Forsiktig konjunkturoppgang i 2013

Rentene ventes å holde seg lave gjennom 2012 og øke forsiktig fra 2013. Mot slutten av 2015 anslås boliglånsrenten til 5,5 prosent.

Kraftig internasjonal konjunkturnedgang gir svak norsk eksportutvikling

I 2011 avtok den økonomiske veksten både i OECD-området og i en rekke framvoksende økonomier. Euro-området preges av statsgjeldskrisen og en banksektor i trøbbel. Kraftig innstramming i finanspolitikken bidrar til at BNP i Euro-området ventes å falle i 2012. Også BNP-veksten i den amerikanske økonomien falt i 2011, men tok seg markert opp mot slutten av fjoråret. I mange framvoksende økonomier ser vi nå klare effekter av stagnerende internasjonal handel og innenlandske inflasjonsdempende tiltak som reduserer BNP-veksten. Sammen med svekket norsk kostnadsmessig konkurranseevne vil svak vekst internasjonalt bidra til en lav eksportvekst i flere år.

Lav norsk rente

Styringsrenta ble i desember i fjor satt ned til 1,75 prosent. Uro i internasjonale finansmarkeder har bidratt til at norsk tremåneders pengemarkedsrente har ligget langt over styringsrenta. Vi legger til grunn at dette vil fortsette en stund framover, og at uendret styringsrente ut inneværende år vil gi en pengemarkedsrente på 2,8 prosent dette året. Fra tidlig i 2013 og ut 2015 regner vi med at styringsrenta settes opp og at pengemarkedsrenta gradvis øker til knappe 5 prosent i slutten av 2015.

Høy inntektsvekst i husholdningene

Usikkerhet omkring utviklingen i norsk og internasjonal økonomi har trolig bidratt til at husholdningenes sparing har økt. Den betydelige inntektsveksten har derfor i liten grad ført til økt konsum. Vi regner med at dette gradvis vil endres slik at utviklingen i konsumet i større grad vil følge inntektene. Inntektsveksten i husholdningene ventes å holde seg høy en tid framover, men veksten vil trolig være litt lavere enn i fjor. Mot slutten av vår analysehorisont vil de forventede renteøkningene svekke inntektsveksten. Regnet per innbygger innebærer anslagene at konsumveksten gradvis vil øke fra knappe 2 prosent i år, til i overkant av 2,5 prosent i årene 2013-2015.

Litt lavere vekst i boligmarkedet framover

Sterk befolkningsvekst, god vekst i husholdningenes inntekter og lave renter, har bidratt til en markert vekst i boligprisene. Det har bidratt til vekst i boliginvesteringene. Investeringsveksten var veldig høy i første halvår i fjor, men den har deretter avtatt. Vi regner med at boliginvesteringene vil fortsette å vokse med rundt 5-6 prosent i tiden framover. De samme faktorene som har bidratt til boligprisøkningen, vil ventes å gjøre seg gjeldende også framover. Selv om økte krav til egenkapital vil virke dempende, venter vi fortsatt økte boligpriser, om enn noe lavere vekst enn gjennom de siste årene.

Økte investeringer i næringslivet

Investeringene i petroleumsvirksomheten økte med over 11 prosent i fjor, og antas å vokse enda mer i år. Investeringene vil trolig holde seg høye også de neste årene, men med mer beskjedne vekstrater. De løpende driftskostnadene i form av produktinnsats har gjennom lang tid økt og vil gi klare vekstbidrag til økonomien også framover. Investeringene i fastlandsnæringene økte klart mot slutten av fjoråret. Vi legger til grunn at disse investeringene samlet sett vil øke de neste årene, men med vekstrater langt lavere enn i forrige konjunkturoppgang.

Mer ekspansiv finanspolitikk etter 2012

Offentlig forvaltnings bruk av varer og tjenester vil bidra til å dempe veksten i økonomien i 2012. Høy vekst i overføringene til husholdningene virker i motsatt retning og samlet sett ligger det an til at finanspolitikken vil virke om lag konjunkturnøytral i år. I årene som kommer har vi lagt til grunn litt høyere vekst i offentlig etterspørsel, slik at finanspolitikken vil virke moderat ekspansiv. Betydelige oljeinntekter framover vil bidra til at oljepengebruken vil kunne komme ned mot 2 prosent av Statens pensjonsfond utland.

Liten økning i arbeidsledigheten

Den positive utviklingen i sysselsettingen fra andre halvår i 2010 fortsatte gjennom 2011. Vi regner med at denne utviklingen vil fortsette framover. Arbeidsstyrken vil imidlertid også øke. Det er utsikter både til fortsatt høy befolkningsvekst drevet fram av høy innvandring, og til at en økende andel av befolkningen i ulike aldersgrupper ønsker å arbeide. Vi regner med at dette vil resultere i at arbeidsledigheten kan komme til å øke litt framover, før den i løpet av 2014 igjen begynner å gå litt ned.

Økt reallønnsvekst og lav inflasjon

Litt økende arbeidsledighet, svak lønnsomhetsutvikling i mye av den tradisjonelle konkurranseutsatte industrien, samt lav prisvekst, vil bidra til et fall i lønnsveksten. Vi regner med at veksten i gjennomsnittlig årslønn vil bli 3,6 prosent i 2012, mot 4,3 prosent i 2011. Om lag uendret lønnsvekst i 2013 vil bli etterfulgt av en noe økende lønnsvekst de neste årene, når konjunkturoppgangen i Norge har vart litt og internasjonal økonomi også har tatt seg litt opp. Lavere elektrisitetspriser i 2012 i forhold til 2011, sammen med en litt sterkere krone og lavere lønnsvekst, vil bidra til en fortsatt lav prisvekst i år. Veksten i konsumprisindeksen (KPI) anslås til 1,3 prosent, om lag som i fjor. Høyere lønnsvekst, litt økende elektrisitetspriser og en utflating, samt etter hvert en beskjeden svekkelse av krona, vil trekke prisveksten opp gjennom de påfølgende årene. Beregningene viser at KPI-veksten i 2015 kommer opp i 2,6 prosent.

---