Etterspørselsnedgang og ringvirkninger av disse som følge av Covid-19 og tiltak for å redusere smittespredningen

Torsdag 12. mars ble det innført strenge tiltak i Norge for å redusere spredningen av koronaviruset (SARS-CoV-2). Med unntak for barn med foreldre i viktige samfunnsfunksjoner ble skoler og barnehager stengt. Skoleundervisning ble lagt om til hjemmeundervisning med virkning fra fredag 13. mars. I virksomheter der det var mulig ble utstrakt bruk av hjemmekontor innført. Det ble innført 14 dagers karantene for personer som hadde vært i utlandet. Fra mandag 16. mars ble det innført utstrakt grensekontroll for å begrense smittespredning fra andre land til Norge. I tillegg ble det innført en lang rekke forbud og stengninger, blant annet forbud mot idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet, og stenging av treningssentre og svømmehaller og tjenester som tilbyr frisørtjenester, massasje og kroppspleie og lignende.

Tiltakene (kombinert med at alvoret i situasjonen ble klar for befolkningen) førte til at mange virksomheter permitterte ansatte. NAVs nye ukentlige statistikk for arbeidsmarkedet viser at antall helt ledige økte fra 65 000 per 10. mars til 291 000 per 24. mars.

Virksomheter som legges ned midlertidig i forbindelse med tiltakene mot spredning av koronaviruset fører ikke bare til at aktiviteten i disse reduseres. Virksomhetene kjøper også inn varer og tjenester fra andre, og når virksomheten midlertidig stenges ned vil dette også få virkninger for underleverandører. Denne analysen forsøker å ta hensyn til slike ringvirkningseffekter. For å gjøre dette benytter vi kryssløpsløpsinformasjon fra nasjonalregnskapet. En kryssløpsmodell viser leveranser på tvers av næringer i form av produktinnsats. Kryssløpet vi benytter i denne analysen viser kryssleveranser mellom ulike produkter.

Analysene basert på kryssløpet tar hensyn til importert produktinnsats, også gjennom underleverandører, i tillegg til direkte import av sluttleveringer. Det statiske kryssløpet tar imidlertid ikke hensyn til forhold som endringer i relative priser, ringvirkninger fra endringer i inntektsopptjening, behov for endret produksjonskapasitet (investeringer) og endringer i renter og valutakurs. Tilsvarende analyser har vi tidligere benyttet for å analysere ringvirkningene av petroleumsnæringen, se for eksempel Brasch, Hungnes og Strøm (2019).

I denne analysen starter vi med å illustrere egenskapene til kryssløpsmodellen ved å se på ringvirkningene av redusert etterspørsel etter et bestemt produkt. Her har vi valgt produktet hotell- og restauranttjenester. Deretter viser vi den samlede reduksjonen i BNP Fastlands-Norge når vi introduserer et likt fall i alle etterspørselskomponentene som vi antar blir påvirket. Effekten av hver enkelt etterspørselskomponent er vist separat slik at tallene kan benyttes til å lage ulike scenarier med ulike anslag. Til slutt regner vi på et tenkt scenario for norsk økonomi som følge av Covid-19 og de smittereduserende tiltakene.

Analysene her er basert på kryssløpsanalyser. En presentasjon av hvordan et slikt kryssløp lages og kan benyttes til i analyser, er presentert i et vedlegg.