Fortsatt stramt arbeidsmarked

Svak utvikling i 3. kvartal

Sesongjusterte tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser utflating i produksjon og etterspørsel i fastlandsøkonomien, etter en tilnærmet trendmessig vekst gjennom det foregående året. Antall sysselsatte har økt moderat hittil i år, og lå i 3. kvartal vel 1/2 prosentpoeng over gjennomsnittet for fjoråret. Også ledigheten har gått forsiktig opp fra bunnpunktet rundt årsskiftet 1998/1999. Konsumprisene steg med 3,1 prosent fra perioden januar-oktober i fjor til samme periode i år. Dette er nesten 1 prosentpoeng mer enn i euro-området og dermed klart over det nivået Norges Bank sikter mot.

Pengepolitisk innstramming inneværende år ...

For å unngå at en høyere pris- og kostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere skal svekke kronekursen på mellomlang sikt, har Norges Bank satt opp sine signalrenter overfor bankene med til sammen 1,5 prosentpoeng inneværende år. Det har gitt en pengemarkedsrente på godt over 7 prosent, og en renteforskjell til euro-området på nesten 2 1/4 prosentpoeng. Renteforskjellen kan, sammen med utviklingen i oljepris og dollarkurs, ha bidratt til at norske kroner har styrket seg noe mot euroen inneværende år. Den høye oljeprisen har også bidratt vesentlig til at overskuddet på driftsbalansen kom opp i hele 126 milliarder kroner i årets ni første måneder.

... demper aktiviteten i fastlandsøkonomien

Norges Banks pengepolitiske innstramming bidro trolig til avmatningen i fastlandsøkonomien i 3. kvartal. Erfaringsmessig er det husholdningene som i størst grad reagerer på renteendringer, og konsumet utviklet seg svakt i 3. kvartal. På årsbasis ligger det ikke lenger an til at husholdningenes forbruk vil vokse raskere i år enn i fjor. Til tross for konjunkturoppgangen hos våre viktigste handelspartnere, vil trolig heller ikke eksporten av tradisjonelle varer øke særlig mye sterkere enn i 1999, noe som delvis kan føres tilbake til svekkelsen av den kostnadsmessige konkurranseevnen i de senere år. Utviklingen i petroleumsinvesteringene bidrar på sin side til å redusere veksten i aktivitetsnivået i år. Når veksten i Fastlands-Norges BNP likevel ser ut til å øke en del mer i 2000 enn i 1999, henger det dels sammen med en viss oppgang i fastlandsinvesteringene, og dels med en svært sterk vekst i produksjonen av elektrisk kraft. Verken sysselsetting eller arbeidsledighet vil endres seg mye fra 1999 til 2000.

Høyere prisstigning i 2000 enn i 1999

Med et klart lavere lønnsoverheng i år enn i fjor, trekker resultatet fra lønnsoppgjøret og tilgjengelig kvartalsinformasjon i retning av at også lønnsveksten på årsbasis vil bli lavere. Den sterke oppgangen i oljeprisen og enkelte andre råvarepriser og en svekkelse av kronen mot en importveid kurv av våre handelspartneres valutaer bidrar til at prisveksten blir klart høyere inneværende år enn i 1999. En videreføring av de høye oljeprisene ut året vil imidlertid også bidra til at driftsbalansen kan komme opp i rundt 190 milliarder kroner, tilsvarende 13 1/2 prosent av BNP.

Forbigående lavere BNP-vekst i fastlandsøkonomien i 2001

For neste år venter vi noe svakere utvikling i fastlands-BNP, før veksten igjen tar seg noe opp i 2002. Denne utviklingen må ses i lys av at produksjonen i kraftsektoren antas å bevege seg i retning av et mer normalt nivå. Videre bidrar en klar oppgang i realrenten isolert sett til å dempe veksten i etterspørselen fra Fastlands-Norge begge årene. I 2002 motvirkes imidlertid denne effekten av at lav prisvekst også gir relativt sterk vekst i husholdningenes realdisponible inntekter. Utviklingen i oljeinvesteringene ventes derimot å bidra med en betydelig mindre negativ impuls neste år enn i år, før den igjen trekker veksten opp i 2002. Lengre ferie bidrar på sin side til at bedriftene ønsker å ansette flere personer i en situasjon med lite ledige ressurser. Med moderat produksjonsvekst, en forventet økning i produktiviteten og en vekst i arbeidstilbudet på linje med den demografiske utviklingen, ligger det likevel an til at ledigheten kan gå forsiktig opp. Arbeidsmarkedet vil like fullt holde seg stramt, og ytterligere oppgang i etterspørselen vil raskt kunne slå ut i sterkere lønnsvekst og nye tap av markedsandeler for norske produsenter.

Avtakende prisstigning de to neste årene

Med et forholdsvis stabilt arbeidsmarked, kan lønnsveksten komme til å gå litt ned de to neste årene. Også prisstigningen vil bli lavere enn i 2000. Dette skyldes dels en forventet prisnedgang på råolje og noen andre råvarer, dels en antatt importveid styrking av norske kroner og for 2002 også omleggingen av avgiftssystemet. Samlet sett bidrar avgiftsomleggingen til å øke prisveksten på 12-månedersbasis fra januar 2001, for deretter å redusere den igjen fra juli. Fra januar 2002 vil en inflasjonsjustert videreføring av det vedtatte systemet trekke i retning av ytterligere nedgang i prisveksten, før effektene av avgiftsomleggingen er uttømt fra juli 2002. Vi anslår prisveksten til henholdsvis 2,5 og 1,4 prosent i 2001 og 2002.

Høye overskudd på driftsbalanse og offentlige budsjetter

Selv med en klar nedgang i oljeprisene fremover er det utsikter til historisk sett svært høye overskudd på driftsbalansen og offentlige budsjetter de to neste årene. Betydelige deler av disse overskuddene må betraktes som omplassering av formue fra Nordsjøen til internasjonale verdipapirer, men noe representerer også finansiell sparing.