Helseregnskap og internasjonal sammenlignbarhet

OECD utarbeidet internasjonale retningslinjer for helseregnskap i 2000, kalt A System of Health Accounts (OECD 2000). En viktig del av helseregnskapet er å beskrive hvilke helsetjenester som ytes, og hva tjenestene koster samfunnet og den enkelte i form av finansiering. Hensikten er å gi politikere, forskere og andre brukergrupper best mulig sammenlignbare data over tid, samt at dataene blir best mulig sammenlignbare mellom land uavhengig av hvordan organisering av helsetjenestene er i landene.

Alle tall for helseutgifter som rapporteres til OECD, er basert på helseregnskapet til SSB. Helseregnskapet ble etablert i 2004-2005 og følger OECDs retningslinjer. SSB har i dag tall for helseutgifter tilbake til 1997 som er sammenlignbare med tall for andre land som har etablert helseregnskap som følger OECDs retningslinjer. Helseregnskapet bygger på tall fra nasjonalregnskapet som er konsistente og avstemte med statsregnskapet, kommuneregnskapene og regnskapene fra helseforetakene.

Hva omfatter helseutgiftene?

Utgiftene til helseformål omfatter alle utgifter, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester med videre. Utgiftene kan finansieres både av offentlige og private kilder, inklusive husholdninger. Som helseutgifter regnes eksempelvis husholdningenes kjøp av briller og ortopedisk utstyr, legemidler, tannhelsetjenester, legetjenester, forbruk av fysioterapi og andre helsetjenester, folketrygdens refusjoner i forbindelse med bruk av helsetjenester samt det offentliges utgifter (netto) til drift av sykehus og primærhelsetjenesten med videre. Også offentlige utgifter til helseforebyggende tiltak og administrasjon av helsetjenester er inkludert. Likeledes inkluderes utgifter til drift av private sykehus med videre utover det som dekkes over offentlige budsjetter.

I tillegg omfatter helseutgiftene deler av utgiftene til pleie- og omsorgsformål. Ifølge de internasjonale retningslinjene gjelder dette den delen av pleie- og omsorgsutgiftene som kan spesifiseres som helserelaterte. Det betyr at omsorgstjenester, som for eksempel praktisk bistand til eldre og funksjonshemmede, ikke regnes som helseutgifter. Også deler av rusmiddelomsorgen, i den grad den er helserelatert, blir ført opp som helseutgift.

Hva viser tallene?

I 2009 utgjorde helseutgiftene 9,6 prosent av Norges BNP, som er på nivå med gjennomsnittet for alle OECD-land. I Danmark utgjorde helseutgiftene 11,5 prosent av BNP, mens Sverige hadde en andel på 10,0 prosent. Oljeøkonomien gjør Norge til et ”rikt” land. Velger man å se på helseutgiftene som andel av Fastlands-Norge, utgjorde helseutgiftene 12,4 prosent av BNP i 2009.

Regner man helseutgiftene per innbygger og justerer for pris og valutakurser (kjøpekraftskorrigerer), viser tallene at Norge i 2009 hadde de nest høyeste helseutgiftene per innbygger med i overkant av 5 300 US$. Dette var lavere enn i USA som hadde nærmere 8 000 US$ per innbygger, men litt høyere enn i for eksempel Sveits og Nederland. Til sammenligning var helseutgiftene per innbygger i henholdsvis Danmark og Sverige på vel 4 300 US$ og 3 700 US$.

84 prosent offentlig finansiert

I Norge er 84 prosent av de totale helseutgiftene finansiert over offentlige budsjetter. Dette er som i Danmark, mens det offentlig finansierer 81 prosent i Sverige. I USA utgjør den offentlige finansieringsandelen bare 48 prosent.

Helsetjenestene i Norge er som nevnt i all hovedsak offentlig finansiert, med noen unntak. Det gjelder legetjenester, som omfatter tjenester fra allmennleger, tannleger, spesialister, fysioterapeuter og kiropraktorer, hvor husholdningene finansierer om lag 35 prosent i form av egenandeler. De finansierer en enda større andel av utgiftene til legemidler, med nær 45 prosent, mens 10 prosent av sykehjem og hjemmesykepleie dekkes av husholdningene.

Tallene viser også at 32 prosent av helseutgiftene i Norge går til sykehustjenester, mens utgiftene til langtidspleie (sykehjem og hjemmesykepleie) utgjør 27 prosent. Til sammenligning utgjør sykehustjenester 29 prosent og langtidspleie 25 prosent av helseutgiftene i Danmark.

 

SSB svarer påstander i media

I media er det blitt fremmet påstander om SSBs rapportering av helseutgifter til OECD. Les svarene fra SSB " Ikke talljuks fra SSB " 10. mars 2012 og " Norges helseutgifter på OECD-snittet " 17. mars 2012.