Fra tallsnekrer til riksmekler

Den siste statistiske langtidsvarslingen fra Statistisk sentralbyrås toppsjef Svein Longva (60) sier at det går opp, opp, opp med nordmenns økonomi. Han avslutter sin periode i SSB med å varsle økonomisk høytrykk; husholdningens forbruk øker, arbeidsledigheten synker og disponibel inntekt skal bli bedre. En gladmelding idet han forlater statistikkens, og går over i konfliktmeklingens tjeneste. Men når han skifter jobb fra årsskiftet vil han ikke gi lønnstakerne falskt håp om at SSBs prognoser for lønnsveksten nødvendigvis blir fasit i årene framover.

- Som riksmeklingsmann skal jeg forholde meg til partenes krav, sier den avtroppende direktøren nøkternt.

Ridder av første klasse

Svein Longva har viet sitt yrkesaktive liv til SSB, og i våres ble han ridder av første klasse i Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin samfunnsnyttige innsats. I 37 år har han gått inn døra til Statistisk sentralbyrå hver morgen. I snart 14 år har han ledet et statistikkbyrå som blir vurdert som en av de mest pålitelige informasjonskildene i Norge. å bli pensjonist i en alder av 61 år, var aldri noe alternativ for Longva, og ett år før åremålstillingen går ut, går han løs på nye oppgaver.

Som 18-åring, i 1961, kom han fra gymnaset i Volda til hovedstaden. Navnet Longva er et slektsnavn fra stedet Longva på Flemsøya utenfor ålesund. I dag er det 553 som bærer det samme etternavnet. Og det året direktøren ble født, i 1943, var Svein sjette mest populære fornavnet til guttebarn. Han begynte sin SSB-karriere i Forskningsavdelingen samtidig som han studerte sosialøkonomi. I løpet av SSB-karrieren har han i tillegg til å være forsker vært forskningssjef og leder av seksjonen for økonomisk forskning. Kun ett år har han jobbet andre steder. I året 1974/75 hadde han et gjestestipend på Harvard University.

Svein Longva ble spurt av sin forgjenger, Arne øien, om å søke på jobben som administrerende direktør i 1990. Ikke alle mente at Longva var et naturlig valg, og slett ikke den eneste som pekte seg ut, men da han var på plass på kontoret, ble det ro i SSB-rekkene. Hjørnekontoret er møblert med skrivepult og møtebord fra 1920-tallet, arvegods fra direktørens mange forgjengere i det 128 år gamle byrået.

Nå sitter han på kafé og skal oppsummere sin tid som sjef for Norges største statistikkprodusent. Sin doble espresso drikker han raskt, men mener det er for tidlig på dagen for kakespising.

Tørr tallknuser?

Etter at direktørstolen ble hans, har Longva blåst støv av statistikken. Han framstår ikke som en knusktørr tallknuser, snarere som en frodig frontfigur med løstsittende latter. Longva blir av sine undersåtter berømmet fordi han med glans har klart å kombinere legitimitet både innad i SSB og utad til befolkningen, næringslivet og det offentlige Norge. Under hans ledelse er SSB blitt en tydeligere, mer moderne og synligere institusjon. Han er streng, både i stemmen og ordlyden, når det gjelder spørsmålet om hvorfor ikke statsråder og regjeringen får se statistikken før den er publisert:

- Vi har en offentlig kalender på Internett der våre publiseringsplaner er tilgjengelige for alle. Departementet skal ikke ha fordeler når det gjelder å få tak i data, sier Longva. - Vår oppgave er å være en viktig støttespiller for folk flest, for næringslivet og for offentlige myndigheter. Det vi gjør er viktig for alle og skal gi folk en bredere forståelse av virkeligheten, og vår uavhengige rolle tilsier at vi ikke særbehandler noen.

Medias vaktbikkje

Arbeidsdagen starter tidlig. Ofte har han pløyd seg gjennom Dagsavisen, Aftenposten og Dagens Næringsliv før klokka slår sju. Longva er alltid på vakt når han ser TV, hører radio eller leser dagens aviser for å finne ut om SSB er kreditert som kilde.

- Hvis vi ikke er synlige nok, kan folk begynne å lure på hvorfor vi skal gi penger og arbeidsinnsats til en institusjon som ikke synes. At vi er velkjent og akseptert av alle politiske partier som referansekilde, er utvilsomt et resultat av vår innsats for å gjøre offentlighet og politikere kjent med statistikken. Politikerne vet at vi ikke kan være til nytte dersom det hersket den minste tvil om vår uavhengighet.

