God vekst, lav inflasjon og fallende ledighet

Kraftig stimulans fra pengepolitikken har vært den viktigste drivkraften bak den norske konjunkturoppgangen, godt hjulpet av et moderat internasjonalt konjunkturoppsving. Gjennom de tre siste kvartalene av 2003 tilsvarte veksten i sesongjustert BNP for Fastlands-Norge en årlig rate på 3,6 prosent.

Foruten at rentenedsettelsene har bidratt til å øke husholdningenes etterspørsel, bidro de til en svakere krone. Kronesvekkelsen har ennå ikke slått ut i økt konsumprisvekst, men prisveksten ventes å ta seg opp til i underkant av 2 prosent mot slutten av 2004, for så å legge seg nær 2½ prosent i 2006. Pengemarkedsrentene er samtidig ventet å ta seg opp til 2½ i løpet av kommende vinter. Med utsikter til fortsatt moderate inflasjonsimpulser, ventes det at rentene i Norge vil holde seg lave i årene framover.

Lav realrente gir økt konsum i husholdningene

En lav realrente etter skatt vil kunne gi en forholdsvis sterk vekst både i husholdningenes konsum og boliginvesteringer de kommende tre årene, på 4-5 prosent per år. Høy konsumvekst i forhold til inntektsveksten bidrar til at spareraten for husholdningene ventes å falle fra 7,5 prosent i 2003 til 2,2 prosent i 2006. Et så lavt nivå er ikke observert siden konjunkturoppgangen i 1996-97. Husholdningenes nettofinansinvesteringer faller enda sterkere og kan bli negative i 2005 og 2006, men fortsatt betydelig høyere som andel av disponibel inntekt enn nivåene fra slutten av 1980-tallet.

Venter vekst i BNP for fastlands-Norge

Veksten i konsum og boliginvesteringer, sammen med et oppsving i eksporten i 2004 og i bedriftenes investeringer i 2005, antas å gi en vekst i BNP for Fastlands-Norge på henholdsvis 3,6 og 2,8 prosent for 2004 og 2005, godt over trendvekst. For 2006 legges det til grunn at en ny konjunkturavmatning internasjonalt bidrar til å dempe eksportveksten, og at veksten i innenlandsk etterspørsel samtidig avtar noe. Produksjonen i fastlandsøkonomien kommer dermed ned på linje med trendveksten, 2,3 prosent. Veksten de neste årene vil særlig komme innen tjenesteytende næringer. Selv om krona nå har svekket seg, vil industrien fortsatt slite med kostnadsproblemer mot utlandet.

Sysselsettingen noe opp

Etter hvert som oppsvinget i produksjonen varer ved, ventes veksten i sysselsettingen å ta seg opp til om lag 1 prosent, etter nær nullvekst i år. Det bidrar til at arbeidsledigheten faller fra 4,4 prosent i 2004 til henholdsvis 4,0 og 3,8 prosent i 2005 og 2006. Veksten i lønn per normalårsverk ventes å ligge på nær 4 prosent gjennom hele perioden. Det anslås at produksjonsgapet - avviket mellom faktisk nivå og anslått trendnivå på BNP for Fastlands-Norge – om lag vil lukkes i løpet av 2004, slik at norsk økonomi stort sett vil være i en konjunkturnøytral situasjon i 2005 og 2006.