Gradvis økende vekst i fastlandsøkonomien

Sesongjusterte tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en oppgang i bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge på rundt 1 prosent i 3. og 4. kvartal 1999, etter om lag nullvekst i 1. halvår. Flere tegn peker nå i retning av ny vekst, men i 2000 vil de negative impulsene fra investeringene i petroleumsvirksomheten føre til at veksten i BNP Fastlands-Norge likevel blir beskjeden. Økt olje- og gassproduksjon vil bidra til at samlet BNP vil øke mer enn BNP i fastlandsøkonomien. I 2001 venter vi en vekst i fastlandsøkonomien på linje med det historiske gjennomsnittet. Den viktigste årsaken til oppsvinget i fastlandsøkonomien neste år, er at fallet i petroleumsinvesteringene antas å stoppe opp.

Positive internasjonale konjunkturutsikter

Sett med norske øyne er konjunkturutsiktene internasjonalt nå ganske positive. En rekke råvarepriser har økt fra svært lave nivåer i begynnelsen av 1999. Aktivitetsveksten i Europa ser ut til å være på vei oppover, og en rekke av de asiatiske landene som hadde store økonomiske problemer i 1998, synes nå å være gjennom de verste vanskelighetene. Veksten i USA er stadig høyere enn forventet, noe som er positivt på kort sikt, men som også bidrar til å øke sannsynligheten for en fremtidig markert konjunkturnedgang. På denne bakgrunn forventer vi noe høyere inflasjon og nominelle renter internasjonalt enn tidligere antatt. Med god norsk utenriksøkonomi og en gradvis reduksjon i inflasjonsforskjellen til utlandet, venter vi at norske pengemarkedsrenter likevel vil holde seg forholdsvis stabile fremover.

Todeling av økonomien fortsetter

Økt vekst i husholdningenes etterspørsel og i etterspørselen fra utlandet i tiden fremover peker i retning av høyere aktivitetsnivå i fastlandsøkonomien. Men en svak utvikling i investeringene, både i petroleumsvirksomheten og næringslivet for øvrig, vil trekke i motsatt retning. Tendensen til en todeling av økonomien, med svak vekst i deler av industrien og god vekst i en rekke tjenesteytende sektorer, ventes dermed å fortsette. Arbeidsledigheten ventes å øke noe både i 2000 og til neste år, samtidig som det er mangel på arbeidskraft innenfor enkelte delmarkeder. Forskjellig grad av press i ulike deler av arbeidsmarkedet er en betydelig usikkerhetsfaktor i vurderingen av lønnsutviklingen fremover. Lønnsveksten ser ut til å ha blitt redusert med om lag 1,5 prosentpoeng fra 1998 til 1999. Vi anslår nå en tilsvarende reduksjon i veksttakten i 2000.

Konsumprisveksten antas nå å bli 2,4 prosent i 2000, litt høyere enn tidligere anslått. Oppgangen kan i hovedsak føres tilbake til økte importpriser. Ved siste årsskiftet økte dessuten avgiftene mer enn det en inflasjonsjustering skulle tilsi, noe som sammen med en omlegging av konsumprisindeksen til månedlige observasjoner av husleie, bidrar til at prisstigningen vil være høy i begynnelsen av 2000. Mot slutten av året venter vi at prisstigningstakten kan komme ned i knapt 2 prosent.