Frivillighet-Norge skaper store verdier

Dette er første gangen Statistisk sentralbyrå har laget et satellittregnskap for frivillig sektor. Regnskapet følger FNs anbefalte mal og gjør det mulig å sammenligne frivilligheten i Norge med andre land.

Mest verdiskaping innenfor utdanning og sosialtjenester

Hovedtyngden av verdiskapingen til frivillig sektor i Norge, målt som bruttoprodukt i nasjonalregnskapet, foregår på områdene utdanning og forskning og helse- og sosialtjenester. Virksomheten på disse områdene bidro til nærmere 60 prosent av verdiskapingen i de ideelle organisasjonene, og sysselsatte om lag to tredeler av lønnstakerårsverkene.

Utdanningstjenester og sosiale tjenester, som blant annet omfatter drift av barnehager, bidrar begge med om lag 21 prosent av verdiskapingen i ideelle organisasjoner. Den ideelle og frivillige virksomheten omfatter dessuten ulike organisasjoner i kultur, næringsliv, arbeidsliv og politikk. Også på disse områdene foregår det en betydelig aktivitet, særlig innenfor kultur og idrett. Kulturområdet utgjorde totalt 15 prosent av verdiskapingen, og av dette stod idrettsorganisasjonene for vel halvparten.

Ideell virksomhet større enn mange andre næringer

Verdiskapingen i de ideelle og frivillige organisasjonene er høyere enn i primærnæringene og i hotell- og restaurantvirksomhet. Olje- og gassvirksomheten er svært dominerende i norsk økonomi. Verdiskapingen i de ideelle organisasjonene utgjør derfor en større andel av BNP Fastlands-Norge, om lag 2 prosent.

Offentlige overføringer viktig inntektskilde

De frivillige organisasjonene har ikke som formål å skape økonomisk overskudd, men å tilfredsstille samfunnsmessige behov eller interesser som ikke blir dekket av det offentlige eller av vanlige private bedrifter. Deres viktigste inntektskilder er offentlige overføringer, medlemskontingenter og bidrag fra personer og bedrifter. Overføringene fra stat og kommune utgjorde om lag 25 milliarder kroner, eller 40 prosent av de samlede driftskostnadene, i 2007.

Mye ubetalt arbeid

En undersøkelse fra 2004 viser at det ble uført om lag 113 000 årsverk av personer som arbeidet uten lønn i de ideelle og frivillige organisasjonene. I 2007 var det nærmere 70 000 lønnstakerårsverk i disse organisasjonene. Hvis man antar at den frivillige innsatsen i 2007 holdt seg på samme nivå som i 2004, betyr det at det var 1,6 ubetalte årsverk bak hvert lønnet årsverk.

Størst frivillig sysselsetting innen kultur og fritid

Den største frivilllige sysselsettingen finner vi på området kultur og fritid, der det var mer enn 7 frivillige årsverk bak hvert lønnet årsverk. Det er særlig idrett og diverse sosiale foreninger og lag som har stort bidrag fra frivillige. Den ulønnede sysselsettingen i ulike former for foreningsarbeid innenfor kultur og fritid var om lag 60 000 årsverk i 2004. Sysselsettingen i lokalmiljøvirksomhet, som borettslag og velforeninger, har en beregnet ulønnet sysselsetting på om lag 14 000 årsverk. I ulike tros- og livssynsorganisasjoner ble det utført frivillig arbeid tilsvarende 7 000 årsverk. Det er nesten 3 ganger så mange som i lønnet arbeid i disse organisasjonene.

