Finanskrisen og finansieringen i Norge

Banker og kredittforetak har gradvis blitt mer avhengig av utenlandsk finansiering og av verdipapirmarkedet. Den internasjonale finanskrisen som oppsto høsten 2008 gjorde det utfordrende for norske banker å skaffe finansiering i disse markedene.

Finanskrisen har ført til lavere gjeldsopptak for de ikke-finansielle foretakene. I fjerde kvartal 2008 reduserte de ikke-finansielle foretakene opptaket av låne- og verdipapirgjeld med 45 prosent sammenlignet med fjerde kvartal 2007. Utviklingen er tilsvarende for husholdningene, som har hatt en halvering av gjeldsopptaket i samme periode.

Mer utenlandsk finansiering for bankene

Bankene finansierer seg hovedsakelig ved bankinnskudd, men de siste ti årene har bankinnskudd fra innenlandske sektorer som andel av bankenes totale fordringer falt fra rundt 55 prosent til vel 41 prosent ved utgangen av første kvartal 2009. For å finansiere utlånsøkningen i denne perioden har bankenes gjeld mot utlandet økt. Summen av utlandets bankinnskudd, verdipapirer og lån som andel av bankenes totale fordringer økte fra over 20 prosent til nesten 35 prosent, hvorav bankinnskuddenes andel økte fra rundt 10 prosent til over 21 prosent, mens verdipapirgjeld og lån fra utlandet økte sin andel med over 3 prosentpoeng. De ikke-finansielle foretakene plasserte også store beløp i bankinnskudd i oppgangsperioden fra fjerde kvartal 2004 til og med fjerde kvartal 2007, men fra 2008 er plasseringer i bankinnskudd fra denne sektoren lavere igjen.

Bytteordning og økt likviditetstilførsel til bankene

I fjerde kvartal 2008 tok bankene opp netto gjeld for 163 milliarder kroner. Gjeldsopptaket kom hovedsakelig fra sertifikatmarkedet, bankinnskudd og lån der utenlandske kreditorer bidro med rundt 87 milliarder kroner. Bankenes utenlandske obligasjonsgjeld falt derimot i dette kvartalet. Norges Bank bidro med om lag 39 prosent av det totale netto gjeldsopptaket, hvorav nesten 58 milliarder kom fra bankinnskudd i dollar som et tiltak i forbindelse med finanskrisen for å tilføre dollar til norske banker. I tillegg kom Norges Banks tiltak via valutabytteavtaler som i løpet av kvartalet var på nesten 9,9 milliarder amerikanske dollar og over 4,8 milliarder euro, men disse fremkommer ikke i finansielle sektorregnskaper. Statsforvaltningen bidro med 41 milliarder kroner fra bytteordningen med verdipapirer. Husholdningene satte også inn netto over 20 milliarder kroner i bankinnskudd i norske banker i fjerde kvartal 2008.

Bankene nedbetaler verdipapirgjeld

I første kvartal 2009 tok bankene opp netto gjeld for 41 milliarder kroner. Gjeldsopptaket kom hovedsakelig gjennom bankinnskudd og lån. Bytteordningen med statsforvaltningen bidro med nesten 44 milliarder kroner i lån. Netto opptak av verdipapirgjeld var negativt. Det var lite endring i netto gjeldsopptak mot Norges Bank, men det ble inngått valutabytteavtaler for over 8 milliarder amerikanske dollar i løpet av kvartalet. I dette kvartalet var gjeldsopptaket mot utlandet negativt i verdipapirer og lån, mens bankinnskuddene bidro positivt.

Høye innskudd i Norges Bank

Parallelt med sentralbankens likviditetstilførsel til bankene, økte bankenes innskudd i Norges Bank. Folioinnskuddene steg med 175 prosent fra utgangen av tredje kvartal 2008 til utgangen av 2008, da de var på 101 milliarder kroner. Dette gir uttrykk for et høyt likviditetsoverskudd i banksystemet. I løpet av første kvartal 2009 falt bankenes innskudd i Norges Bank med rundt 32 milliarder kroner, men de hadde fortsatt rundt 69 milliarder kroner

på foliokonto ved utgangen av kvartalet.

Kredittforetakenes finansiering

Kredittforetakene finansierer seg for det meste ved å utstede langsiktig verdipapirgjeld. De siste ti årene har utenlandske investorer gradvis økt sin andel av kredittforetakenes verdipapirgjeld. Verdipapirgjeld mot utlandet som andel av kredittforetakenes totale fordringer økte fra nesten 39 prosent til over 55 prosent ved utgangen av første kvartal 2009. Regelendringen for obligasjoner med fortrinnsrett (OMFer) fra 1. juni 2007 har gjort det enklere for kredittforetakene å utstede verdipapirer med pant i boliglån, noe som er en gunstig finansieringskilde. Bankene deltar ofte som eiere av kredittforetak, og de har pr. 31. mars 2009 overført 276 milliarder kroner av sin utlånsportefølje til kredittforetakene for å muliggjøre utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Ved utgangen av juni 2007 var obligasjonsgjelden til kredittforetakene på 336 milliarder kroner, mens den ved utgangen av første kvartal 2009 var 699 milliarder kroner.