Selv om direktøren bruker en god del tid på mediene, har han aldri hatt noe behov for å eksponere seg selv. En gjennomgang av alle artikler i de største, norske avisene de siste to årene viser likevel at han er sitert og omtalt over 200 ganger.

Pirrer til ettertanke

Omgivelsene sier at samtaler med Svein Longva ofte varer lenger enn planlagt fordi han har mye på hjertet.

- Han er imøtekommende, munter og snakkesalig. Forskningsdirektør ådne Cappelen sier at hans dør alltid har stått åpen. - Helt fra jeg var junior for snart 30 år siden, har jeg alltid følt meg velkommen. Etter et par innledende merknader har Svein ofte tatt over med en strøm av assosiasjoner, innfall og ideer. Det var ikke slik at vi følte at vi ble dosert for, snarere utviklet det seg til en slags happening og jeg ble alltid litt fortumlet i hodet etter en time eller to, sier Cappelen.

På Longvas forværelset sitter sekretær Elisa Holm som har fulgt Longva i 14 år. At han er glad i å snakke, bekrefter hun.

- Det hender jeg må gå inn for å minne ham på neste avtale, eller at han må avslutte et møte fordi neste venter. Han har en tendens til å si ja til avtaler som han glemmer å informere meg om, sier Holm med glimt i øyet. Longva nikker bekreftende. Det er få som har vært inne på hans kontor uten at direktøren har tatt turen til den velfylte bokhylla for å plukke ut en bok som bekrefter eller understreker hans utsagn.

Fordi vi er på kafé, nøyer han seg med å fortelle om boka "I sosialøkonomiens tjeneste" som er skrevet av tidligere forskningsdirektør Odd Aukrust. I boka skriver han om rekrutteringen av Longva til Forskningsavdelingen: "Longva var all-rounderen, en sosialøkonom som kunne settes til nesten hva som helst, med mye sunt vett og stor kontaktskapende evne. Jeg husker særlig med glede en kveld i Tivoli i København på slutten av 1960-tallet hvor nær 30 års aldersforskjell forsvant ved en god flaske Burgunder; det la grunnlaget for et vennskap som har holdt seg siden."

- Samtalene med Svein pirrer til videretenking. Etter at vi har snakket sammen, er det alltid noe jeg filosoferer videre over, sier flere i hans omgivelser.

- En hyggelig observasjon, bemerker Longva beskjedent.

Er kunnskapsmester med pokal

Hans samfunnsinteresse, gode hukommelse og evne til å se de store linjene har gjort ham til en lite attraktiv motspiller i kunnskapsspill. Akademiker-Longva kan dukke ned i en detalj og komme opp igjen med et langt resonnement. Det skal mye til for å sette ham fast. Den eneste pokalen han har i sitt eie, er en han vant i en kunnskapskonkurranse på gymnaset.

- Nei, det er ikke sant at jeg kan noe om alt, sier han. Det finnes mange deler av livet som jeg ikke er så inne i.

- Kongehuset, sier jeg.

- He-he, ja, blant annet, humrer han lett. - Men også musikk. Barna mine ville blitt veldig overrasket hvis jeg hadde nevnt en favorittartist. For det har jeg jo ikke. Men jeg er glad i bruksmusikk, sier han, og sikter til musikk som kan danses etter parvis. For direktøren er en racer på dansegulvet. Kanskje er det sykkelturene opp og ned til Furuset som gjør han utholden. Fra påske og helt til høstbladene klistrer seg til asfalten, sykler Svein Longva og kona sammen til jobb. Hjemover sykler de som oftest hver for seg. Kona orker ikke pese like mye oppover bakkene som ektefellen de 12 kilometerne hjem.

Selv påstår han at han ikke er noe konkurransemenneske.

- Jeg er for lat til det, påstår han. Sannheten er, som han selv innrømmer, at hvis han først skal være med på en konkurranse, så er det for å vinne. Kun det beste er godt nok. - Jeg ville ha satset så mye i hver konkurranse at det ville vært ødeleggende for meg og omgivelsene.

- Er du redd for å tape?

