Forsiktig konjunkturoppgang først i 2017

Norsk økonomi har fra sommeren 2014 vært inne i en klar konjunkturnedgang. Oljeprisen har stupt og oljeinvesteringene har falt markert. BNP Fastlands-Norge økte i 2015 med bare 1,0 prosent, den svakeste veksten siden finanskrisen i 2009. Konjunktursituasjonen ble ytterligere svekket i andre halvår i fjor, da det knapt var noen vekst. Som følge av den lave aktivitetsutviklingen, økte arbeidsledigheten markert. Den svake konjunkturutviklingen ventes å vare ut 2016. Toppen i arbeidsledigheten nås i løpet av året med et årsgjennomsnitt på 4,7 prosent av arbeidsstyrken.

Veksten internasjonalt tar seg noe opp framover

Veksten i verdensøkonomien er fortsatt svak. Norges handelspartnere samlet sett ventes å passere konjunkturbunnen i løpet av 2016. Det ligger imidlertid an til at veksten bare tar seg langsomt opp i norske eksportmarkeder framover, slik at konjunkturoppgangen blir moderat. Mange land i OECD-området er fortsatt preget av en dyp og langvarig lavkonjunktur med høy arbeidsledighet, og inflasjonen er lav. Derfor vil rentene fortsatt holde seg på svært lave nivåer internasjonalt gjennom hele prognoseperioden.

Økt offentlig pengebruk

Innretningen av finanspolitikken har lenge stimulert norsk økonomi og bidratt til å dempe nedgangen vi er inne i. Målt ved Finansdepartementets anslag for økningen i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd var finanspolitikken ekspansiv også i 2015, men det ser nå ut til at den var mindre ekspansiv enn tidligere antatt. For 2016 er det lagt opp til en mer ekspansiv innretning av finanspolitikken enn i fjor. Den store tilstrømmingen av asylsøkere høsten 2015 bidrar til å løfte de offentlige utgiftene, spesielt i 2016. Vi legger til grunn at innretningen av finanspolitikken også i 2017 vil virke ekspansivt, men klart mindre enn i 2016. I 2018 og 2019 forutsettes en om lag konjunkturnøytral budsjettpolitikk.

Nedbremsing av investeringsfallet i petroleumsnæringen

Den dominerende faktoren bak den svake produksjonsutviklingen i Norge er det kraftige fallet i etterspørselen fra petroleumsnæringen. Oljeinvesteringene startet å falle i 4. kvartal 2013, og har fram til 4. kvartal 2015 falt med 27 prosent. Utviklingen var først en reaksjon på høyt kostnadsnivå og relativt dårlig lønnsomhet. Nedgangen ble forsterket av det dramatiske fallet i oljeprisen, som hadde ligget på 110 dollar per fat i flere år fram til sommeren 2014 og som var falt ned til under 30 dollar per fat i starten av 2016. Oljeprisen antas å ta seg gradvis opp fra dagens 40 dollar per fat til 50 dollar i 2019. Vi regner med at nedgangen i petroleumsinvesteringene dempes framover, men at nedgangen i årsgjennomsnitt blir 13,5 prosent i 2016. Gjennom de siste tre årene av vår prognoseperiode legger vi til grunn en moderat økning.

Enda lavere rente og litt mindre svak krone

Styringsrenta er rekordlav og vi venter at den settes ned med ytterligere 0,25 prosentpoeng to ganger i løpet av 2016. Typiske boliglånsrenter kan da komme ned fra 3,2 prosent som årsgjennomsnitt i 2015 til 2,2 prosent i 2017. Vi legger til grunn en liten økning i styringsrentene i 2018 og 2019 slik at boliglånsrentene kommer opp til 2,7 prosent som årsgjennomsnitt i 2019. Det har vært en klar tendens til fall i kronas verdi siden tidlig i 2013, etter hvert drevet av nedgangen i oljepris. Målt med den importveide kronekursen var krona i begynnelsen av januar nærmere 30 prosent svakere enn tre år tidligere. Krona har deretter fram til 8. mars styrket seg med 3 prosent. Vi legger til grunn at krona vil styrke seg moderat videre framover. I slutten av 2019 vil krona importveid likevel være nesten 20 prosent svakere enn i januar 2013. Den svake krona innebærer en markert bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen, noe som bidrar til økt eksport og redusert import og gjennom dette økt aktivitet i Norge.