For å bedre bankenes finansieringssituasjon ble det høsten 2008 satt i verk en ordning der staten og bankene bytter statskasseveksler mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMFer) for en avtalt periode. Bankene forplikter seg til rullerende kjøp av nye statskasseveksler gjennom avtaleperioden. Ordningen, som administreres av Norges Bank, har pr. 29. juni 2009 tildelt bankene nesten 149 milliarder kroner. I finansregnskapet inngår OMFene i bytteordningen på bankenes aktivaside og motposten på passivasiden er ført som et lån fra statsforvaltningen.

De ikke-finansielle foretakene har lavere låneopptak

De ikke-finansielle foretakene reduserte sine netto opptak av lån og emisjoner av obligasjoner og sertifikater fra 115 milliarder kroner i fjerde kvartal 2007 til 63 milliarder kroner i fjerde kvartal 2008.

Opptaket av lånegjeld fluktuerer mye over tid i de ikke-finansielle foretakene. Ser man på summen av låneopptaket over siste fire kvartaler, er det imidlertid en klar stigende tendens fra 2004 frem til 2008. Låneopptaket var på sitt høyeste i første kvartal 2008 med 144 milliarder kroner. I de påfølgende kvartaler sank opptaket av lånegjeld og var i første kvartal 2009 nede i 49 milliarder kroner. Det er finansieringen fra de innenlandske finansielle foretakene som er blitt kraftig redusert. Fra første kvartal 2008 til første kvartal 2009 sank låneopptaket til de ikke-finansielle foretakene fra finansielle foretak med 95 prosent, mens deres låneopptak fra utlandet samtidig gikk ned med 25 prosent. Nedgangen i låneopptakene innenlands skyldes både lavere etterspørsel fra foretakene og strammere kredittpraksis fra bankene. Bankene har økt kravene til egenkapital og sikkerhet. Foretakene trekker mer på allerede eksisterende kredittlinjer i bankene.

Store fluktuasjoner i ikke-finansielle foretaks nettoemisjoner

I likhet med opptak av lånegjeld, varierer utstedelse av obligasjoner og sertifikater fra de ikke-finansielle foretakene sterkt fra kvartal til kvartal. Summen av verdipapirutstedelse over de fire siste kvartaler viser også en positiv trend fra 2004. I første kvartal 2008 utstedte ikke-finansielle foretak verdipapirgjeld for 4 milliarder kroner. I de følgende kvartaler i 2008 fortsatte de offentlig eide foretakene å øke sin verdipapirgjeld, mens innløsningene overgikk opptaket av ny gjeld i de privat eide foretakene. For de privat eide foretakene var det obligasjonsgjelden som falt mest, men sertifikatgjelden deres gikk også ned. Nedgangen i obligasjonsgjelden i tredje kvartal 2008 skyldes lave emisjoner i alle tre månedene, dvs. også før konkursen i Lehman Brothers. Interbankrenter benyttes ofte til å justere renten på obligasjonsgjeld med flytende rente, noe som vanligvis foregår hver tredje måned. I tillegg betaler foretakene et selskapsspesifikt risikopåslag. Både interbankrentene og de selskapsspesifikke risikopåslagene har økt i forbindelse med finanskrisen. Dette fører til høyere lånekostnader for foretakene, noe som virker dempende på opptaket av nye lån.

I første kvartal 2009 økte de offentlig eide foretakene sin verdipapirgjeld med 27 milliarder kroner, mens de privat eide foretakene økte sin verdipapirgjeld med 4 milliarder kroner. Selv om rentene har gått ned igjen, kan de lave emisjonsvolumene hittil i 2009 forklares av at det er blitt mer utfordrende å hente inn penger fra finansmarkedene, og at foretakene er avventende med å ta opp ny gjeld i nedgangstider blant annet som følge av lavere investeringer i realkapital.

Husholdningene - lavere vekst i låneopptaket

I likhet med de private ikke-finansielle foretakene har også husholdningenes låneopptak falt (se mer i notat om husholdningene: http://www.ssb.no/finsek/ ).

Andre tiltak fra statsforvaltningen

Forskrift for forvaltning av Statens obligasjonsfond (SOF) og Statens finansfond ble fastsatt av Finansdepartementet henholdsvis 18.mars 2009 og 8. mai 2009, med en kapital på 50 milliarder kroner hver. Statens obligasjonsfond (SOF) forvaltes av Folketrygdfondet og skal investere i norske obligasjoner utstedt av finansielle og ikke-finansielle foretak. Statens finansfond ble opprettet for midlertidig å styrke kjernekapitalen til bankene og skal gradvis avvikles når markedsforholdene normaliserer seg igjen.

Kontaktperson: Rådgiver Marit Sand, Marit.Sand@ssb.no , tlf. 21 09 43 86, eller Rådgiver Wenche Sterkeby, Wenche.Sterkeby@ssb.no , tlf. 21 09 44 63.