- He-he. Han ler mye og smittende, administrerende direktør. - Ja, jeg er vel det. Ryktene sier at han ikke liker å tape diskusjoner heller, og at han er glad i å ha rett, selv når han egentlig ikke har det. Hans argumentasjonsrekke er ofte imponerende, og vanskelig å knekke selv om den kan vise seg å inneholde feil.

Servert på sølvfat

- En mann som liker å ha rett, er en kløpper til å argumentere for sine synspunkter og som sjelden tar feil. Den ideelle riksmeklingsmann?

- He-he. Der peker du på noe, sier Longva. - Men jeg har jo ledet mange systemer der målet ikke har vært å bli enige, men å samle seg om noe. For enig skal man ikke bli, men bidra til at verden går videre i fellesskap, sier han. Longva har ledet utvalget med det tørre navnet Det tekniske beregnings-utvalg for inntektsoppgjørene (TBU) i 18 år, og han kan ikke huske at de har hatt noen dissenser. I TBU kom han med som rådgiver alt i 1968.

- Hvorfor valgte de deg til ny riksmeklingsmann?

- Hvis jeg skal være kynisk, sier jeg at det er fordi de nesten ikke hadde andre kandidater. En person fra de andres rekker vil ikke bli godtatt av partene. Jeg har tillit til at partene tror jeg kan opptre uavhengig, akkurat som i SSB-jobben.

Riksmeklingsmannsstillingen kom servert på et sølvfat.

- Jeg ble overrasket da telefonen fra departementet kom, og ba om betenkningstid, sier Longva. Det er ikke ofte han må be om betenkningstid på spørsmål. Sist var kanskje da han ble spurt av Dagens Næringsliv hva han ville bli bedre til. Etter å ha tenkt seg om, svarte han den gang at han gjerne ville bli bedre til å gå på skøyter - baklengs, i svinger.

Rastløs sjel

Enkelte mener at han kunne ha funnet en mer utfordrende jobb enn riksmeklingsmann. å boltre seg på 900 kvadratmeter nesten alene, er vel ikke utfordrende nok for en av landets fremste økonomiske ekspertkommentatorer. Skeptikerne frykter at vi kun får se ham på TV én gang i året, solbrun og sjarmerende i noen minutter mens han bestemt meddeler at partene står langt fra hverandre. Da har Norge tapt hans kompetanse, mener noen.

Men Longva kan berolige. For ham er ikke meklingsmannsjobben nok.

- Jeg har planer om å gjøre noe i tillegg, noe som også vil komme min nye jobb til gode. Det er viktig for meg å ha et faglig miljø, og jeg tror ikke meklingsjobben har godt av at jeg er heltidsengasjert. Jeg er en urolig sjel. Adrenalinet må nok få komme ut på andre måter enn bare under meklingene. Tung forskning er det nok for seint å starte med som 60-åring, men jeg har noen ideer om alternative arbeidsoppgaver som jeg skal forfølge, sier han uten å røpe detaljene.

Hadde han ikke blitt riksmeklingsmann, mener hans kone, Hanne Finstad, at han fint kunne ha fungert som forbrukerombud. Han klager på innkjøp med et meget vellykket resultat. "Krev din rett", er ett av hans mottoer.

- Folk lar seg dukke for raskt, jeg vil gjerne være forbrukerombud for mennesker som ikke sier fra selv når noe er galt med det de har betalt i dyre dommer for. Det er lite kunnskap blant folk når det gjelder hvilke rettigheter de har. Resultatet av hans klager er blant annet at han for mange år siden fikk en splitter ny Renault 4 etter å ha klaget i ett år fordi den hadde en liten lekkasje.

En myk mann?

Noen ekte 68-er, er nok administrerende direktør Svein Longva ikke. Men tidlig på 1970-tallet var han trolig den første pappaen i SSB med omsorgspermisjon for å være hjemme med barna. I fem-seks år hadde han fri fra forskerjobben en til to dager i uka for å få barnepassituasjonen til å gå opp.

- Jeg husker at min søknad om permisjon fikk lunken mottakelse. Det var uvanlig at mannlige akademikere hadde slik permisjon. Det var et fremmedord. Men jeg argumenterte med at kvinner hadde fått innvilget det. Byrået var dessuten i beit for folk på den tiden. Kullene fra universitetene var små.

Ansvar og oppfølging av tre egne barn, tre stebarn og to barnebarn er høyt prioritert. Hver uke blir det fire år gamle barnebarnet hentet av besteforeldrene i barnehagen. Som oftest er det bestefar som tropper opp.

