Helse- og omsorgstjenester i nasjonalregnskapet under koronakrisen

Koronapandemien utløste en skarp nedgang i økonomisk aktivitet våren 2020, spesielt i tjenestenæringene. Fall i aktiviteten i helse- og omsorg bidro til nedgangen. Dette området består i hovedsak av sykehustjenester, primærhelse-tjenester, tannlege- og fysioterapitjenester o.l., pleie og omsorgstjenester for eldre og funksjonshemmede i tillegg til barnehagetjenester. Normalt endrer aktiviteten seg lite fra kvartal til kvartal for disse næringene, og før pandemien brøt ut sto bruttoproduktet helse og omsorg for nærmere 12 prosent av Fastlands-BNP. Bruttoproduktet i helse- og omsorgsnæringene falt med om lag fire prosent i 1. kvartal og knappe åtte prosent i 2. kvartal målt fra kvartalet før. Det betyr at helse om omsorg i 1. kvartal trakk ned BNP for Fastlands-Norge med 0,5 prosentpoeng og i 2. kvartal med 0,9 prosentpoeng. Helse og omsorg var ett av tjenesteområdene som ble først rammet av koronatiltakene, og nedgangen i 1. kvartal bidro med vel en femdel av det samlede fallet i fastlands-Norge. I 2. kvartal var derimot flere andre områder sterkt påvirket og samlet nedgang større slik at helse og omsorg bidro klart mindre (14 prosent – en sjudel). Når tilgangen på tjenester avtar, vil det føre til tilsvarende nedgang i anvendelsen av tjenestene, dvs. i denne sammenheng offentlig konsum og konsum i husholdningene.

De statlig eide helseforetakene utgjør om lag 40 prosent av alt tilbudet av helsetjenester i Norge. Koronapandemien har ført til økt aktivitet for deler av helsenæringen, men for andre deler er aktiviteten blitt kraftig redusert. Konsultasjoner og operasjoner er blitt utsatt grunnet hensynet til smittevern og fordi helsepersonell har blitt satt i karantene. I tillegg har personer selv valgt å ikke møte opp for å ikke belaste helsevesenet eller av frykt for smitte. Utviklingen til helseforetakene forklarer om lag 40 prosent av nedgangen på åtte prosent i bruttoprodukt for helse og omsorgstjenester fra 1. til 2. kvartal. Private helsetjenester som tannlege, kiropraktor og fysioterapeut opplevde også kraftig redusert aktiviteten i mars og april. I april var aktiviteten hos tannlegene eksempelvis kun 40 prosent av nivået samme måned året før.

Omsorgsnæringen har også bidratt til å trekke ned BNP i mars og april. Dette skyldes barnehagene, som var stengt i perioden 13. mars til 20. april. Nedgangen i barnehageaktiviteten forklarer om lag 40 prosent av nedgangen i bruttoproduktet for helse- og omsorgstjenester samlet for 2. kvartal sammenlignet med kvartalet før.

Det meste av helse- og omsorgsnæringene tilbys av offentlig forvaltning. Siden tjenestene i hovedsak er gratis for konsumentene må dermed produksjonen beregnes fra kostnadssiden. Til månedlig og kvartalsvis nasjonalregnskap anslås normalt volumveksten ved hjelp av utviklingen i sysselsettingen rapportert til a-ordningen. Siden offentlig ansatte ikke ble permittert, falt grunnlaget for å benytte sysselsettingsutviklingen sammen og man valgte å hente inn ny informasjon som er mer direkte relatert til produksjonen av de ulike tjenestene. Dette er informasjon som i stor grad sammenfaller med metodene som benyttes i det årlige nasjonal¬regnskapet for å beregne volumvekst for disse tjenestene.