Fortsatt redusert utslippsintensitet

Av Tone Smith

Utslippene knyttet til norsk økonomisk aktivitet (inklusive husholdningene) var i 2008 67,9 millioner tonn CO ₂ -ekvivalenter. Dette var en nedgang på 2,0 prosent i forhold til året før. I forhold til 1990 var det imidlertid en økning på 6,2 prosent. Utviklingen i klimagassutslippene skyldes et komplekst samspill av ulike direkte og underliggende årsaker eller drivkrefter. Endret næringssammensetning, endret sammensetning av energivarer, samt energieffektivisering og direkte utslippstiltak har alle bidratt til å dempe veksten i norske klimagassutslipp siden 1990. Den økonomiske veksten har derimot bidratt til vekst i utslippene. Mellom 1990 og 2008 har bruttonasjonalproduktet (BNP) målt i faste priser økt med 72 prosent.

Relavtiv frakobling

I et bærekraftperspektiv er det et mål å endre den økonomiske vekstens innhold, slik at miljøbelastningene ikke øker i takt med, eller helst skiller lag med, verdiskapningen. På grunn av den historisk sett nære sammenheng mellom klimagassutslipp og bruttonasjonalproduktet (BNP), har det vært et miljøpolitisk mål i OECD-land i mange år å få til en ”frakopling” mellom vekst i BNP og vekst i klimagassutslipp. Frakoplingen kan være av relativ karakter, dvs. at økonomien vokser relativt sett mer enn miljøbelastningen. I de fleste tilfeller er det imidlertid den faktiske endringen i miljøbelastningen vi er opptatt av. Dersom denne synker samtidig som økonomien vokser, snakker vi om absolutt frakopling.

Figur 1 viser utviklingen i BNP og utslipp av klimagasser for perioden 1990 til 2008. Den stiplede linjen viser utviklingen i forholdet mellom de to variablene, utslippsintensiteten , målt ved utslipp i forhold til BNP (i faste priser). Fra 1990 til 2008 har utviklingen i klimagassutslippene blitt frakoblet utviklingen i BNP relativt sett. Imidlertid har det ikke funnet sted noen absolutt frakopling, da klimagassene samtidig økte med 6,2 prosent.

Størst nedgang i industri og primærnæring

Ved å måle utslippsintensitet i forhold til produsert mengde vare eller tjeneste over tid, har vi mulighet til å analysere hvorvidt ulike næringer er blitt mer utslippseffektive i sine aktiviteter. Et vanlig brukt mål for produksjon er nasjonalregnskapets ”produksjon”-mål som i faste priser representerer et volummål.

Figur 2 viser hvordan utslippsintensiteten, her målt som mengde utslipp per krone produksjon i faste priser, har utviklet seg i de mest utslippsintensive næringene siden 1990. Industri og jordbruk, skogbruk og fiske har hatt den sterkeste nedgangen i utslippsintensiteter. I industrien skyldes dette blant annet teknologiske forbedringer som har gitt reduserte utslipp av fluorgasser og lystgass. Innenfor jordbruk, skogbruk og fiske skyldes nedgangen i stor grad strukturendringer. Fiskeoppdrett, som har meget lav utslippsintensitet, har hatt en kraftig aktivitetsvekst i perioden. Mens den sto for kun 10 prosent av produksjonen i 1990, vokste denne andelen til 38 prosent i 2008.

Transportnæringen er den enkeltnæringen som sto for de største klimagassutslippene i 2008. På tross av bedre motorteknologi, har næringen i mindre grad redusert sin utslippsintensitet. Forklaringsbildet er sammensatt. Rørtransport, som har en utslippsintensitet lik null, økte sin andel av næringens produksjon, og bidro dermed til å redusere utslippsintensiteten isolert sett. Samtidig har landtransport (på vei) økt sin andel på bekostning av jernbane, noe som har bidratt til en økning i utslippsintensitet. Viktig er også utviklingen innenfor utenriks sjøfart. Utenriks sjøfart sto for 52 prosent av næringens produksjon i 2008, en kraftig økning i forhold til 1990 da andelen var 40 prosent. Utslippstallene for utenriks sjøfart er også meget usikre og varierer sterkt fra år til år, noe som gjenspeiles i relativt store fluktuasjonen i transportnæringens gjennomsnittstall for utslippsintensiteter.

Bergverk og utvinning er den næringen med minst forbedring i utslippsintensitet i perioden, med en nedgang på 4,5 prosent. Figur 3 viser at utslippsintensiteten innenfor både bergverksdrift og tjenester tilknyttet olje- og gassutvikling er redusert fra 1990 til 2008. Dette påvirker imidlertid bare i liten grad totalbildet for næringen, da utvinning av råolje og naturgass står for mesteparten av næringens produksjon (93 prosent i 2008). Veksten i utslippsintensitet for utvinning av råolje og naturgass skyldes blant annet en overgang mot relativt mer gassutvinning i forhold til oljeutvinning, noe som gir høyere utslipp per enhet produksjon. Mens gass utgjorde kun 21 prosent av olje- og gassutvinningen i 1990 (målt i volum oljeekvivalenter), var denne andelen økt til 47 prosent i 2008. I tillegg går noen av oljefeltene inn i sluttfasen der det kreves mer energi for å utvinne oljen.