Helseutgifter utgjorde vel 10 prosent av BNP

Justert for lønns- og prisvekst økte helseutgiftene per innbygger med 1,6 prosent fra 2015 til 2016. Denne veksten er sterkere enn tilsvarende vekst de foregående årene. I gjennomsnitt økte helseutgiftene per innbygger justert for lønns- og prisvekst med 1,2 prosent per år fra 2013 til 2016.

Norges helseutgifter som andel av BNP har økt

Hvor stor del av de tilgjengelige ressursene som brukes på helse, varierer mye mellom land. For å sammenligne dette er det vanlig å se på de ulike lands helseutgifter som andel av BNP. I 2016 utgjorde helseutgiftene i Norge 10,5 prosent av BNP, mot 10,0 prosent i 2015. De siste tilgjengelige tallene fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) viser at gjennomsnittlige helseutgifter som andel av BNP i OECD-landene var på 9,0 prosent i 2015. Her er det store variasjoner mellom landene. USA har en andel på 16,9 prosent, mens Tyrkias andel er på relativt lave 5,2 prosent.

Helseutgifter som andel av BNP for de nordiske landene varierte fra 8,8 prosent for Island til 11,1 prosent for Sverige i 2015. Gitt at disse andelene ikke endrer seg mye i 2016, er Norges helseutgifter som andel av BNP på nivå med de andre nordiske landene både i 2015 og 2016.

Norges helseutgifter som andel av BNP har vært økende de siste årene. I 2013 og 2014 var andelen på henholdsvis 8,9 og 9,4 prosent. Denne økningen må sees i sammenheng med den generelle økonomiske utviklingen. Som en følge av fallet i petroleumsprisene har nivået på BNP sunket, både i 2015 og i 2016. Når helseutgiftene samtidig vokser, øker helseutgiftenes andel av BNP relativt kraftig. For å fjerne slike effekter kan man se på helseutgifter som andel av BNP Fastlands-Norge. Også denne andelen har økt, men økningen er noe mer moderat. I 2016 var andelen på 12,0 prosent, mot 11,9 prosent i 2015 og 11,6 prosent i 2014.

Fortsatt store utgifter til medisinsk behandling og rehabilitering

Anslagene viser at medisinsk behandling og rehabilitering utgjorde 50 prosent av de totale helseutgiftene i 2016. Medisinsk behandling omfatter behandling på sykehus, legetjenester, tannlegetjenester med mer. Heldøgnsopphold på sykehus utgjorde alene om lag 26 prosent av de totale helseutgiftene i Norge. Samtlige land i OECD bruker størstedelen av helseutgiftene sine på disse tjenestetypene. I 2014 utgjorde medisinsk behandling og rehabilitering i gjennomsnitt 55,5 prosent av helseutgiftene i OECD-landene.

Norge bruker også mye penger på helserelaterte pleie- og omsorgstjenester. Disse utgiftene består hovedsakelig av sykehjemstjenester og hjemmesykepleie og utgjorde om lag 90,8 milliarder kroner, tilsvarende 28 prosent av Norges totale helseutgifter i 2016. Norges andel pleie- og omsorgstjenester er på nivå med andelen i Nederland og de andre nordiske landene, men klart over gjennomsnittet i OECD. Norge har også utgifter til pleie- og omsorgstjenester som ikke anses som helserelaterte. Disse omfatter utgifter til blant annet aldershjem, dagsenter og praktisk bistand i hjemmet og utgjorde om lag 20 milliarder kroner i 2016. Det er viktig å være klar over at disse utgiftene ikke inngår i Norges totale helseutgifter på 326 milliarder kroner i 2016.

Når det gjelder andelen av helseutgiftene som går til legemidler og medisinsk utstyr, ligger Norge godt under gjennomsnittet i OECD. Denne kategorien helsetjenester inkluderer bare legemidler som kjøpes over disk, og utgjorde 10,9 prosent av helseutgiftene i Norge, mot et gjennomsnitt på om lag 20 prosent i OECD og EU. Resten av helseutgiftene går med til støttetjenester, forbyggende arbeid og helseadministrasjon.

Det offentlige finansierer det meste av helsetjenestene

Hvor mye av helseutgiftene som finansieres av det offentlige, varierer mellom land. I Norge har rundt 85 prosent av helseutgiftene blitt finansiert av det offentlige de siste årene. Anslag for 2016 viser at andelen var 85,2 prosent, tilsvarende 277 milliarder kroner. Den offentlige finansieringsandelen er over snittet i EU-landene, som i 2014 var 79 prosent, og langt over snittet i OECD-landene, som var 72,9 prosent i 2015. Alle de nordiske landene har en relativt stor offentlig finansieringsandel, med Norge og Danmark på topp.

Andelen av utgiftene som er finansiert av det offentlige, varier mellom de ulike helsetjenestene. For eksempel betaler husholdningene 70 prosent av tannlegetjenestene. Andre tjenester er derimot nesten fullt ut finansiert av det offentlige, som heldøgnsopphold på sykehus. Også helserelaterte pleie- og omsorgstjenester betales i stor grad av det offentlige. I 2016 dekket det offentlige over 90 prosent av utgiftene til disse tjenestene.

Betydelige investeringer til helseformål

Anslag for investeringer til helseformål viser at disse utgjorde om lag 20 milliarder kroner i 2016. I 2015 og 2014 var investeringene henholdsvis 19 og 21 milliarder kroner. Flere store prosjekter, spesielt i Helse Nord, er med på å forklare investeringstallene. Her bygges det nytt sykehus i Kirkenes, ny A-fløy ved Universitetssykehuset Nord-Norge og et nytt PET-senter (Positronemisjonstomografi) i Tromsø. Det foregår også utbygging ved sykehuset i Bodø.

Investeringene på 20 milliarder kroner inkluderer fire milliarder kroner investert i forskning og utvikling. Dette består hovedsakelig av lønn og andre kostnader som går med til å drive med forskning og utvikling på sykehusene.