Verdsetting av ulønnet arbeid

Verdien av det frivillige ulønnede arbeidet inkluderes ikke i BNP. Dersom vi antar at den frivillige sysselsettingen i 2007 er på samme nivå som i 2004 og at det er like høye lønnskostnader knyttet til frivillig innsats som lønnet innsats, innebærer det at bidraget fra de ideelle organisasjonene totalt ville blitt nærmere 4 prosent av BNP. Det er først og fremst kultur og fritid som får høyere verdiskaping når vi også inkluderer det ulønnede arbeidet. Verdiskapingen på dette området er beregnet til 34 milliarder kroner eller nær 40 prosent av samlet verdiskaping i den ideelle og frivillige virksomheten. Også lokalmiljøvirksomhet får vesentlig høyere verdiskaping når vi inkluderer både lønnet og ulønnet arbeid.

Lavere BNP-andel enn andre land

Foreløpig er det bare 9 land som har laget satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner, men flere land har varslet at de planlegger å utvikle et slikt regnskap. Norge er det første landet i Norden som publiserer tall for disse organisasjonene. Blant land som har utarbeidet satellittregnskap, er Canada og New Zealand. BNP-andelen for Norge er lavere enn tilsvarende tall i disse to landene, som begge har andeler rundt 2,5 prosent. Som i Norge er det sosiale tjenester som bidrar mest til verdiskapingen. I New Zealand har man beregnet at dersom ulønnet arbeidsinnsats inkluderes i beregningene, ville bidraget til BNP fra ideell virksomhet økt til 4,9 prosent. I Canada er det ikke gjort beregninger av den frivillige innsatsen.

Et satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner

Satellittregnskapet bygger på tall og begreper fra nasjonalregnskapet, men er spesielt tilrettelagt for å belyse inntekter, utgifter og sysselsetting for virksomheter som driver på en ideell og frivillig basis. Satellittregnskapet for frivillige organisasjoner er nyutviklet, og laget etter retningslinjer som er gitt i FNs ”Handbook on Non-Profit Institutions in the System of National Accounts”, og skal i teorien dekke alle virksomheter som drives uten vinningsformål. De internasjonale retningslinjene bidrar til at tallene blir mest mulig sammenliknbare med tilsvarende beregninger i andre land. Det er likevel viktig å være klar over at land organiserer sine velferdstjenester ulikt. I noen land vil for eksempel sykehusene være en del av offentlig forvaltning, men i andre land kan de være organisert som ideelle virksomheter. Ulik grensedragning mellom offentlig forvaltning og ideell virksomhet vil dermed påvirke tallene.

 

Frivillige organisasjoner inngår som produksjonssektorer i det ordinære nasjonalregnskapet, men er her omgruppert etter en spesiell aktivitetsinndeling (”International Classification of Non-Profit Organisations”). Det er dessuten beregnet tall for ulønnet arbeidsinnsats i de frivillige organisasjonene. Dette er sysselsetting som ikke inngår i nasjonalregnskapet etter dagens retningslinjer. Tallene som presenteres her er fra en undersøkelse i 2004, og er hentet fra en rapport fra Institutt for samfunnsforskning: Frivillig sektor i Norge 1997-2004 (ISF Rapport 2007:010). Resultater fra en ny undersøkelse om frivillig arbeid vil foreligge i løpet av første halvår 2010, og vil bli inkludert i satellittregnskapet på et seinere tidspunkt. Utviklingen av satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner er finansiert av Kulturdepartementet.

Mer informasjon:
Ann Lisbet Brathaug , leder Seksjon for nasjonalregnskap, tlf. 21 09 48 52

Tabeller:

• Tabell 1. Bruttoprodukt i ideelle og frivillige organisasjoner etter aktivitet. 2006-2007. Millioner kroner
• Tabell 2. Produksjon (sum driftskostnader) i ideelle og frivillige organisasjoner etter aktivitet. 2006-2007. Millioner kroner
• Tabell 3. Sysselsatte normalårsverk (betalte årsverk) i ideelle og frivillige organisasjoner etter aktivitet. 2006-2007. Antall årsverk
• Tabell 4. Frivillige årsverk i idelle og frivillige organisasjoner etter aktivitet. 2004. Antall årsverk