Økte investeringer i fastlandsnæringene framover

Investeringene i fastlandsnæringene har stort sett falt litt gjennom 2015, men vi regner med at et omslag til moderat vekst er nært forestående. Noen store industriprosjekter og diverse prosjekter innen kraftforsyning gir klare impulser til vekst. Vi regner også med at investeringene i tjenesteytende næringer vil øke noe framover. Investeringesveksten i fastlandsnæringene antas å nå en lokal topp i 2017, men investeringene vil da være på et langt lavere nivå enn før finanskrisen.

Høyere prisvekst i 2016

Virkningen av kronesvekkelse og lavere energipriser har i den senere tid motvirket hverandre, slik at veksten i konsumprisindeksen (KPI) som årsgjennomsnitt har vært 2,0-2,1 prosent de tre siste årene. I 2016 vil imidlertid både energiprisene og enkelte avgiftsøkninger trekke litt opp, i tillegg til tidsforsinkete effekter av kronesvekkelsen som alt har funnet sted. Samlet sett venter vi at KPI vil øke med 2,4 prosent i 2016, mens prisveksten kommer ned igjen til rundt 2,0 prosent de neste tre årene.

Svak reallønnsutvikling

Kronesvekkelsen har bedret lønnsomheten i industrien, men aktiviteten i leverandørindustrien går kraftig ned og arbeidsledigheten øker. Vi regner med at veksten i gjennomsnittlig årslønn faller til rundt 2,5 prosent i år og neste år, fra 2,8 prosent i 2015. Reallønnsveksten anslås dermed til bare 0,1 prosent i 2016 og 0,4 prosent i 2017. Hvis dette realiseres vil det være den laveste reallønnsveksten på nesten 30 år. Bedrede konjunkturer bidrar til at lønnsveksten både nominelt og reelt tar seg litt opp mot slutten av prognoseperioden.

Lav inntekts- og konsumvekst i 2016

Til tross for reduserte renter og skattelette regner vi med at lav vekst i sysselsettingen og reallønna vil redusere realinntektsveksten i husholdningene fra 2015 til 2016. Dermed reduseres veksten i husholdningenes konsum, som anslås å komme ned fra 2,0 prosent i fjor til 1,2 prosent i år. Økt sysselsetting og reallønn medfører en klar inntektsøkning de neste årene, og i 2017 forsterket av ytterligere rentefall og noe kraftigere stønadsvekst som følge av økt bosetting av flyktninger. Lave renter og høy vekst i husholdningenes formue på grunn av økte boligpriser bidrar til at konsumet også kan komme til å øke noe mer enn inntektene fra neste år av.

Lavere vekst i boligprisene

Boligprisene økte kraftig gjennom 2015 og fram til januar i år. Vi regner med at svake konjunkturutsikter med økende arbeidsledighet og svak reallønnsutvikling samt strammere kredittpraksis i bankene i år, vil bety mer enn rentenedgangen for boligprisene framover. Antydningen til prisfall i februar kan dermed komme til å fortsette inneværende år, men som årsgjennomsnitt vil boligprisene likevel øke noe fra 2015 til 2016. Høyere inntektsvekst, enda lavere renter og omslag til litt lavere arbeidsledighet bidrar til at boligprisene igjen kan komme til å øke klart i 2017 og de to neste årene. Boliginvesteringene er alt på et historisk høyt nivå. Den høye prisveksten vi har hatt, som reflekterer høy etterspørsel, bidrar til at investeringene fortsetter å vokse klart i 2016. Boligbyggingen ventes deretter å holde seg høy, men veksten dempes.

Aktivitetsveksten tar seg forsiktig opp, og ledigheten faller etter 2016

Fra tidlig i 2017 vil etterspørselsøkningen gi ny produksjonsvekst i de fleste næringer, og veksten i BNP Fastlands-Norge kan komme over trendveksten, som er anslått til om lag 2 prosent. Dermed vil sysselsettingen øke og arbeidsledigheten gradvis reduseres til 4,1 prosent i slutten av 2019.

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2004-2019. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen