Færre sysselsatte knyttet til petroleumsnæringen

Rapporten «Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi» tallfestet leveranser til den norske petroleumsnæringen fra øvrige norske næringer. Der beregnet vi at sysselsettingen knyttet til leveransene av investeringsvarer og produktinnsats til petroleumsnæringen utgjorde, sammen med sysselsettingen i næringen selv, 232 100 sysselsatte i 2013. Dette tilsvarte 8,6 prosent av samlet sysselsetting. Som følge av reduserte investeringer falt denne andelen til 8,4 prosent i 2014 og 7,5 prosent i 2015.

Nye beregninger, som er basert på foreløpige KNR-tall for de tre første kvartalene i 2016 og SSBs prognoser for siste kvartal, tyder på at antall sysselsatte knyttet til petroleumsnæringen nå har falt til 183 800 personer. Det utgjør 6,7 prosent av samlet sysselsetting i 2016. Nedgangen i sysselsetting knyttet til petroleumsnæringen er dermed på 50 000 sysselsatte fra 2013 til 2016. I petroleumsnæringen alene var sysselsettingsnedgangen på 6 300 sysselsatte. Størstedelen av reduksjonen i sysselsetting knyttet til petroleumsnæringen skjedde altså i andre næringer.

I Økonomiske Analyser 2/2016 gjorde vi en tilsvarende beregning av antallet sysselsatte knyttet til petroleumsnæringen. Anslaget vi kommer med nå innebærer bare en liten revisjon av dette tallet.

Produksjonen i de ulike sektorene i økonomien er knyttet sammen ved gjensidige leveranser av innsatsfaktorer. For å anslå hvor stor del av verdiskapingen i en næring som kan knyttes til petroleumsnæringen, benytter forskerne en modell basert på kryssløpstabeller fra nasjonalregnskapet. Dermed blir ikke bare de direkte leveransene til petroleumsnæringen tatt hensyn til, men også verdiskapingen i en lang rekke av underleveranser. For hver leverende næring er de sysselsatte knyttet til petroleumsnæringen forutsatt å være proporsjonal med den andel av næringens bruttoprodukt (verdiskaping) som ble levert til petroleumsnæringen.

Leveranser til petroleumsnæringen kan også nødvendiggjøre investeringer hos leverandører eller underleverandører. Dette gjelder f.eks. investeringer i supplybåter. Virkningen av slike investeringer er ikke tatt hensyn til i analysen. I analysen har vi også antatt at utenlandske underleverandører ikke benytter norske underleverandører. Analysen ser heller ikke på virkningen for norske underleverandører av reduserte petroleumsinvesteringer i andre land.