Gryende konjunkturoppgang

Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg klart opp etter sommeren. Med en vekst i BNP Fastlands-Norge i 3. kvartal som ligger over trendveksten, ser det ut til at norsk økonomi er inne i en konjunkturoppgang. Det er i første rekke utviklingen i innenlandsk etterspørsel som driver utviklingen. Vi legger til grunn en moderat vekst i internasjonal økonomi en stund framover, og i euroområdet antas det at konjunkturoppgangen først kommer i 2013. Vi oppfatter imidlertid usikkerheten om den internasjonale utviklingen som stor, og en svakere utvikling ute kan komme til å dempe eller utsette den videre norske konjunkturoppgangen.

Sprikende utvikling internasjonalt

Etter en markert gjeninnhenting etter finanskrisen, har veksten i USA siste halvår vært moderat. Vi venter at høy gjeld og en svak situasjon i arbeidsmarkedet medfører svak vekst i husholdningenes etterspørsel en tid framover. Dette sammen med antatte finanspolitiske innstramminger bidrar til moderat vekst, men et konjunkturoppsving er ventet i 2012. I enkelte europeiske land har veksten i det siste vært høy, mens den i andre land har vært svak og i noen land har endog aktivitetsnivået falt. Finanspolitisk innstramming står på menyen i mange euroland, og pengemarkedsrentene har økt noe. I tillegg er det enkelte land som sliter med store statsfinansielle utfordringer. Dette taler for en svak utvikling i euroområdet en god stund framover. I Kina og en del andre land utenfor OECD er veksten og utsiktene framover langt lysere. Samlet sett regner vi med at veksten i norske eksportmarkeder vil bli relativt lav i de neste årene, men med et oppsving i 2013.

Moderat eksportvekst

Norske eksportørers vridning mot markeder med sterk vekst bidrar til å trekke eksportvekst opp, mens svekket norsk kostnadsmessig konkurranseevne virker dempende. Eksporten av tradisjonelle varer ventes å øke årlig med 3-4 prosent i årene som kommer. Gjeninnhentingseffekter etter det kraftige eksportfallet i forbindelse med finanskrisen har bidratt til at denne eksporten ligger an til å øke med nær 6 prosent i år.

Økte boligpriser gir høyere investeringer

Det markerte fallet i boligprisene gjennom andre halvår 2008 ble raskt reversert gjennom fjoråret, og vi regner med at prisveksten blir 8,6 prosent som årsgjennomsnitt i år. Framover regner vi med at prisveksten blir mer moderat. Høy befolkningsvekst, høy realinntektsvekst og samtidig relativt lave renter, bidrar til at boligprisveksten likevel kan bli opp mot 5 prosent i de neste to årene, og enda noe høyere i 2013. Etter nesten tre år med fall, var det en viss økning i boliginvesteringene gjennom årets tre første kvartaler. Vi venter at veksten vil ta seg ytterligere opp i tiden som kommer.

Økt konsum framover

Etter at spesielle forhold knyttet til skatteinnbetalinger, temperatur og vulkansk aktivitet bidro til at husholdningenes konsum falt i 2. kvartal i år, var det en økning i 3. kvartal på godt over 5 prosent regnet som årlig rate. Økt boligformue, lav rente og høy realinntektsvekst antas å bidra til relativ høy konsumvekst i tiden framover, men litt lavere enn i forrige kvartal. Konsumet antas å øke noe mer enn inntektene, slik at husholdningenes sparing reduseres noe gjennom prognoseperioden.

Økte næringsinvesteringer

Etter to år med nedgang var det en klar økning i fastlandsnæringenes investeringer i 2. kvartal. Til tross for at de falt litt tilbake i 3. kvartal, regner vi med at bunnen er passert og at de vil fortsette å øke. Investeringene i petroleumsvirksomheten ligger an til å bli klart lavere i år enn i fjor. Vi regner imidlertid med at det vil bli en klar vekst de neste årene.

Svakt økende arbeidsledighet

Etter ett år med stillstand var det ifølge KNR en liten økning i sysselsettingen fra 2. til 3. kvartal. Vi regner med at konjunkturoppgangen gradvis vil slå ut i høyere vekst i sysselsettingen. Vi tror imidlertid også at arbeidsstyrken vil øke. Dermed kan arbeidsledigheten, etter å ha ligget svært stabilt så langt i 2010, komme til å øke litt til 3,7 prosent av arbeidsstyrken i 2011. Deretter vil ledigheten falle og i 2013 antar vi at arbeidsledighetsraten vil være kommet ned i 3,2 prosent.

Lavere lønns- og prisvekst

I år og de neste to årene anslås årslønnsveksten til rundt 3,5 prosent, mot 4,2 prosent i fjor. Konsumprisveksten ligger an til å bli 2,4 prosent i år, og komme ned i 1,4 prosent neste år. En reallønnsvekst rundt 1 prosent i år kan dermed bli doblet til neste år. Pris- og lønnsveksten ventes deretter å ta seg noe opp, mens reallønnsveksten kan bli om lag uforandret.

Strammere finanspolitikk

Vekstimpulsene fra finanspolitikken reduseres fra i år til i neste år. I tråd med at veksten i den private delen av økonomien øker, ventes politikkimpulsene å bli ytterligere redusert de neste årene. Vi regner med at budsjettunderskuddet i 2012 kommer ned på handlingsregelens 4-prosentbane, eller noe lavere.

Tilbake til normalt rentenivå i 2013

Styringsrenta ble sist satt opp i mai og var da 0,75 prosentpoeng høyere enn bunnivået i fjor sommer. Tremåneders pengemarkedsrente har i den senere tiden ligget rundt 2,5 prosent. Utsikter til en moderat norsk konjunkturoppgang, selv med et svært lavt rentenivå internasjonalt og lav norsk inflasjon, peker i retning av en viss økning i rentene framover. Vi tror imidlertid at styringsrentene ikke vil bli endret før i juni 2011, og da med 0,25 prosentpoeng. Deretter ser vi for oss ytterligere to renteøkninger av samme størrelse til neste år. En gradvis økning videre bringer pengemarkedsrenta opp i 5 prosent ved utgangen av 2013.