- Noen ganger tar vi ham med på Jordal for å selge pølser til Klanen på hockeykamper. Kona har vært manager for kvinnelandslaget i hockey, selv nøyer Longva seg med å være pølseselger. Pølseselging er bare en del av det frivillige arbeidet han har vært engasjert i. Musikkorps, idrettslag og velforeninger har dratt nytte av hans uegennyttige innsats. Han var også i mange år aktiv i en Amnesty-gruppe som arbeidet for å frigi samvittighetsfanger i blant annet Kina og på Cuba.

Hans merittliste over medlemskap i norske og internasjonale styrer, offentlige utvalg og råd er imponerende. Blant annet har han her hjemme i løpet av de siste 15-20 årene vært styremedlem i Vestlandsforskning, Transportøkonomisk institutt, leder av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi, Levekårsutvalget og Barnefamilieutvalget. Longva har skrevet flere fagbøker og en rekke artikler. Hver måned er han på reisefot i utlandet.

- Hvordan klarer du å kombinerer arbeids- og privatliv med dette tempoet?

- Jeg har alltid vært litt lat, svarer Longva overraskende. - Det må kuttes litt på hjemmefronten og litt på jobben for å få dagene til å gå i hop.

Ikke bare tallsnekrer

Pusse opp, snekre og rehabilitere - prosjektmennesket og modellsnekrer Svein Longva har alltid et nytt prosjekt i hodet.

- Hvis jeg ikke har nye prosjekter å se fram til, blir jeg ikke ferdig med det jeg holder på med. Stadig nye prosjekter driver meg videre både hjemme og på jobb, sier han. Mange av fritidsprosjektene er lokalisert til hyttene.

- Hyttebaron, kaller sønnen hans ham. Ikke helt uten grunn. På Rjukan står det to gamle hytter i et tun. I hytta på Lindøya flytter han for tiden vegger innvendig. Mye sommertid skal etter planen tilbringes her. Og så har svigermor hytte i Kragerø.

Svein Longva er visstnok rå på køsniking, og veldig flink til å skaffe bord på overfylte restauranter med til dels frekke metoder. Kanskje er det de sunnmørske anene som viser seg. Selv humrer han lett over karakteristikken, og unnskylder seg med at dette må være egenskaper han ikke er klar over at han har.

Ikke på teppet

Etter snart 14 år i direktørstolen har Longva overlevd mange norske regjeringer.

- Forholder de ulike regjeringene seg veldig ulikt til SSB?

- Nei, statsrådene er like nærværende eller like fraværende, med noen personlige forskjeller. Vi har ikke så mye kontakt med Finansdepartementet selv om vi administrativt er plassert under dem. Men noen regjeringer har uttrykt misnøye, og mener vi er utidige. Gro Harlem Brundtland sa en gang at hun ikke helt skjønte hva vi drev med, og Kåre Willoch uttalte seg også lite flatterende om oss en gang. Men jeg er aldri blitt innkalt på noe teppe, sier Longva.

SSB er det største samfunnsvitenskapelige instituttet her i landet.

- å analysere sin egen statistikk i det omfang vi gjør, er en veldig spesiell situasjon for et statistikkbyrå. Risikoen for beskyldninger om partiskhet øker. Så snart du går litt lenger enn bare å produsere tall, deltar du i den offentlige debatten, sier Longva.

- Du er blitt beskyldt for å ha beveget deg i grenselandet mot politikk. Blant annet tok du for to år siden til orde for å erstatte den norske kronen med euro fordi du mente den høye kronekursen kunne ta knekken på en stor del av industrien, og du har sagt at politikerne må si klarere hva Oljefondet kan brukes til.

- Jeg mener ikke at jeg har trådt over noen grense. På den tiden var problemet i politikken at utformingen av pengepolitikken og formålet med handlingsregelen for bruk av oljepenger ikke gikk i hop. En uregjerlig valutakurs skapte stor vansker. Påstanden om at vi blander oss inn, er riktig, men vi gjør det for å forsyne debatten med fakta og å bidra til økt innsikt og forståelse, sier Longva. - å beskrive hvordan det norske samfunnet er skrudd sammen, er jo en analyseoppgave. Skal vi fylle rollen vår, må vi derfor være analytiske uten at våre innspill i debatten blir tatt til inntekt for noen.

