Fortsatt konjunkturnedgang gir lave renter

Svak utvikling i internasjonal økonomi, spesielt i euroområdet, bidrar til at rentenivået både internasjonalt og i Norge vil holde seg lavt lenge.

Fra finanskrise til statsfinansiell krise

Finansiell uro har denne våren på ny preget internasjonal økonomi. I flere land har finanskrisen, og tiltak for å motvirke den, svekket offentlige finanser kraftig. Finansmarkedenes frykt for mislighold av statsgjeld har gitt en markert økning i renta på flere lands statsobligasjoner. Dette fremtvinger en langt strammere finanspolitikk enn konjunktursituasjonen skulle tilsi.

Langvarig konjunkturnedgang internasjonalt

De siste kvartalene har utviklingen i internasjonal realøkonomi vært preget av gjeninnhenting etter produksjonsfallet høsten 2008 og våren 2009. I noen land hvor veksten i det siste har vært høy, har midlertidige stimulanser som ekspansiv finanspolitikk, rentenedgang og lagerkorreksjoner vært viktige drivere. Når finanspolitikken ikke bare slutter å gi ekspansive impulser, men også strammes til, vil det forsinke et positivt omslag i konjunkturene. Vi legger derfor til grunn at veksten hos Norges handelspartnere blir beskjeden de neste par årene, slik at det først er i 2012 vi kan snakke om en moderat konjunkturoppgang internasjonalt.

Moderat eksportvekst

Gjeninnhenting av tidligere fall ga en markert økning i tradisjonell vareeksport gjennom andre halvår i fjor. Dette bidrar til at veksten på årsbasis blir relativt høy i år. De neste årene vil svak vekst internasjonalt sammen med en svekket norsk kostnadsmessig konkurranseevne bidra til beskjeden økning i eksporten. Veksten i eksport av tradisjonelle varer ventes først i 2013 å komme opp på gjennomsnittet for de 30 siste årene.

Strammere finanspolitikk

Vekstimpulsene fra finanspolitikken blir klart mindre i år enn i fjor. Vi legger til grunn at veksten i offentlig kjøp av varer og tjenester de neste årene blir noe mindre enn trendveksten i norsk økonomi, samtidig som skatter og avgifter inflasjonsjusteres. Høyere oljepriser ventes å bidra til at Statens pensjonsfond utland vokser klart. Vi anslår at budsjettunderskuddet i 2012 blir i tråd med handlingsregelens 4 prosent-bane.

Ett år uten renteøkninger

Bedrede konjunkturutsikter har fått Norges Bank til å sette opp styringsrenta med 0,75 prosentpoeng fra bunnivået i fjor sommer. Rentebunnen i pengemarkedet ble passert i begynnelsen av august, da tremånedersrenta var nede i 1,75 prosent, og den har i det siste ligget i området 2,6-2,7 prosent. Med utgangspunkt i utsikter til beskjeden vekst i norsk økonomi, lav inflasjon og svært lavt rentenivå internasjonalt regner vi med at Norges Bank tar en lang pause i renteøkningene. Vi har lagt til grunn at pengemarkedsrenta vil holde seg om lag uforandret ut første halvår 2011. Deretter ser vi for oss en gradvis normalisering av pengemarkedsrenta slik at den kommer opp i 5 prosent ved utgangen av 2013.

Fallet i næringsinvesteringene dempes

Investeringene er viktige drivere i konjunkturutviklingen. Investeringene i norske fastlandsnæringer har i løpet av litt over to år falt tilsvarende 3 prosent av BNP Fastlands-Norge. Fallet fortsatte i 1. kvartal i år, men ventes å flate ut framover. Gjennom neste år regner vi med at disse investeringene vil begynne å øke. Investeringene i petroleumsvirksomheten ser også ut til å øke noe i tiden framover, og dermed også bidra til økt aktivitet.

Bedringen i boligmarkedet

Den kraftige rekylen i boligprisene etter fallet gjennom andre halvår 2008 er over, og vi regner med en moderat realprisvekst på boliger framover. Nedgangen i boliginvesteringene, som nå nesten har vart i tre år, blir stadig mindre, og vi regner med at utviklingen ganske raskt vil snu til en moderat oppgang.

Vekst i konsumet

Ett års fall i husholdningenes konsum stoppet opp tidlig i fjor. Økt boligformue, lav rente og økte inntekter førte til et omslag som ga sterk vekst gjennom fjoråret. Utviklingen i varekonsumet etter januar antyder en svakere utvikling enn det som tidligere er lagt til grunn. Som årsgjennomsnitt regner vi likevel med at husholdningenes konsum vil vokse med 4,1 prosent i år. Veksten i husholdningenes realdisponible inntekt ventes å holde seg relativt høy framover, med over 3 prosent årlig ut 2013. Denne økonomiske utviklingen kan redusere husholdningenes opplevelse av usikkerhet knyttet til egen inntekt og formue og dermed bidra til å redusere ønsket om finansiell konsolidering. Vi forventer derfor at konsumveksten holder seg oppe på rundt 4 prosent, mens sparingen dermed reduseres noe i årene framover.

Økt arbeidsledighet

Til tross for markert nedgang i antall utførte timeverk, har arbeidsledigheten så langt bare økt moderat. Redusert gjennomsnittlig arbeidstid har dempet fallet i sysselsettingen. Arbeidsstyrken som falt gjennom store deler av fjoråret, har deretter bare økt moderat. Vi regner med at det vil ta tid før produksjonsvekten framover slår ut i økt sysselsetting av betydning. Produktivitetsvekst og økt gjennomsnittlig arbeidstid demper økningen. Utviklingen i befolkningens størrelse og sammensetning trekker derimot i retning av økt arbeidstilbud. Arbeidsledigheten ventes derfor å øke moderat i de neste årene og nå en topp i 2012 med 4,0 prosent av arbeidsstyrken.

Lav lønns- og prisvekst

Konjunkturnedgangen bidrar til en kraftig reduksjon i lønnsveksten. Årslønnsveksten i fjor var på 4,5 prosent, ned fra 6,3 prosent i 2008. I år og neste år anslås lønnsveksten til 3,4 prosent, for deretter å stige noe. En markert økning i energiprisene i år bidrar til at den samlede prisveksten øker litt fra i fjor til i år. Det blir likevel en positiv reallønnsvekst i 2010. Økt produktivitet og reduserte impulser fra energiprisene ventes å bidra til lavere prisvekst de neste to årene. Det vil også medføre en økning i reallønnsveksten.