåte. De representerte og argumenterte for en aktivistisk holdning mht. statlige inngrep økonomien, inspirert av Keynes, Stockholmskolen og Frisch samt av det inntrykk kriseårene omkring 1930 hadde gjort på dem. De plasserte seg til venstre i det politiske bildet, men var egentlig lite politisert. De var ikke dirigert av Frisch slik enkelte historikere synes å tro, sier Olav Bjerkholt.

Lansering av boken

- Frisch-elevene ble innsatt i mange sentrale stillinger etter krigen. Bokens styrke, men kanskje også dens svakhet er at den er skrevet i et sympatisk, ikke kritisk lys. Boken er skrevet på aktørenes egne premisser og er en viktig historisk kilde til å forstå de sentrale aktørenes tanker og handlinger i tiden etter krigen, sa forsker dr.philos Einar Lie i sin kommentar til boken på lanseringen på Tostrupkjelleren.