Longva har tatt sin oppgave om at SSB skal bidra til å forsterke og videreutvikle demokratiet veldig alvorlig. Han minnes en del støy rundt en rapport som ble publisert i forkant av folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994. Analysene tok for seg økonomiske forskjeller mellom medlemskap i EU og EøS.

- Da sa vi til oss selv at om vi skal tjene offentligheten, er det spesielt viktig å gjøre det når viktige beslutninger skal tas. Vi må våge litt. Det er når vi trengs mest, at vi må være der. Vi må gi folk bedre grunnlag for å danne sine egne standpunkt. Men det må gjøres med forsiktig hånd, ikke som kampanjejournalistikk, advarer han.

Blir ikke statsråd

Både tidligere SSB-direktør Peter Jacob Bjerve og hans etterfølger Arne øien ble statsråder, men Svein Longva har aldri viftet med partiboka.

- Det er egentlig litt sårt, sier han med et smil. Ingen har spurt meg om noe som helst. Ikke en gang om jeg ville bli personlig sekretær. Jeg går ut fra at de har funnet ut at jeg ikke passer i slike roller. I dag er det nok utenkelig at en SSB-sjef kan sjonglere mellom å være statsråd og direktør. Verden har endret seg på det området de siste 20-30 årene, konkluderer Longva.

å være toppleder for et foretak med over 900 ansatte er utfordrende. I Norge finnes det kun ca. 250 foretak i den størrelsesorden.

- Er du del av noe nettverk for toppledere?

- Jeg er ingen dyrker av slikt, men jeg har mine nordiske kolleger, og én gang i kvartalet møtes direktøren i Skattedirektoratet, Tolldirektoratet, Kredittilsynet, departementsråden i Finansdepartementet og jeg. Da har vi ingen dagsorden, men utveksler informasjon og støtter hverandre, sier Svein Longva. Han og skattedirektør Bjarne Hope møttes for første gang da de jobbet ved Forsvarets Forskningsinstitutt for godt over 30 år siden. Longva lagde statistiske modeller for oppdaging av tanks. Hope syslet med styring av torpedoer fra ubåter.

- Mitt bidrag var nok marginalt, humrer han lett. Derimot har Longva vært sentral i utviklingen av mange av de økonomiske analysemodellene som er i bruk i SSB i dag og som økonometriker arbeidet han særlig med energi- og produksjonsanalyser.

Direktør på gølvet

I 20 år har SSB arrangert jevnlige pressekonferanser ved framleggingen av økonomisk utsyn og konjunkturtendensene, og Longva har deltatt på nesten alle. Det var en nyskapning i SSBs historie da de første ble arrangert. På pressekonferansene kommenterer han spørsmål om renta, arbeidsledigheten, boligprisene og lønnsutviklingen på stående fot. - Han er vanskelig, nærmest umulig, å få satt fast. Flere av oss har forsøkt å pønske ut vriene spørsmål, sier en journalist som ønsker å være anonym. Pressekonferansene og rollen som ekspertkommentator kommer han ikke til å savne, sier han, og ber om å bli trodd. En av Dagbladets kommentatorer skriver at Svein Longvas rolle i det norske samfunnet er noe av det nærmeste man kommer det danskene kaller en vismann.

I arbeidet med konjunkturtendensene deltar han som medlem av teamet. Andre medlemmer sier at de tror at alle som ikke kjenner SSB fra før blir overrasket over hvor gode hans faglige innspill er, og hvor lite "direktøraktig" han opptrer.

- Ja, det stemmer. Jeg synes modellarbeid og konjunkturanalyser er spennende. å være alminnelig medarbeider er fint, jeg tvinger meg med, vet du. He-he, avslutter han lunt.

Grenseløst samarbeid

Svein Longva sender ut flere hundre julekort til statistikerkolleger og forbindelser verden over. Mellom de nordiske kollegene er det tette bånd, og de nordiske statistikermøtene startet allerede i 1889.

- Det er naturlig at vi samarbeider fordi landene har en felles historie, statistiske systemer og kulturelle likheter. Vi er åpne og frittalende, og forteller hverandre ikke bare suksesshistoriene, sier Longva. Nylig lanserte de nordiske landene et forslag om et felles bedriftsregister for multinasjonale selskap som opererer i Norden. Samarbeidet med EU spiller en større og større rolle, og SSB er også involvert i samarbeid med OECD, IMF og forskjellige FN-organisasjoner. I årene 1999 til 2003 var Longva leder av The Bureau of the Conference of European Statisticians, det viktigste samarbeidsorganet for europeiske og nordamerikanske statistikkbyråer. Han har også blitt brukt av UN Statistical Commission ved flere anledninger.

- Jeg har nok involvert meg mer i det internasjonale samarbeidet enn jeg hadde tenkt. Men det er mange impulser å hente. Vi må være med der beslutninger tas. I dag regnes vi som et av de mest avanserte statistikkbyråene i verden. Vi blir både spurt og hørt når det gjelder valg av metoder og god praksis. Det er livsnødvendig for SSB å være en del av dette samarbeidet, understreker han.

Skjeletter i skapet

Longva er glad i å styre, og kanskje litt for interessert i detaljer iblant, sies det.

- Hvis jeg først skal engasjere meg i en sak, vil jeg gjerne sette meg godt inn i den og spør etter detaljer. Hvis jeg ikke skal blande meg, må jeg ta saken til etterretning, og det er nok ikke alltid like lett for meg, innrømmer han. Heldigvis er SSB skrudd slik sammen at sjefen ikke trenger å styre hele tiden. SSB-skuta går for det meste for egen motor. Skipper Longva er om bord for å peke ut retningen.

- Hva har vært ditt epokebidrag til SSB?

- Jeg tror det må være at disse årene har vært en periode da mye skjedde. SSB har gjennomgått store endringer. Det har vært viktig å bidra til fornyelse og omstilling slik at organisasjonen ikke går ut på dato. Man må være på hugget for ikke å komme dit. Hvis ikke, kommer det folk utenfra og skal reformere. Jeg føler at vi blir oppfattet som en moderne utviklingsorientert organisasjon selv om vi er sterkt tradisjonsbundet. Vi var blant annet tidlig ute med nettsider og elektronisk datafangst. Statistikken er dessuten vesentlig mer heldekkende og aktuell enn før. Hvis jeg har vært delaktig, er det flott, sier Longva. Han mener også at måten å bruke statistikk på i Norge har endret seg mye i hans direktørperiode.

- Jeg har våget og tatt sjanser fordi jeg har hatt medarbeidere som gjør det samme. Jeg stoler på deres kompetanse, og forsøker å ikke være en bremsekloss. Jeg er ikke risikoorientert, men tør nye ting når det er mulighet for tilbaketrekning, ler han. Hans undersåtter i SSB roser ham for å ha sluppet til andre på områder der hans egen kompetanse ikke strekker til, og de berømmer hans evne til å "lede sammen med andre".

- Jeg er en teamarbeider. Jeg har ikke vært noen ensom ulv på toppen av organisasjonen. Bare se på publiseringslista mi. Det er lite jeg har skrevet på egen hånd, sier han.

- Hva er ditt råd til din etterkommer øystein Olsen?

- øystein Olsen må raskt innse at det er mye å gripe fatt i, ikke tro at han kommer til en institusjon der alt er ferdigtygget og på plass. Han må få organisasjonen til å bevege seg videre. Vi er på sporet, men husk at nesten alt kan gjøres bedre, og det samfunnet vi skal beskrive, er i stadig endring. Det samme er brukerbehovene. På den annen side tror jeg ikke det er mye grums å rydde opp i, selv om det nok er noen småskjeletter i skapet. Hovedsaken er likevel at vi er en viktig samfunnsinstitusjon, og bør så være, avslutter han.

Unik sjef

- Det er forferdelig å gi slipp på denne jobben. Det har jo vært drømmejobben for en mann som meg, og jeg har hatt mye moro underveis, innrømmer Longva. - Helt fram til den dagen jeg går ut av huset for siste gang, vil jeg opptre som om jeg skal være her til evig tid. Jeg planlegger stadig prosjekter som jeg ikke skal ha noe med å gjøre. Noen synes nok jeg overkompenserer litt nå i innspurten, men jeg prøver å være som vanlig, smiler han.

Mange mener han er en levende legende allerede, og sier at det finnes få av hans like. Resultatet av et navnesøk i SSBs navneregister viser at det er helt sant: Det er 3, 2, 1 eller 0 menn som har Svein som eneste fornavn, og Longva som etternavn. Og SSB-statistikken er til å stole på.

Hege Kristin Fosser Pedersen er journalist i Statistisk sentralbyrå, Formidlingsavdelingen ( hege.pedersen@ssb.no ).